I OSLO I 2005: Tidligere fredsprisvinner Dalai Lama gjester Nobels fredssenter i Oslo. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX

Dagen derpå

Dalai Lama er i Norge i dag.

I år blir markeringen av 8. mai ekstra klein.

Møtet med fredsprisvinner Dalai Lama 7. mai falt i fisk, bokstavelig talt. Nei, de hadde vel ikke tid til å møte ham, de politiske representantene for fredsnasjonen Norge. De var opptatt med å skrive på 8. mai talene til dagen derpå, dagen Stortinget har bestemt at vi skal markere de som har kjempet for frigjøring og fred. 

8. mai ble vedtatt som offisiell flaggdag i 1962, og var dagen man feiret frigjøringen fra tysk okkupasjon. Dagen har hatt en trang plass mellom 1. mai og 17. mai, men den har hatt en klar betydning i den kollektive bevisstheten som fredens dag. I desember 2010 fikk 8. mai nytt innhold. Da vedtok Stortinget at datoen fra og med 2011 også skulle brukes til å markere norske krigsveteraner. Offisielle seremonier over hele landet feirer nå innsatsen til alle norske veteraner, fra andre verdenskrig så vel som fra senere internasjonale operasjoner.

Argumentene for et slikt vedtak var at 8. mai begynte å miste sin betydning, særlig for nyere generasjoner, og trengte en ny giv. Samtidig var det behov for å gi de mange menn og kvinner som har vært i norsk tjeneste en offentlig anerkjennelse for innsatsen. Ved å gjøre dagen til en veterandag ville man binde generasjonene sammen og involvere hele samfunnet i en nasjonal markering av frigjøring og fred.

Om noen generasjoner ville kanskje 8. mai falmet som offentlig dag, og kanskje ville den med tiden kommet ned av flaggstanga og inn i historiebøkene, men ennå har dagen stor betydning for veldig mange og reaksjonene på vedtaket i 2010 var sterke. Selv om freden i 1945 på ingen måte ble vunnet på fredelig vis, er det mange som opplever det nye meningsinnholdet for 8. mai som en uheldig sammenblanding av krig og fred. Uten å underslå innsatsen norske soldater har stått for, settes det spørsmålstegn ved myndighetenes beveggrunner for avgjørelsen. Problemet i denne sammenhengen bunner i at 8. mai er forankret i en spesifikk historisk kontekst og de kollektive minnene om da man igjen fikk fred etter 5 år med krig og tysk okkupasjon. Mange motstandere av den nye veterandagen ber først og fremst om at man finner en annen dato for denne markeringen.

Fredsnasjonen Norge

Det nye innholdet i 8. mai markeringen inngår i en større sammenheng som handler om utviklingen av norsk utenrikspolitisk profil. Etter den kalde krigens slutt opphørte den tydelige geopolitiske todelingen av verden, og Norge benyttet sjansen til å profilere seg i det nye internasjonale landskapet. Man hadde allerede en tradisjon for å tenke på Norge som spesielt fredelig, som en brobygger og fredsmekler, med Nansens innsats, utdelingen av Nobels fredspris, og bistands- og engasjementspolitikken som pilarer. Oslo-kanalen som resulterte i fredsavtalen mellom Israel og PLO i 1993 gav startskuddet for det som ble hetende Den norske modellen, som kan defineres som fredsarbeid ledsaget av bistand, der samarbeid mellom statlige myndigheter og frivillige organisasjoner står sentralt, og det var særlig dette samarbeidet som framstilles som ”typisk norsk”. Med Bondevik-regjeringen ble visjonen videreutviklet, og ved årtusenskiftet ble Norge lansert som et fyrtårn, en fredsnasjon og en humanitær stormakt.

Paradoksalt nok har den samme retorikken også dannet grunnlaget for en langt mer krigersk utenrikspolitikk. Vi har sendt kvinner og menn i krigen for å sikre stabilitet, fred, demokrati og menneskerettigheter. Bidragene til slike internasjonale operasjoner har etterhvert blitt ganske mange: Libanon, Somalia, Irak, Kosovo, Afghanistan, Libya. Riktignok har de vært ulike operasjoner, gjennomført på ulikt grunnlag, men retorikken for å legitimere dem har hatt noen klare fellestrekk knyttet til forsvar av både egen og andres frihet og fred.

Dagen derpå

Noen ganger blir det imidlertid påtrengende tydelig hvordan retorikk kolliderer med realpolitikk, og i år blir markeringen av 8. mai ekstra klein. Taler på slike dager kan være svulstige nok i utgangspunktet, men hvordan skal vi orke å høre våre politiske representanters store ord om Norge og nordmenns kamp for frigjøring og fred – dagen etter at de selvsamme representantene nekter å ta imot en av verdens mest kjente fredelige forkjempere for nettopp dette. Er det noe som vil ytterligere skade forholdet til Kina, så må det vel nettopp være å miste ansikt ved slik æreløs opptreden. Ekkoet av latteren fra Beijing overdøves kun av den øredøvende hulheten i dagens 8. mai taler.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse