KONTORFELLESSKAP: Uansett hvor digitale vi blir med et liv i skyen, hvor vi befinner oss på digitale flater døgnet rundt, er vi sosiale individer, hvor de fleste av oss trives med å jobbe sammen med andre likesinnede, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Coworking: Nytt liv på gjengrodde stier

Det er ikke utenkelig at gründeren, innovatøren og samfunnsbyggeren August hos Knut Hamsun ville ha jublet over steder som Flow Coworkning i Tromsø, Stiim i Alta, Hermetikken i Vadsø, KUPA i Harstad og gründerkollektivet Tivoli North i Kirkenes. Der August utbygget Pollen med ny næring og visjonære ideer, skapes nå nye produkter og tjenester fra en rekke coworkingsteder i Nord-Norge og Finnmark.

Vi er flokkdyr som søker varme og fellesskap. Derfor er hypotesen at coworkingsteder i ulike fasonger fremover vil bli stadig viktigere bidrag for verdiskapingen, etablering av arbeidsplasser og steds -og attraksjonsutvikling.

For skriften på veggen er klar: Med en eksplosiv vekst i antall gründere, frilansere og småbedrifter i Norge og hele Den vestlige verden, vil behovet for steder hvor man kan jobbe sammen, dele og lære med all sannsynlighet vokse i årene som kommer – også i Norges nordligste landsdeler. Coworking er nå en av de sterkeste og raskest voksende trendene internasjonalt hvor målgruppene er mikrobedrifter, frilansere, oppstartbedrifter og fjernarbeidere. Det antas at innen 2020 vil 40 % av den globale arbeidsstyrken bestå av freelancere, selvstendig næringsdrivende, enkeltmannsforetak og vikarer. Eksempelvis driver kjeden WeWork 253 lokasjoner i 22 land og International Workplace Group (IWG) enda flere; 3300 steder i 1000 byer i 110 land. Mye tyder på at coworking som er i ferd med å disrupte (dramatisk forandre) eiendomsbransjen (Kapital 5/2017).

Med støtte fra Kulturnæringsstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge, som helt siden starten har vært en helt avgjørende støttespiller for utviklingen ev disse næringene i nord, har Kunnskapsverket – nasjonalt senter for kulturelle næringer - nå ferdigstilt del 2 av denne kartleggingen. Her har vi sett nærmere på de nevnte coworking-miljøene i Nord-Norge. Ett av de mest interessante funnene gjorde vi hos Hermetikken i Vadsø. De har gjort det som i utgangspunktet er en ulempe – lange avstander – til en fordel, og blitt veldig gode både å treffes fysisk og omgås digitalt. Dette har Hermetikken håndtert så bra at mange nå vil lære av dem.

Det er i nord det skjer!

Ingen coworkingsteder er like, de vil alltid være preget av sine medlemmer, partnere og omgivelser. Coworking-kartet i Nord-Norge og Finnmark, så vel som i resten av landet, er preget av mangfold og ulike modeller. Men det er allikevel mer som forener enn som skiller. I så måte er samarbeidet i nettverket – Go North – et forbilde for resten av landet!

Denne utviklingen handler om summen av tre forhold: Et fysisk miljø, et strategisk sammensatt fellesskap med sosial kontrakt om å dele, samt bevisst tilrettelegging for samarbeid. Del 1 av rapporten Bedre sammen – Samlokaliseringer som virkemiddel for utvikling av kulturelle næringer (Østlandsforsking/Kunnskapsverket 2016), viser at det nå er godt over 50 slike lokasjoner over hele Norge.

For uansett hvor digitale vi blir med et liv i skyen, hvor vi befinner oss på digitale flater døgnet rundt, er vi sosiale individer, hvor de fleste av oss trives med å jobbe sammen med andre likesinnede. Vi er flokkdyr som søker varme og fellesskap. Derfor er hypotesen at coworkingsteder i ulike fasonger fremover vil bli stadig viktigere bidrag for verdiskapingen, etablering av arbeidsplasser og steds -og attraksjonsutvikling.  Fra vår egen og andres forskning vet nå endel om hvilke effekter coworking har. Noen av disse er: 

  • Bedre tilflyt av konkrete oppdrag, samarbeidsprosjekt, utvikling av kompetanse og økt inntjening.
  • Riktig rekruttering av nye bedrifter og leietakere er en viktige strategisk prosess
  • God tilrettelegging – kall det gjerne kuratering – er avgjørende for et maksimalt samarbeid for alle parter
  • Vi har foreløpig ingen samlet kunnskap om effekten av coworking som redskap for næringsutvikling og impact for lokalsamfunn, men vi vet fra enkeltstudier at det finner sted mange former for samarbeid med FoU-miljø, næringsliv, innovasjonssystemet og organisasjoner

Dette stemmer overens med utenlandske funn. I en kartlegging av et utvalg coworkingmiljøer i Europa gjort av bransjemagasinet Deskmag, viser det seg at 84 % rapporterer at de er mer motivert og dedikert i coworking setting/miljø, 67% har erfart økt profesjonell suksess, 82% har utvidet sitt profesjonelle nettverk, 69% opplyser at de har lært nye ferdigheter og 68% har styrket og videreutviklet sin fagkunnskap.

Flere gründere er en ønsket utvikling også her til lands. Vi må skape nye næringer og nye arbeidsplasser som monner. Bare i Tromsø har næringsforeningen et mål om 2000 nye arbeidsplasser innen 2020, til det trengs det gründere. Påfallende mange av disse gründerne – både i Norge og Europa - arbeider innenfor kulturelle og kreative næringer, som nå er et satsingsområde så vel i Norge som i EU. I Norge har både kommuner, fylkeskommuner, regionråd, Innovasjon Norge og Kulturrådet, men i nord også i aller høyeste grad Kulturnæringsstiftelsen, vært med å støtte coworkingetableringer (og noen steder drift), hvor målet er å skape ny næring, nye arbeidsplasser og inntekter.

OM vi har rett i hypotesen om at slike organiseringer fremover vil bli stadig viktigere bidrag for verdiskapingen, steds -og attraksjonsutvikling, sosialisering av urbane arenaer, felles møteplasser for sosial integrering i tillegg til at de fungerer som rugefabrikker for ny næring, bør mer av de offentlige virkemidlene gå til å utvikle slike felles arbeidsplasser.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse