Annonse
Hvorfor i all verden skriver Tromsø-avisene den ene artikkel etter den andre hvor det spekuleres i at Simo Valakari neppe blir lenge i TIL, han er nok på vei bort til større oppgaver. Med andre ord; TIL er et for dårlig lag til å fortjene en så god trener, skriver artikkelforfatteren. Foto: Yngve Olsen Sæbbe

Er TIL for dårlig for Valakari?

Man kan få inntrykk av at TIL er en bakgårdsklubb som i ren flaks har fått en trener som snarest vil stikke av til viktigere oppgaver.

Fortjener TIL å ha en god trener? En trener som har full tillit i spillergruppa, som skaper entusiasme og sjøltillit, en trener som klarer å hente ut lagets potensiale?  Selvfølgelig, det er det TIL trenger, det er det alle lag trenger. Så hvorfor i all verden skriver Tromsø-avisene den ene artikkel etter den andre hvor det spekuleres i at Simo Valakari neppe blir lenge i TIL, han er nok på vei bort til større oppgaver. Med andre ord; TIL er et for dårlig lag til å fortjene en så god trener.

Hva i all verden er dette? 

Jeg vil kalle det husmannsånd, en nokså kjent nordnorsk innstilling. Valakari sier sjøl at han er meget fornøyd med tingenes tilstand, for han er TIL en veldrevet storklubb hvor han har funnet seg godt til rette. Men avisene er mest interessert i spekulasjoner om når treneren forsvinner til en større klubb.

Man kan få inntrykk av at TIL er en bakgårdsklubb som i ren flaks har fått en trener som snarest vil stikke av til viktigere oppgaver.

Om to år er Tromsø Idrettslag 100 år. Gjennom disse årene har klubben bygd seg opp til å bli en institusjon i byen, i Nord-Norge, og en merkevare som har sterk gjenklang i hele Norge. Denne sesongen er på det jevne. Laget ligger like over midt på tabellen og er slått ut i cupen. Det er omtrent slik det pleier å være i en klubb som tidligere har vunnet både sølv og bronse i serien, som har spilt tre cupfinaler og vunnet to.

TIL har fått fram spillere på høyt internasjonalt nivå, som Morten Gamst Pedersen, Ole Martin Årst, Sigurd Rushfeldt, Tore Andre Flo og flere. Det samme på trenersida, landslagstrenere som Per Høgmo og Tommy Svensson, og før det Peter Drecker og Torkild Brakstad. På ledersida bør nok Gunnar Wilhelmsen trekkes fram som den mest offensive, som også fikk sentrale oppgaver i fotballforbundet. Han hentet Tommy Svensson til Tromsø, og sammen med broren Knut, sto han bak «Proff i Nord» - prosjektet på begynnelsen av 1990-åra, da TIL kjøpte spillerne fri i sesongen og var den første klubben i Norge som innførte profesjonell fotball. 

De siste åra er det gjort mange fornuftige grep. TIL framstår som en solid bedrift, en profesjonell fotballklubb. Mye kan de takke forretningsmannen Trond Mohn for, men han har aldri blandet seg inn i den sportslige driften.

Det er skrevet fire bøker om TILs historie. Det er få, om noen, idrettslag som har en så godt dokumentert fortid gjennom snart 100 år. Sjøl har jeg hatt stor glede av å lese «Rød-hvit fotballglede» av Jonny Hansen, Arnulf Hartviksen og Are Medby. Fotballhistorie og by historie. Les om Bjarte Flems mirakuløse strafferedning på Melløs stadion i Moss 24. oktober 1985. En redning som forandret norsk fotballhistorie, og som Oluf feiret i Rallkattlia med flatbanka Mosse-kråke.

Året etter er kanskje det mest dramatiske i klubbhistorien. 4-1 seier i cupfinalen mot Lillestrøm, deretter to nervepirrende kvalik-kamper for å berge plassen i daværende 1. divisjon. Tre «cupfinaler» samme høst, og TIL vinner alle. Mot Vidar i Stavanger blir Trond Johansen nok en gang match-vinner. For en fest da «Gutan» kommer hjem!

TIL har tilbud til tusenvis av barn, ungdom og voksne. Blant gutter og jenter er det snakk om et 80-talls lag. Laget har tett samarbeid med topp-idrettsgymnaset, og er blant de fremste i Norge på treningsutvikling. Sammen med de utallige andre lag og foreninger som driver med fotball, fri-idrett, ski, turn, hockey og så videre snakker vi om en idretts by som utmerker seg i Norge. Det blir man ikke uten dyktige ledere og trenere, som det finnes mange av i Tromsø.

Simo Valakari har innført en ballbesittende spillestil og har forankret den hos de viktigste spillerne i gruppa. Det har gitt gode resultater, men i en større sammenheng ikke mer enn man kan forvente. Hvorfor skulle ikke Nord-Norge ha et stabilt topplag i Norge? De har klart det i Trøndelag. I Rosenborg sparker de treneren selv etter ha vunnet både cup og serie, og  Eurpacup-kamper hvert år. I TIL er lokalavisene redd for at treneren skal forsvinne etter at laget har kjempet seg til en 7.plass i serien og tap i cupen.

Jeg vet jo at det er pengene som styrer det mest i profesjonell fotball, men pengene styrer ikke alt.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse