Annonse
KRITISK TIL NORDLYS: Avisa Nordlys har valgt å ignorere nye og viktige opplysninger i klagesaken vedrørende et nei til utbyggingen av Arctic Center, Jorunn Thørring..

Den dagen Mona kom hjem til vaskemaskinen

Den dagen Mona i Balsfjord kom hjem til vaskemaskinen sin, var den dagen da Nordlys - i mine øyne - mistet troverdigheten som en grundig og viktig aktør i norsk medieverdenen.

For faktisk foregikk det saker av større betydning i byen enn Monas klesvask – som var hovedoppslaget på nettsida i Nordlys.

Man ble vitne til en avis som ikke evner, - eller ønsker - å grave, se en sak fra flere sider, stille relevante og gjerne kritiske spørsmål. Som ikke klarer å beholde sakligheten og sine egne interesser og synspunkter litt i sjakk. Avisa valgte å ignorere nye og viktige opplysninger i klagesaken vedrørende et nei til utbyggingen av Arctic Center.

Avisa Nordlys sin ensidige kampanjejournalistikk på leder og kommentarplass, for et privat utbyggingsprosjekt er selvsagt oppsiktsvekkende. Mer oppsiktsvekkende er imidlertid den nedsablingen av AP og i særdeleshet Jarle Heitmann, som Nordlys på lederplass publiserte umiddelbart etter avstemmingen i kommunestyret, fordi avstemmingen ikke gikk avisas vei.

Der var det så mye sinne, skuffelse og aggresjon, at innlegget burde fått ligget i fred i redaksjonen til sinnet hadde gitt seg, og deretter kraftig redigert.

Neste episode er et stort oppslag - i papiravisa spanderes en hel side - om at noen politikere vil levere en klage på avslaget om utbygging. Javel, tenker vi andre, det var ikke uventet. Vi får se hva som skjer.

Men så kommer avisa ITromsø 19.5 med en artikkel, der de undersøker denne klagen nærmere.

Det viser seg da at det er utbygger/entreprenør og selskapet Arctic Center selv, som står for utformingen av klagen, for deretter å sende det til et lite knippe politikere – som man dessverre får inntrykk av lar seg bruke, idet de setter navnene sine under klagen. Og ikke minst: Det er utbygger selv som sender klagen videre til kommunen. Ikke politikerne, slik man trodde, og slik det skal være.

Nevnes dette i Nordlys? Ikke med et ord. Men Monas ødelagte klesvask er en sak. At hun måtte hive alt tøyet hun hadde vasket fordi vannet var forurenset. Tragisk.

Joda, tragisk det med klesvasken også. Men akkurat saksgangen i klagesaken er vel av litt viktigere prinsipiell art? Og viktigere å ta tak i for et velfungerende demokrati? Og ikke minst for en god avis?

Man leser de to avisene ITromsø og Nordlys nøye. Avisa ITromsø følger grundig opp med intervjuer og leder om saken. Ikke et ord i Nordlys.

Nordlys tok dermed enda et steg i sin ensidige promotering av Arctic Center: Nedtoning av argumenter som taler mot en ny behandling. Taushet, rettere sagt.

Først da det blir klart at kommunen godtar klagen og saken kommer opp på nytt, nevnes dette litt spesielle forholdet rundt klagen i to setninger.

Så leverer avisa Nordlys en ny oppsiktsvekkende leder, der både AP og Jarle Heitmann nå «rehabiliteres» og roses for klokt lederskap og samlende egenskaper. Avisa regner nemlig med at politikerne ved ny behandling nå vil gå inn for et endret avstemningsresultat og et ja til Arctic Center.

Det oppsiktsvekkende i denne type journalistikk er ikke at det er et ensidig reklameinnslag, eller at Heitmann ifølge Nordlys på tre uker går fra å være en ryggesløs og totalt ubrukelig politiker til samlende og framsynt.

Det er at avisa ikke engang lukter på hva som har gått forut for klagen.

Vanlige folk reagerer på det inntrykket man får av sammenblanding mellom næringsliv og politikk. At man for kort tid siden kunne lese i avisa at ordføreren som eneste utbygger har fått kommunebyråkratenes godkjenning til å bygge et høyt hotell midt i sentrum, i et nå «fredet» område der alle andre får avslag.

At man får inntrykk av at så lenge entreprenør-musklene er store nok, kan en utbygger ved avslag på søknad bare sende inn et «bestillingsverk» til politikerne, få noen underskrifter og avslaget omgjort.

Dette medfører en voksende og ødeleggende mistillit til det politiske systemet. Man begynner å spørre seg hvordan – og ikke minst hvor - politiske avgjørelser i Tromsø egentlig tas.

Det hjelper heller ikke at en annen bypolitiker i en kommentar på Facebook bagatelliserer prosessen rundt klagesaken, og sier at det slett ikke er uvanlig, det har skjedd før at advokater, rådgivingsbyråer og andre utenforliggende instanser medvirker i utformingen av dokumenter som dette.

Dette visste ikke vi andre. Og mange av oss synes ikke det er greit! Prosesser som dette er det politikerne som skal ta initiativ til, og stå for!

Å reagere i slike sammenhenger har ikke noe med nei eller ja til Arctic Center å gjøre, men er et krav om redelighet og forutsigbarhet i politiske og byråkratiske prosesser!

Videre latterliggjør eller mistenkeliggjør Nordlys mange av de som skriver innlegg mot Arctic Center. Et mye delt innlegg fra Kirsti des Bouvrie Torsen 8.5, «Nordlys imot ny innsikt», er et tydelig eksempel på dette. Her går hun grundig til verkt i å stille spørsmålstegn ved mange av Nordlys sine argumenter i saken. I Nordlys sitt svært kritiske svar til henne, «De som ikke er redd for å miste jobben», som publiseres både på nett og i avis, omtales hun med navn, og framstilles som en av de mange venstrevridde akademikerne og offentlig ansatte som sitter trygt gjennom koronakrisen og ikke trenger bekymre seg om nye arbeidsplasser. At Bouvrie Thorsen er ansatt i egen bedrift og like permittert som mange andre, bryr ikke Nordlys seg om å finne ut.

Hennes innlegg publiseres ikke i papiravisa, kun på nett, og er dermed bare delvis tilgjengelig. Først etter protester gjør Nordlys retrett og trykker innlegget hennes i avisa, slik at folk (i ettertid) kan lese hva hun egentlig skrev – og ble kritisert for.

Svar på innlegg i AC-saken fra jurister på UiT et annet ømt punkt for avisa. «Juss og politikk ved UiT» 1.5 er underlig lesing. En voldsom polemikk mot et «politisert» og venstrevridd universitet, - som om ikke både meningsutvekslinger og politiske ytringer til alle tider har vært noe av det vanligste og viktigste ved universiteter i hele den frie delen av verden!

I sum: Man spør seg – hvilken agenda har Nordlys?

Kan avisa sette et navn under lederartiklene der det bare undertegnes med «Redaksjonen»?

Det ville hjelpe på i reetableringen av avisa Nordlys som et pålitelig journalistisk organ av den sorten man trenger flere av, og ville fjernet en ubehagelig fornemmelse av at Nordlys er i ferd med å bli et verktøy for visse grupper eller aktører.

PS. For ordens skyld, siden «tilhørighet» i det siste er gjort til et stort tema i Nordlys: Jeg er utdannet ved UiT, men arbeider ikke der, representerer ikke noe politisk parti eller gruppe, og har ingen private interesser i avisa iTromsø eller Håkøybotn.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse