En mulig løsning for framtidas reindrift kan være å organisere den i andelslag som geografisk omfatter større områder enn dagens distrikt. Det vil gi mindre grobunn for konflikt, mener Kjell B. Mortensen. Bildet er fra Jøkelfjord i Kvænangen. Foto: Bjørn André Enoksen

Har dagens organisering av reindrifta gått ut på dato?

Driftsenhetene synes ikke selv å ha evne til å sørge for tilpasning av en drift som er bærekraftig.

Naturvern av vidda og fjellet i Finnmark og Nord-Troms er et tema som sannsynligvis ikke har fått nødvendig oppmerksomhet av allmennheten.

Voksende antall rein og manglende tilgang av fór, tråkk på jordsmonn langs sperregjerder, veier etter motorisert ferdsel i terrenget, etc. viser at dagens reindrift ikke vil være bærekraftig selv på kort sikt.

Dette har sin årsak i økt reintall, men også på grunn av driftsformen reindriftsnæringen har etablert over de siste 50 – 60 år. Mekanisert ferdsel gjør det er mulig å øke antall rein innen de enkelte beitedistrikt utover tålegrensen for beiteressursene og naturen for øvrig.

Som tilskuer under høst- og vintermarkedet i Alta i 1950-årene kan jeg huske det fargerike syn med raider av rein, med pulk eller slede, som kom inn etter en ferd fra vidda. Siste etappe var fra Gargia ned til tettstedet. Den del av samisk kultur som lå i disse ferdene ned til marked er borte. Det har samene selv sørget for.

Tellinger av rein i de ulike distrikt viser at antall rein er langt over det som er fastsatt av landbruksmyndighetene. For enkelte distrikt er overskytende antall mer enn 40 %. Det er ikke vanskelig å se at slik ekstra beskatning av tilgangen av særlig vinterbeiter ikke kan være bærekraftig på lengere sikt.

Driftsenhetene synes ikke selv å ha evne til å sørge for tilpasning av en drift som er bærekraftig.

Det overordnete ansvar for utviklingen som en ser, ligger hos myndighetene. Skal reindrift bli bærekraftig må myndighetene legge til rette for endring av driftsstruktur, -form og -metoder. Også de økonomiske spilleregler må analyseres. Myndighetene må ikke la seg styre av utsagn fra reindrifta at reindrift er samisk kultur. Gjennom alle tider har kulturer endret seg. Slik også nå innen dagens tamreindrift.

En mulig løsning er opprettelse av driftsordninger, eksempelvis som andelslag, som er mer omfattende geografisk enn dagens distrikt. Andelene i laget bygges opp etter antall dyr hver siida og hvert distrikt har tillatelse til å drifte, og eies av de respektive distrikt/ siidaer. Laget må omfatte alle distrikt som kan samles naturlig ut fra beiteområder, oppsamlingsområder, trekkveier, etc. Da vil en god del av dagens reingjerder kunne fjernes. Årsak til konflikter innen næringen vil reduseres.

Gjetning vil kunne legges om, og mekanisert ferdsel i terrenget reduseres. Uttak av dyr til slakting vil kunne forenkles. Omlegging vil kunne gi reduksjon av kostnader. Andelslaget ville kanskje kunne øke sine inntekter ved f.eks. utleie av jakt til jegere fra hele verden.

Skal en oppnå en trygg og aksepterbar omstilling må myndighetene naturligvis stille opp med nødvendig økonomiske midler til å sikre at de involverte ikke lider tap ved omstillingen. Og at økonomien for siidaenhetene blir bedre både under og etter omstillingen.

Nytten for storsamfunnet blir at en oppnår bedre balanse i naturen innenfor reindriftsområder. Det gjelder både vegetasjon og miljø i vid forstand. For myndigheten vil nytten være at en oppnår en enklere og mer forutsigbar reindrift, og bedre økonomi innenfor i statsbudsjettet i posten som er merket reindrift.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse