Annonse
Gjelden i norske husholdninger har aldri vært høyere, hverken historisk eller sammenlignet med andre land. Det gjør norsk økonomi og husholdningene sårbar for store omslag i verdensøkonomien, skriver konserndirektør Ronni Møller Pettersen i Sparebank 1 Nord-Norge. Foto: Marius Fiskum

Dagens styringsrente på 1,0 prosent er tilpasset en durabelig økonomisk nedtur - ikke en gjeldsdrevet «fest» slik vi har hatt de siste årene

​​​​​​​At det lugger i internasjonal økonomi kan være «gode nyheter» for de med høy boliggjeld – i allefall på kort sikt.

Etter at Norges Bank nylig satte opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, har de fleste bankene satt opp renten på boliglån. Selv etter renteøkningen kan folk flest med normalt god økonomi låne penger til bolig med en rente på 2-tallet. Det er fortsatt historisk rimelig – slike boliglånsrenter hadde man aldri sett før 2016.

Hvorfor har vi hatt så lave renter de siste årene?

Lav rente var helt avgjørende for å holde aktiviteten oppe under og etter finanskrisen i 2008. Tilsvarende begrunnelse var årsaken til at rentene ble satt ytterligere ned under oljenedturen i 2014. Siden har de ligget ekstremt lavt – og bidratt til høy gjeldsvekst i Norge.

Hvorfor øker styringsrenten og den flytende boliglånsrenten nå?

Norges Bank begrunner renteøkningen som følger:

  • God vekst i norsk økonomi siden 2016 - sterkere enn antatt
  • Sysselsettingen har økt og arbeidsledigheten har falt
  • Inflasjonen er litt høyere enn målet. Særlig økte priser på elektrisitet har bidratt
  • Kronekursen er svakere enn ventet

Norges Bank er landets sentralbank, og har ansvaret for den løpende utøvelsen av pengepolitikken. Norges Bank sitt viktigste virkemiddel er styringsrenta, som er renta på bankene sine innskudd opp til en viss kvote i Norges Bank. Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser (Norges Bank).

Hvorfor øker ikke renten til mer normale nivåer – slik vi hadde før finanskrisen?

En global økonomisk nedtur vil gjerne ramme små åpne økonomier relativt hardt.  Likevel ble ikke Norge rammet så hardt av finanskrisen som de fleste andre land. Våre sterke statsfinanser tillot at en fallende sysselsetting i privat sektor ble oppveid med økende sysselsetting i offentlig sektor. I tillegg har høye råvarepriser og en svekket valutakurs mot våre handelspartnere gitt Norge og andre råvarebaserte økonomier, som for eksempel Canada og Australia, sterke økonomiske stimulanser.  Dette taler isolert sett for høyere renter. 

Norges Bank har valgt å holde renten lav for å unngå å komme i utakt med resten av verden. Mange vil hevde at Norge har hatt kunstig lave renter de siste 10 årene. Ulempen med de lave rentene over tid er faren for å bygge opp det myndighetene kaller for finansielle ubalanser i økonomien. Et eksempel på dette er at de lave rentene bidrar til at gjeldsveksten i økonomien holder seg høy. Faktisk har gjelden i norske husholdninger aldri vært høyere, hverken historisk eller sammenlignet med andre land. Det gjør norsk økonomi og husholdningene sårbar for store omslag i verdensøkonomien.

At Norges Bank fortsatt er varsom med renteøkningene henger sammen med forventninger om fortsatt lave renter hos våre handelspartnere.  Økt proteksjonisme og politisk usikkerhet har dempet veksten internasjonalt. I EU har veksten avtatt markert mot slutten av fjoråret. Storbritannias forhold til EU er fortsatt uavklart og dersom handelskonfliktene ytterligere trappes opp, kan veksten hos våre handelspartnere bli lavere enn anslått – som mange mener kan være et signal på en ny nedtur. Det siste har medført at flere banker har satt ned renten på fastrentelån med lang binding. Fastrentelån er mindre avhengig av forventet styringsrente (Norges Bank) det neste året – og mer avhengig av markedets forventning om den økonomiske aktiviteten på lang sikt.

Stigende renter ja – men fortsatt lave. Enn så lenge

Norges rentesetting følger dermed, som før, den internasjonale utviklingen – selv om vi trolig hadde vært tjent med en mer normalisering av rentenivået. Derfor har renten øket noe i Norge – og det er varslet flere økninger, om enn ikke til de nivåene vi så før finanskrisen. Ikke minst fordi faren med en kriselignende lav rente over tid, er at Norges Bank har mindre kraftfulle verktøy i verktøykassen når neste økonomiske nedtur kommer. For det gjør den – før eller senere.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse