Annonse
Spørsmålet er om en rutedifferensiering mellom sommer og vinter faktisk vil hjelpe på, skriver artikkelforfatteren.Foto: Nordlys.

Rutetider etter "worst case scenario"

Hvorfor kommer spørsmålet om rutetidene er for dårlige alltid opp etter perioder med svært vanskelige kjøreforhold, mens det stort sett er stille resten av året?

En vinterrutetabell må derfor ikke bare ta hensyn til dårlige kjøreforhold, men også godt vinterføre og variasjoner i trafikken.

Som pensjonist siden sommeren 2014 etter å ha vært ansatt i hhv. Tromsbuss AS, samferdselsetaten i Troms fylkeskommune og Troms fylkestrafikk i litt over 39 år, derav 14 år som plankonsulent i Tromsbuss AS (1987 – 2001), så følger jeg med interesse medieomtalen av bussproblemene i Tromsø. Jeg mener fortsatt å ha litt peiling.  Dessverre er det slik at de sterkeste røstene i media egentlig ikke har peiling, selv om de framstiller seg selv slik.

Nå er debatten dreiet slik at man ønsker forskjellige rutetider om sommeren og om vinteren.  Javel, men er det ikke allerede slik?  Bortsett fra at sommeren kun defineres som skoleferien i ruteplansammenheng.  Det burde vel kanskje heller være snakk om å differensiere mellom høst- og vårruteplan kontra vinterruteplan. Imidlertid er det et ytterligere problem: Vinter og vinter er to forskjellige ting.  I dag (2. mars) er det strålende sol og knallgodt vinterføre. Jeg antar derfor at det derfor ikke blir store forsinkelser i dag.

Fredag 17. februar inntraff imidlertid et polart lavtrykk omtrent ved lunsjtider og la ned store mengder nysnø etter at det dagen før hadde vært målt bare 9 cm snødybde (nesten februarrekord). De store mengdene nysnø skapte busskaos med flere uhell og mange forsinkelser utover ettermiddagen.  Men skal rutetabellene ta hensyn til det? Med andre ord: Skal rutetidene settes opp etter worst-case scenario?  Hvorfor kommer spørsmålet om rutetidene er for dårlige alltid opp etter perioder med svært vanskelige kjøreforhold, mens det stort sett er stille resten av året?

I en pressekonferanse arrangert av tillitsvalgte i Nobina 17. februar sies det at det nye sanntidssystemet fungerer slik at det viser grønt lys for sjåføren dersom man er foran rutetid og rødt lys dersom man er forsinket. I mitt hode blir dette helt feil. Man skal aldri kjøre fra en holdeplass før rutetid. Da bør det lyse rødt i displayet. Dersom rutetidene skal settes opp etter vanskelige vinterforhold, så er faren stor for at man må vente på holdeplasser til rutetid er oppnådd når forholdene er gode. Denne uka har skolene vinterferie og været har så langt vært svært godt. Kanskje til og med trafikken i Giæverbukta i ettermiddagsrushet er lavere enn vanlig. En vinterrutetabell må derfor ikke bare ta hensyn til dårlige kjøreforhold, men også godt vinterføre og variasjoner i trafikken. Dermed må publikum også være forberedt på forsinkelser nå forholdene er vanskelige eller trafikken er stor. Glemmer man at det ikke bare er busser som får problemer på vanskelig føre?

I dag har Kurt Bones i Troms fylkestrafikk et innlegg på Nordnorsk debatt hvor han imøtegår Tone Jensens kommentar for noen dager siden.  Kurt Bones berører så vidt at problemet ”dårlige rutetider” er mer komplisert enn bare rutetidene. Da jeg jobbet i Tromsbuss AS fantes det noe som het ”slakk” mellom ruteturer. Dette var opphold, dvs. dødtid mellom ruteturene. Dette var for å fange opp eventuell forsinkelse som hadde oppstått underveis slik at neste rutetur kunne startes presis. I de verste tilfellene var selv ikke denne slakken nok, og neste rutetur ble da startet forsinket, men allikevel løste dette de fleste forsinkelsene, samtidig ga det sjåføren en sjans til å strekke på beina eller ivareta andre behov. Det var gjerne slik at denne slakken var ganske kort i den ene enden av ruta, mens den var lengre i andre enden (gjerne opp til 15 minutter).

Etter at jeg sluttet i Tromsbuss AS i 2001 har jeg ikke vært direkte involvert i ruteplanlegging, men jeg hadde god kontakt med de ruteplanleggerne som ble ansatt i Troms fylkeskommune da det var besluttet å konkurranseutsette kollektivtrafikken. De kunne fortelle litt av hvert av hvordan Nobina la opp sine planer for å avvikle ruteturene som var utlyst i anbudet. Begrepet ”slakk” var tydeligvis borte.  Man lot heller en buss kjøre tom til Hamna for å ta opp en rutetur der, enn å gi sjåføren en 10-15 minutters pause ved Skattøra borettslag før retur i samme rute som han hadde ankommet dit i. Det var også tilfeller hvor det var satt opp for lite tid til å foreta en slik tomkjøring fra en endedestinasjon til en annen startdestinasjon, slik at dersom det skulle kjøres presis i en ny rutetur, så måtte man bryte fartsgrensen.  Kurt Bones har nevnt i en tidligere kommentar at det ikke var alle planer som Nobina la fram, som kunne godkjennes. Jeg vet at ruteplanleggerne i Troms fylkestrafikk ved flere tilfeller ga tilbakemelding til Nobina om planer som ikke kunne godkjennes.

Når kollektivtrafikk anbudsutsettes, så skal de forskjellige aktørene ha noe å kunne konkurrere om. Måten man syr sammen vognløp og turnuser på, er nettopp dette. Dessuten hvor mye tomkjøring det legges opp til. Kostnadene med tomkjøring må for eksempel kalkuleres inn i kilometerprisen man tilbyr for det antall rutekilometer anbudet inneholder. Normalt skulle dette være et intensiv til å generere så lite tomkjøring som mulig, men hvordan turnusene innrettes har selvfølgelig også en del å si. Da Nobina overtok, så forsvant gode og populære turnuser som hadde eksistert i Tromsbuss siden 1975. Det gikk rykter om turnuser som besto av bare kveldskjøring hele uker. Mange gamle sjåfører fra Tromsbusstiden valgte da å slutte i Nobina. Og som vi også skjønner av sjåførenes frustasjon over manglende pauser til for eksempel dobesøk i løpet av arbeidsdagen, så er det ikke bare basert på rutetidene, men også på tettest mulig sammensying av ruteturene fra Nobinas side.

Nobina har langt på vei lyktes med å gjøre rutetidene til den store synderen, men skal det være slik at rutetiden skal inkludere en pause for sjåføren på enden av ruteturen? I så fall vil tiden på siste holdeplass måtte være slik at bussen normalt ankommer dit før den oppgitte tiden. Det vil da kunne bli problematisk i forhold til å kunne vise mulige korrespondanser i reiseplanleggeren i og med at det som defineres i datasystemene også brukes der.

Slik jeg ser det, må Troms fylkestrafikk ved neste anbudsutlysning legge inn krav om pause på utvalgte endeholdeplasser på et antall prosent av rutetid på siste rutetur før ny rutetur kan opptas eller tomkjøring til annen holdeplass kan begynne. Det vil nok øke kostnadene i anbudene, men i mitt hode er det nettopp fraværet av slike pauser som er problemet både for kundene og sjåførene og som også var Nobinas konkurransefortrinn som medførte at de vant anbudet for drøyt fem år siden.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse