Annonse
Artikkelforfatter Ole Martin Rønning gir Helga Pedersen mye av ansvaret for at Kjell Inge Røkke og hans selskap fikk hånd om store fiskerettigheter i Finnmark - med fatale konsekvenser for fylkets egen fiskeindustri. Foto: Finnmark Dagblad / Bjørn Egil Jakobsen

Om hva vi husker av Helgas fiskeripolitikk

Høyre-politiker Ole Martin Rønning skriver om tidligere fiskeriminister Helga Pedersen og Kjell Inge Røkkes fiskerisatsing i Finnmark.

At hun hostet opp en ekstrakvote på 3000 tonn til områder med «sjøsamisk fiskeri» blir en etnisk tildeling i mikroformat, i forhold til hva hun har sørget for at moldenseren og hans selskap kunne ta ut av fylket.

“Debatt og realiteter”. Slik er overskriften i en kommentar i avisene som er skrevet av Frank M. Ingilæ, Aina Borch og Knut Store. Alle ordførere fra Arbeiderpartiet, som gjerne ser sin partikollega som Sametingspresident.

Men når man inviterer til en debatt om realiteter, og legger premissene omkring Helga Pedersens politiske liv, kan det virke som om disse ordførerne mangler litt i sin hukommelse. Det er vel ikke helt uvanlig at man forsøker å fortrenge ubehagelige opplevelser, og fremhever også bare de positive, spesielt i politikken. Men når man ber om debatt, må man også regne med å få debatt med personer som faktisk husker hva som skjedde under Helga Pedersens regime.

Hennes første jobb i ei regjering var jo jobben som fiskeriminister, ofte en nokså utakknemmelig jobb, siden der er mange motstridende interesser ute og går, og før Helga kom i stolen som minister, hadde det vært konsensus om at fiskeriene og fiskeressursene, er en nasjonal ressurs. Dette endret seg. Når det gjelder krabbefisket, fant hun en unnskyldning som tillot å lage regler, hvor en viktig ressurs ikke lengre var en nasjonal ressurs, heller ikke en regional ressurs, men noe som kun tilfalt noen få, i nærheten av hennes eget hjemmeområde. Fiskere fra Vest- Finnmark fikk ikke noen krabbekvote, selv om de hadde fisket med garn i Varanger i flere mannsaldre, og sikkert var like plaget av kongekrabbe som Nessebyfiskerne, de hadde galt bosted. Prinsippet håndheves fortsatt, folk må flytte fra Måsøy, og helst til Tana for å få kvote, Helga selv er fra Vestertana.

Før valget da hun rykket opp i politikkens førstedivisjon, var det et møte i Molde. Der var også statsministerkandidat Stoltenberg til stede. Der traff de en hjemvendt norsk-amerikaner med dollarglimt i øyet, som nettopp hadde fått hånd om Aker og Kværner. Mange hevder at han med sin hjemkomst tok møydommen på både Oslo børs og næringslivet i Norge. Han fortalte en ivrig lyttende Stoltenberg, med Helga og noen andre som ivrige tilskuere, at Arbeiderpartiet hadde alltid vært hans og hele hans families parti.

Dette virket, for da Helga hadde satt seg i ministerstolen, var noe av det første hun gjorde å overstyre lovverket som tilsa at en reder kunne ha maksimalt fem trålkonsesjoner, og ga dispensasjon. Han kjøpte seg opp til 26 konsesjoner på et øyeblikk og fikk hånd om nesten alle ferskfiskkonsesjoner til trålere i landet. På toppen av det hele løy han, han hadde aldri vært medlem av Ap, og hvor han har hjertet sitt, er det mange som fortsatt lurer på.

Stoltenberg og Ap gjorde ikke videre, enn at den neste fiskeriministeren ble hentet fra Akers styrerom, så man kan vel hevde at det var Aker som hadde den siste fiskeriministeren i Stoltenbergs regjeringer. Da var Helga nestleder i partiet. Følgen av det stunt som Helga var ansvarlig for, er at det nesten ikke leveres trålfisk andre steder enn i Båtsfjord i dag. Hammerfest industrifiske er, med vår Hammerfest ordfører i styret, blitt en del av Havfisk, og gir svære millioninntekter til den samme moldenseren.

Nå klager vår ordfører, når det er alt for seint. Når to ministre fra Ap har sørget for at Finnmark har mistet så mye fisk til videre foredling at ingen er seriøst interessert i å etablere noe som helst i Finnmark. (Findus i Mehamn). Dette takket være Helga Pedersens fiskeripolitikk. At hun hostet opp en ekstrakvote på 3000 tonn til områder med «sjøsamisk fiskeri» blir en etnisk tildeling i mikroformat, i forhold til hva hun har sørget for at moldenseren og hans selskap kunne ta ut av fylket.

Verdien av en trålkvote har vært taksert opp mot 150 millioner kroner, og Finnmark arbeiderparti beredet grunnen for moldenseren, slik at han kunne få hånd om 26 slike, Kvoteranet og oppkjøp av bedrifter ble finansiert med låneopptak i DNB, Inovasjon Norge og Sparebanken Nord, og med sikkerhet i trålerne med rettigheter i Hammerfest industrifiske.

Slik betalte vi selv for transaksjonen som ble hyllet opp i skyene av lederen i Finnmark Arbeiderparti, og som vår ordfører i Hammerfest ikke vil snakke noe om.

Helga ga også grønt lys for at man kunne kjøpe seg fri fra leveringsforpliktelser i Sørvær for en slikk og ingenting, noe som har skapt presedens i slike saker, den nye tråleren kunne ikke komme til kai i Sørvær, det var nok. Det kan heller ikke moldenserens nye båter, de stikker for dypt for Forsøl. Så hva er neste trekk i den politikken Helga skapte?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse