Annonse
KIRKENES: Den russiske utenriksminister Segei Lavrov hilser på kong Harald i oktober 2014 under jubileet for frigjøringen av Finnmark. I bakgrunnen utenriksminister Børge Brende, som hadde det han til Nordlys har kalt "et krevende møte" med Lavrov ved denne anledning. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Debatt om sanksjonene

Faren for at det nedkjølte forholdet mellom Russland og Vesten skulle smitte over på områder der vi har viktige samarbeidsprosjekter med Russland, har gjort mange bekymret.

Det er i nord vi har grense mot Russland og det er i nord dette samarbeidet er uhyre viktig for Norge. Som det også er for Russland.

Det var naturlig at Norge sluttet seg til det sanksjonsregimet som EU og USA iverksatte mot Russland etter annekteringen av Krim og stormaktens infiltrering i Øst-Ukraina. Russlands handlemåte var et brudd på folkeretten som sjokkerte verden og fikk alarmen til å gå i alle Russlands naboland. Også i Norge.

Utenriksminister Børge Brende sier i et intervju med Nordlys fredag at folkeretten og havretten er forsvarslinje nummer en for et lite land som Norge. Derfor kan vi ikke vike en tomme i kravet om at store land som Russland skal respektere disse internasjonale traktatene. Her har Brende helt rett. 

At Russland ganske raskt svarte på sanksjonene med importforbud mot norsk laks, er nå så sin sak. Laksen fant raskt nye markeder. Men faren for at det nedkjølte forholdet mellom Russland og Vesten skulle smitte over på områder der vi har viktige samarbeidsprosjekter med Russland, har gjort mange bekymret.

Det er i nord vi har grense mot Russland og det er i nord dette samarbeidet er uhyre viktig for Norge. Som det også er for Russland. Ikke minst i forvaltningen av de rike fiskestammene i Barentshavet, men også på søk og redning, atomsamarbeid og folk til folk-samarbeidet. Et av de viktigste redskapene for folk til folk-dimensjonen har lenge vært Barentssekretariatet i Kirkenes.

For kort tid siden ble Pia Svensgaard, den nye lederen i Barentssekratariatet,  intervjuet av avisa Finnmarken. Der setter Svensgaard spørsmålstegn ved sanksjonspolitikken, om den er «et godt virkemiddel for å få til det man vil oppnå».

Det som er sikkert, er at sanksjonene virker. Sammen med fallet i oljeprisen har de ført til at Russland svært raskt har havnet i en resesjon, der det russiske statsbudsjettet går med underskudd og landets oljeinntekter forvitrer.

Hva denne utviklingen vil føre til, er det imidlertid ingen som kan svare på. President Putin er en uforutsigbar herre. I så måte vet vi ikke om det bringer oss nærmere målet med sanksjonene. 

En debatt både her hjemme og med våre allierte om sanksjonspolitikken bør derfor hilses velkommen. Foreløpig ser det ut som de viktigste samarbeidsflatene vi har med Russland i nord  ikke blir berørt av det kjølige, politiske klimaet. Også Russland trenger noen åpne kanaler.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse