Annonse
Registrerte fiskefartøy i Tana, Porsanger og Nesseby 1995-2015

Debatt og realiteter

Brødtekstbilder: 
2008: Fiskeriminister Helga Pedersen finner kongekrabbe fra Finnmark i fiskedisken på Coop Mega i Molde. Foto: NTB Scanpix
Det er selvsagt ikke tilfeldig at det er en positiv utvikling i våre sjøsamiske kommuner. Det henger sammen med politiske veivalg.

Vi ser med forundring på debatten om sjøsamiske rettigheter som har oppstått etter at Helga Pedersen sa ja til å stå på lista til sametingsvalget til neste høst. Ordbruken står ikke i forhold til den utviklingen vi har hatt i våre respektive fjorder.

Helga overtok som fiskeriminister i 2005. Fram til da hadde vi over mange år hatt nedgang i antall fiskere i våre fjorder. Nå har utviklingen snudd. I 2005 var det det til sammen 106 fiskere i kommunene Porsanger, Nesseby og Tana. I fjor hadde dette tallet økt til 135. Dette har skjedd samtidig som antall fiskere i Norge går ned. Vi kan også konstatere at flere av fiskerne våre har fiske som hovedyrke, og vi observerer at det blir flere yngre fiskere og nye fartøy på fjordene våre. Det er selvsagt ikke tilfeldig at det er en positiv utvikling i våre sjøsamiske kommuner. Det henger sammen med politiske veivalg.
 

La oss peke på noen:

- Kongekrabben har kommet de lokale fiskerne til gode. Helga innførte prinsippet om at de som har de største plagene med kongekrabben også skal ha førsteretten til å høste av dem. Før dette var det jo bare et fåtall fartøy som slapp til i kongekrabbefisket. Med den nye kongekrabbepolitikken som Helga lanserte og fikk tilslutning til, så slapp alle lokale fartøy under 11 meter inn i det kommersielle kongekrabbefisket. Det har betydd en meget avgjørende forskjell for inntektsgrunnlag og rekruttering av nye fiskere i våre kommuner. Hvis man har en hel kongekrabbekvote, så utgjør det det med årets kvote og kilopris en inntektsmulighet på om lag 700 000 kroner.

- Det er innført en lovfestet rett til å fiske for alle som bor i de sjøsamiske områdene, og det ble satt av en egen kvote for at denne muligheten skulle være reell. Dette var Stoltenberg-regjeringens oppfølging av kystfiskeutvalget som Helga Pedersen satte ned. Flere skulle få fiske, og man skulle kunne fiske mer. Dette betyr at alle som bor i Finnmark, i 9 kommuner i Troms og 5 kommuner i Nordland har anledning til å etablere seg som fisker med en rimelig grei inntekt. «Sjøsamekvota» på 3000 tonn brukes i åpen gruppe – det vil si den gruppa derman kan etablere seg som fisker hvis man ikke har fast fartøykvote. I år er de nasjonale torskekvotene i åpen gruppe på 15 tonn for fartøy under 8 meter; 21 tonn for fartøy på 8 og 9 meter; 24 tonn for fartøy fra 10 meter og oppover. «Sjøsamekvota» på 3000 tonn legges på toppen av dette, slik at alle fartøy i vårt område får 26 tonn ekstra å fiske på. Med dagens torskepriser betyr det at en båt på 7 meter har en torskekvote med en inntektsmulighet på over 600 000 kroner. Og for ordens skyld: dette er ikke kvoter som kan selges videre!

- Utbygging av fiskerihavner og kaier. Da Helga var fiskeriminister fikk hun gjennomslag for å øke bevilgningene i til fiskerihavner og farleder med hele 77 prosent. Alle våre tre kommuner har nytt godt av at Kystverket fikk økte rammer under Stoltenberg II-regjeringen, slik at vi har kunnet bygge ut nødvendig infrastruktur i form av fiskerihavner, flytebrygger og moloer til fiskerne våre.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse