Annonse
Samtlige fagrapporter viser stor grad av usikkerhet, kunnskapsmangel og behov for mer forskning på miljøkonsekvensene av oppdrettsnæringa, skriver Rune Birger Nilsen. Foto: Øyvind A. Olsen, Avisa Nordland

Definisjonsmakt, påstander og fakta

De fleste politikere og fagfolk påberoper seg ofte definisjonsmakten med henvisning til sin sentrale maktposisjon i samfunnet. Rasjonale for å gi en definisjon eller påstand kan være som mangt, men er de korrekte? Jeg har systematisk tatt for meg noen av påstandene som politikere og forskere benytter flittig knyttet til oppdrett av laks og anadrom regnbueørret.

Påstander:

  • 1) Fotavtrykket er akseptabelt,
  • 2) Klimaavtrykket er forsvarlig, fiskehelsen er god og at løsningene er bærekraftig,
  • 3) Det gjøres store fremskritt for lusebekjempelse og utvikling av andre tiltak for å fremme fiskehelse.

Jeg har satt meg inn i de fleste fagrapporter som er utgitt siden 1973! Det er ingen fagrapporter avgitt fra Havforskningsinstituttet (HI), Veterinærinstituttet, Vitenskapelig råd for lakseforvaltningen, Miljødirektoratet, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Mattilsynet som konkluderer eller gir inntrykk av fotavtrykket kan aksepteres og at kravet til bærekraftig forvaltning innfris.

Derimot viser samtlige fagrapporter til stor grad av usikkerhet, kunnskapsmangel og behov for mer forskning. Det er ingen fagrapporter som støtter noen av påstandene og visjonene som en løsning på problemene. Det er riktig at forbruk av antibiotika er gått ned, men politikerne nevner ikke de medisiner og kjemikalier som har erstattet bruk av antibiotika.

De etiske spørsmålene blir heller ikke løftet frem. I og med at alle faginstanser er rådgivende virker ikke fagrapportene konkluderende. Konklusjonene skal fattes av den besluttende myndighet som er Storting og Regjering. Dette betyr at politikerne skal sette norsk lov opp mot fagrapportene for å kunne vurdere om inneværende praksis er forenlig med lovteksten, der føre-var-prinsippet er viktig. Sentralt lovverk er Grunnlovens §112, Naturmangfoldloven §§ 4, 9,12 og 28, Akvakulturlovens §1, Forurensningsloven §§ 1,2 og 32, Dyrevelferdsloven §§ 1, 22, 23 og 24 og Matloven §§ 1 og 19.

Spørsmål fra meg til forskere og politikere er:

  • Vis til faktagrunnlaget og forklar hvorfor fotavtrykket aksepteres?
  • Vis til faktagrunnlaget for at det konkluderes med at oppdrettsnæringen er bærekraftig?
  • Er dere enig i følgende påstand: Vårt fortrinn er teknologien som kan anvendes til å designe og produsere lukkede anlegg, der produksjonen skjermes fra øvrig natur og der bærekraftmålene og fotavtrykket innfris?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse