Annonse
Det er på høy tid med et større fokus også på de som voldtar.

- Snakk med sønnen din

«Daglig omgås vi med jævlig mange overgripere og voldtektsmenn», skriver vår kommentator.

Er det egentlig noen som har vært tydelig på at han er et ubrukelig svin om han fortsetter når hun har sovna?

Har vi ikke glemt noe viktig i voldtektsdebatten? Skal vi virkelig aldri snakke om selve hovedproblemet? De som voldtar.

Voldtekt og seksuelle overgrep er da vel for svarte ikke en naturlov. Som tyngdekraften. Noe som bare skjer. Som været. I natt var det dårlig vær gitt. I natt var det jaggu mange voldtekter gitt. Det er mulig noen tror det er slik. Det nekter jeg å akseptere.

De siste ukene har voldtekt blitt debattert langs flere linjer, også i Nordlys. Forslag om gradering av voldtekter er kontroversielt og har vakt mange reaksjoner. Overgrepsofre har stått fram med sine historier, og på den måten vist et prisverdig mot og bidratt til en viktig åpenhet. Samtidig  bringer media videre nye nyhetssaker om nye overgrep.

Rystet har vi fått med oss historien om etterforskning av en mulig gruppevoldtekt på russetreff.

I kjølvannet av alle debatter og nyhetssaker finner vi det samme: Søkelyset settes på ofrene, som oftest jenter. Variasjonene er mange. Alt fra at jentene er medansvarlige fordi de var for fulle, for lettkledde, for flørtende og for sent ute. Ren idioti. Som å si til en fotgjenger som går langs veien, og blir meid ned av en fyllekjører; «Nei altså, dette får du nesten ta på din egen kappe. Du vet jo at 99 prosent av alle som kjører i fylla, gjør det i en bil. På veien».

Andre fokuserer, adskillig mer prisverdig, på hvordan man skal bistå ofrene. Det er bra.

Men  det er på høy tid med et større fokus også på de som voldtar. I januar presenterte Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress rapporten «Vold og voldtekt i Norge».  Her er noen nøkkeltall:

  • 1 av 10 kvinner i Norge blir voldtatt. Halvparten før de fyller 18. 1 av 4 kvinner rapporterer om andre typer seksuelle overgrep enn voldtekt.
  • Antallet voldtekter mot unge kvinner er stabilt.
  • De aller fleste kjenner overgriperen. Det er svært sjelden at han er en ukjent overfallsmann. Han er nesten alltid en venn, bekjent, nabo, kollega, kjæreste eller eks-kjæreste.

Hva forteller disse tallene? Joda, veldig mange kvinner utsettes for overgrep. Men tallene forteller også at vi daglig omgås med jævlig mange overgripere og voldtektsmenn.

Hvis du hadde spurt en mor om hun tror 17-åringen sin vil være i stand til å begå en sovevoldtekt på nachspiel, vil hun antakelig svare «Nei, aldri». Spør deg selv; han artige kollegaen din - tror du han kunne voldtatt en bekjent, eller en kvinnelig kollega? Nei, vi tror ikke det. Men det stemmer dessverre altfor dårlig med virkeligheten.

Hva er løsningen? Det svaret som oftest kommer er at vi må bevisstgjøre jentene. Foreldre, helsesøster og skole må trå til. Også begynner vi å snakke om integrering. Om traumatiserte asylsøkere uten norsk kulturforståelse.

Vi hopper altså glatt bukk over det aller største problemet. Som er sønnen din. Kompisen din. Klassekameraten din.

Så snakk med sønnen din. Det er antakelig ingen andre som gjør det. Skjønner han egentlig at han skal pelle seg langt unna når dama han klina med tidligere på kvelden, nå er full og sier at hun ikke er interessert i noe mer? Er det egentlig noen som har vært tydelig på at han er et ubrukelig svin om han fortsetter når hun har sovna?

Vi kan jo begynne der. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse