Annonse
Statsminister Einar Gerhardsen i sitt nye kontor i Regjeringsbygningen i Oslo i februar 1959. (Foto. Leif Ørnelund / Oslo Museum)

Da Gerhardsen talte i Sameradioen

17. mai 1958 talte Einar Gerhardsen i Sameradioen, og det var en sensasjon.

Han talte dermed også mot de Ap-politikerne som var harde motstandere av samisk kulturreisning og rettighetskamp.

75 år etter Den annen verdenskrig kunne vi kanskje forvente at samenes rett til land og vann var anerkjent, men slik er det slett ikke. Da krigens virkninger gikk opp for sentralmyndighetene, fattet noen at det ikke bare gjaldt fysiske skader. Men få samer hadde psykisk mot og styrke til å vende seg til eliten i Oslo.

Lærer Per Fokstad (1890-1973) fra Tana var en av dem. I månedsskiftet mai-juni 1953 skreiv han et langt brev til Einar Gerhardsen (1897-1987) som da satt på Stortinget. De to hadde møttes på et kretsmøte i Vardø. Fokstad som også hadde studert filosofi, framfor alt den franske intuisjonsfilosofen Henri Bergson (1859-1941), viste alt på 1920-tallet at han turde gå foran. Han ble beskyldt for å være «tullat» da han talte for høyere samisk utdanning. Fokstads poetiske og filosofiske brev gjorde inntrykk på stortingsrepresentanten. Da Samekomitéen ble opprettet i 1956, var Gerhardsen sterkt medansvarlig.

Opprettelsen av Samekomitéen ble slett ikke møtt med stor begeistring. Til alt hell hadde Finnmark en uredd og kunnskapsrik samisk representant fra Ap på Stortinget fra 1957 til 1969, Harald Samuelsberg (1911-1986) fra Loppa. Han bidro sterkt til at det ble fart i komitéarbeidet. I 1959 la komitéen fram si innstilling.

17. mai 1958 holdt Einar Garhardsen en tale, i Sameradioen. I nord-norsk presse var dette en sensasjon. Slett ikke alle – da som nå – var begeistret. Gerhardsen sa f.eks.:

«Folkestyret i vårt land hviler ikke bare på vår grunnlov av 17. mai 1814. Den hviler også på menneskerettighetene slik de er utformet av De forente nasjoner for 10 år siden. Det er rettigheter for det enkelte menneske og det er rettigheter for de enkelte grupper og de enkelte befolkningslag i nasjonen. Norge har godkjent disse menneskerettigheter og de har sin fulle gyldighet også for samene i vårt land».

Gerhardsens tale var selvsagt til stor inspirasjon for samer. Han talte dermed også mot de Ap-politikerne som var harde motstandere av samisk kulturreisning og rettighetskamp. Av Samekomitéens dokument 1959 går det fram at de norske og samiske folkegrupper må respektere «hverandres egenart, samtidig som den indre solidariteten blir bevart». Ordfører Hans Rønbeck i Karasjok ble ikke skremt av Gerhardsen; 9. april 1960 slapp 89 inn på samfunnshuset. Mot to stemmer vedtok de:

«Vi føler oss ett med landets øvrige befolkning, og vi har hverken bedt om eller ønsker særrettigheter eller særforpliktelser i forhold til de øvrige innvånerne i Norge».

Karasjokfolket varslet kamp:

«Vi vil derfor med alle midler motsette oss ethvert tiltak som har til formål å bevare den samiske befolkning i et eget organisert samfunn i Indre Finnmark».

Norge hadde kritisert Sør-Afrikes apartheid-politikk, og  utenriksminister Eric Louw ble kjent med vedtaket. Han spratt opp på talestolen i FNs generalforsamling:

  • Norge har selv svin på skogen.  

Samekomitéens innstilling dreide seg om styrking av samenes kulturelle og økonomiske situasjon; språkopplæring, rådgivende organer i samiske spørsmål, samiske radiosendinger, bedre rettsordning og ikke minst styrking av primærnæringene. Det gjaldt slett ikke bare reindrift, komitéen tok også for seg sjøsamenes mangel på rettsikkerhet. På denne tida var rovfiske på fjordene i full gang, ikke minst etter mussa, den vesle silda som betød så mye for andre fiskeslag, særlig kysttorsken.

Så har det på ny blusset opp debatt om symbolsaker knyttet til samisk kultur. Mange vil ha lagt merke til den s.k. Joika-striden. Ansatte ved UiT har røket i tottene på hverandre på en måte som kan minne om strid mellom de skriftlærde på Jesu tid. Hadde det ikke vært bedre om flere av våre akademikere - statens intellektuelle - tok til å analysere fiskeripolitikken? Kvotemeldinga er møtt med ramsalt kritikk også fra Riksrevisjonen. Regjeringspartiene støttet av FrP har feid alt til side. Samekomitéens innstilling skapte forventning blant sjøsamene. Rovfiske med store havgående båter var nå i gang med aktive redskaper som not og etter hvert også snurrevad, et trålliknende redskap. Sjøsamer, kvener og nordmenn som driftet på fjordene, ble tilskuere til ødeleggelse av eget livsgrunnlag.

Verken fiskeriminister Magnus Andersen (Ap), regjeringa eller Stortinget brydde seg om Samekomitéens påtale. Stortinget behandla meldinga i 1963, men overfisket på fjordene bare fortsatte. På det kulturelle området, ble det gjort små framskritt. I 1967 kunne skolene sette i gang med samiskundervisning (Kilde: Dr. phil. Steinar Pedersen).

 Samekomitéens innstilling har fortsatt aktualitet. Det gjelder mer enn fordeling av kvoter og redskapsbruk. Nå er det  oppdrettsnæringa som nærmest hensynsløst kan oppta fjorder, skade fiskefelt og fortrenge sjøsamer og andre kystfiskere.

Av Per Lars Tonstads bok, «Ole Henrik Magga. Kamp og kompromiss» (Pax forlag 2020) går det fram at hovedpersonen hadde forventet et oppgjør med politikken overfor sjøsamene med NOU 2008:5 «Retten til fiske i havet utenfor Finnmark». 2. oktober 2009 ble innstillinga lagt til side, og Magga sier: «Det var en svart dag for sjøsamene og et svik fra myndighetenes side.»

Stortinget satte i 2018 ned Sannhets- og forsoningskommisjonen som «skal legge grunnlaget for fortsatt forsoning mellom samer, kvener/norskfinner og majoritetsbefolkningen» (leder Dagfinn Høybråten, Nordlys 9/5-2020). Ved oppnevnelsen heter det at kommisjonen er «bestående av 12 fagpersoner innen fagfelt som er særlig relevante». Hvem representerer den sjøsamiske kompetansen? Det er påfallende at nesten alle i kommisjonen kommer fra akademia.

Vi nærmer oss 17. mai. Er det noen i Arbeiderpartiet som vil følge opp Einar Gerhardsens tale for 62 år siden?   

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse