Annonse
Kristin Scott Thomas og Gary Oldman som Clementine og Winston Churchill i filmen Darkest Hour. Foto: Jack English / Focus Features

"Darkest Hour": Da Hitler kunne seiret

Etter min mening er Darkest Hour en god film og kanskje mer virkelighetsnær enn andre krigsfilmer de siste årene.

Filmen «Darkest Hour» hadde premiere i Norge 12. januar. Filmen handler om hvordan Winston Churchill ble statsminister i Storbritannia 10. mai 1940, og katastrofene de første ukene etterpå. Tyskerne invaderte vestover samme dag og erobret raskt Belgia, Nederland og Luxembourg. Den britiske hæren var truet av omringing og utslettelse, og selv stormakten Frankrike brøt militært sammen. Trusselen om en tysk invasjon av England ble plutselig reell. Sist i mai 1940 var det harde debatter i det britiske krigskabinettet: skulle Storbritannia søke en forhandlingsløsning med Hitler-Tyskland, eller skulle landet fortsatt kjempe en tilsynelatende håpløs kamp mot (nesten) alle odds?

Boka til Lukacs

Historikeren John Lukacs har vært historisk konsulent for filmen, og filmen følger langt på vei Lukacs bok fra 1999 «Five Days in London, May 1940». Lukacs hevder der at ethvert forsøk på forhandlinger ville ha ledet til Hitlers seier, dvs hans dominans av hele Europa i mange tiår, og at det var bare sist i mai 1940 at Hitler var så nær å vinne. Mange andre hendelser under andre verdenskrig har vært lansert som avgjørende: El Alamein, Stalingrad, Kursk og Normandie-invasjonen. Men selv med tysk seier i et eller flere av disse slag, ville trolig de tre allierte stormakter fortsatt krigen. Sist i mai 1940, derimot, sto Storbritannia praktisk talt alene: Frankrike var slått ut, Sovjetunionen hadde ennå sin pakt med Tyskland, og USA var fortsatt 100% nøytral.

Norges-debatten

Både Lukacs bok og filmen framstiller Churchill som en heroisk politiker, den som alene sto i mot Hitler. Fordi Churchill var mislikt og mistrodd av de fleste i sitt eget parti, det konservative partiet, er det nesten utrolig at han ble statsminister. De konservative hadde en solid majoritet i parlamentet, og de fleste konservative støttet statsminister Neville Chamberlain. Men så kom den avgjørende «Norges-debatten» (Norway Debate) i parlamentet 7.-8. mai 1940. I Norges-debatten ble regjeringens krigsinnsats i Sør-Norge hudflettet av enkelte konservative og av det største opposisjonspartiet, Labour. De fleste innså nå at landet måtte få en samlingsregjering for å forene kreftene mot den tyske trusselen. Labour nektet å godta Chamberlain som statsminister, og da ble det Churchill.

Krigskabinettet

For å effektivisere krigsledelsen dannet Churchill et lite krigskabinett (War Cabinet) med bare fem medlemmer: tidligere statsminister Chamberlain og utenriksminister Lord Halifax, begge konservative, Labour-leder Clement Attlee og Labour-nestleder Arthur Greenwood, foruten selvsagt Churchill selv. Utenfor krigskabinettet og utenfor de viktigste beslutningene sto så de drøyt 25 andre statsrådene. Filmen Darkest Hour fremstiller godt den høydramatiske konflikten i krigskabinettet 24.-28. mai 1940. Halifax argumenterte for forhandlinger og fikk i første omgang Chamberlain med seg. Dette var blodig alvor for Churchill fordi Halifax og Chamberlain hadde støtte av et flertall av de konservative i parlamentet. Men denne striden kom aldri utenfor krigskabinettet, ikke til resten av regjeringen, ikke til parlamentet og ikke til offentligheten. Churchill fikk sitt syn om «ingen forhandlinger, videre kamp uansett» gjennom og reddet dermed både sitt eget land og trolig resten av Europa.

Labours rolle

Konflikten mellom Churchill, Halifax og Chamberlain får med rette stor plass i filmen. De to Labour-medlemmene i krigskabinettet, Attlee og Greenwood, usynliggjøres derimot. Det gjelder i filmen så vel som i de fleste omtalene og anmeldelsene av filmen. Attlee og Greenwood sto på Churchills side i striden, så formelt hadde Churchill et flertall på tre av fem i krigskabinettet. Så enkelt var det likevel ikke. Churchill kunne ikke neglisjere Halifax og Chamberlain fordi de to kunne mobilisere et flertall i parlamentet. Churchills situasjon ville likevel vært svært mye vanskeligere om han også hadde hatt arbeiderpartiet Labour og derigjennom krigsindustriarbeiderne mot seg. Labour kan altså ta æren både for å ha fått Churchill til makten og for å ha støttet hans kompromissløse linje i mai 1940.

Clementine Churchill

Etter min mening er Darkest Hour en god film og kanskje mer virkelighetsnær enn andre krigsfilmer de siste årene. Noen hendelser er likevel endret litt på,
noen hendelser er flyttet litt i tid, helt oppkonstruerte episoder (som Churchill på undergrunnsbanen og kongens besøk hos Churchill) finnes, men stort sett
med en filmatisk funksjon. Særlig flott er den rolle Churchills kone Clementine spiller i filmen. Hun var viktig for Churchill, og det kommer godt fram. De to som spiller ekteparet Churchill er svært gode.

Hva med Norge?

Nå sto likevel ikke Storbritannia helt alene sist i mai 1940. Det britiske imperiet med f.eks. Canada, India, Australia og New Zealand var også i krig på britenes side mot Tyskland. Og i Nord-Norge kjempet britiske og norske styrker sammen i mai 1940. Norges handelsflåte hadde allerede begynt å seile for britene, noe som skulle bli Norges viktigste krigsinnsats. Når vi også kan si at Churchill kom til sin maktposisjon på grunn av Norges-debatten 7.-8. mai 1940, så må vi kunne si at Norge var med.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse