Annonse
Nord universitet i Bodø. Foto fra Wikipdia.

Dekanenes parademarsj rundt Nord universitet

En etter en paraderer dekanene ved Nord Universitet lokal- og bransjemedia med sine nypussede blyanter og nye slagord. På balkongen sitter rektor Hanne Solheim Hansen og helt sikkert den gamle strategen Stig Fossum og nikker anerkjennende til oppvisningen av nyreligiøs tro på størrelse = kvalitet. Kommunikasjonsavdelingen har nok gått varm i planlegge innhold, budskap, spredning og effekt. 

I utakt

Dekan Egil Solli ved lærerutdanning er mest i utakt, ja han er bent fram umusikalsk. Ved et av hans læresteder, der han er nærmeste leder for en om lag 50 ansatte, har opplevd trakassering og belastningen fra ledelsen blitt så stor at verneombudet har stengt arbeidsplassen. Likevel durer Solli på med å si at ansatte ved denne arbeidsplassen, Nesna, står i veien for kvalitet i forskning og utvikling, står i veien for å realisere Nord Universitets store idé, å bli et ordentlig universitet. Han sitter på Levanger, som Nords egen rapport tilskriver 13,7 % toppkompetanse, og messer om forskning og forskningsbasert undervisning. På Nesna, sier rapporten at det er andelen professorer 20,9, dette mener Solli er helt håpløst lite, og at fagmiljøene må samles til større enheter. Som eksempel er de vel så forskningsaktive miljøene på Nesna som i Levanger og Bodø innenfor skolefagene norsk og matematikk, og mer aktivt på Naturfag. Ved Nokuts innledende tilsyn i 2016 framkom det at Nesna hadde de mest forskningsaktive miljøene innen samleposten lærer, pedagogikk, idrett og kultur.Jeg skal til og med tilby en referanse: Nokut: Innledende tilsyn med Nord Universitet, desember 2016, vedlegg 3, s 44, siden det ikke gjøres i studiestedsrapporten.  Forskningsaktiviteten på Nesna velger Solli å tie om, eller ser bare bort i fra. Mest graverende er likevel at Solli klinker til med nok en knyttneve i ansiktet på sine ansatte på Nesna i en tid de sliter med både fysisk og psykisk helse på grunn av vedvarende nedsnakking fra toppledelsen på Nord. Bra ledelse, Solli, imponerende. Kanskje du burde lære noe av teaterutdanninga du også har ansvar for: Timing!

Dobbeltkommunikasjon fra Bullvåg

Også dekan Erlend Bullvåg har skrevet om studiestrukturen i blant annet Rana.no. og i Nordnorsk debatt. Han berømmer handelshøgskolens virksomhet og sterke forskningsmiljø på Mo. Det gjør jeg gjerne også, flott innsats og flott at handelshøgskolen gjør det godt på Mo. Vi trenger mer utdanning på Helgeland, ikke mindre. I studiestedsrapporten Bullvåg støtter, står det at antall publiseringspoeng på Mo pr vitenskapelig ansatt er 0,1 og andel professorer på Mo er 1.1 %, det betyr at det sannsynligvis kun er en professor 2 stilling (20%) blant de 32 fagansatte. Har en da lov til å drive en mastergradsutdanning? Så kan Bullvåg sikkert hevde at rapporten er misvisende fordi en styrker utdanningen med ansatte fra Bodø. Vi mener også rapporten er misvisende og bør kastes. Forskningsmiljøet Bullvåg betimelig skryter av er lite og har få ansatte, det hindrer vist ikke god forskning på Mo, men er omtalt som et kjempeproblem på campus Nesna. Det viser igjen at rapporten er lagd med et formål alene, ødelegge 100 års tradisjoner med høgere utdanning og FoU på Nesna og Helgeland.

Attraktivitet er distriktspolitikk

Professor Bullvåg er intervjuet av High North News om et utviklingstrekk, forøvrig lite omtalt i Nords trendanalyse, nemlig befolkningsutvikling i Nordland. Han er med rette bekymret, det går dårlig i Nordland. Han sier – Attraktivitet avfeies altfor ofte som distriktspolitikk, både av lokale og sentrale politikere. Men vi er nødt til å ha folk her oppe til å gjøre de oppgavene som må gjøres og for å dra nytte av naturressursene vi er i besittelse av, sier han. Vi er helt enig, det må bygges gode og attraktive lokalsamfunn for å dra nytte av naturressursene vi er i besittelse av. Oppgavene må løses også av  lærere, sykepleiere og barnehagelærere, ikke bare økonomer.  Bullvågs eget Konjunkturbarometer Nord-Norge viser at mye av eksporten i Nordland er ut fra Helgeland med sine havbruk og industrimiljø, det er altså grunner til at her det bør satses. Av og til tenker jeg at det kan helt sikkert professor Bullvåg være enig i, men dekan Bullvåg han står last og brast med rektor i saken, og prøver å skape konfliktlinjer der det ikke er noen. Alle ordførere på Helgeland står samlet om å bevare Campus Nesna, Bullvågs forsøk på å sette Rana opp mot resten er bare et trist forsøk på spilt og hersk. Bullvågs kollegaer på Handelshøgskolen er helt sikkert gode på omdømmemålinger og omdømmeforskning. Hva studiestedstrukturdebatten har gjort med omdømme til Nord Universitet hadde vært spennende å vite. Kanskje bidrar hele prosessen, sammen med andre problemer Nord har, til å kaste hele Universitetsbarnet ut i Prestvannet i Tromsø eller Jonsvannsvatnet i Trondheim?

Pleie av et sykt universitet

Dekan for helsefag Trine Karlsen har levert en 17. mai-tale på Khrono og Nordnorsk debatt. Hun beskriver alt som er galt, og hvordan alt skal løses til det beste for lokalsamfunn, regioner, Norge nasjonen og, intet mindre, det internasjonal utdanningssamfunnet. Hun skriver om distribuert utdanning og tilbud med utgangspunkt i Levanger og Bodø. Underlig nok får verken Levanger eller Bodø det helt til, den samlingsbaserte lærerutdanningsklassen i Levanger halter og går, den tilsvarende i Bodø ble lagt ned. Daværende prorektor, nå konstituert rektor Hanne Solheim Hansen argumenterte selv i RSA-møte i Bodø 7. November 2018 hvorfor hun la ned den distribuerte samlingsbaserte sykepleieklassen på Mo. ”Studentene har lav inntakskvalitet, vi har dårlig gjennomstrømming”. Fallitterklæring til egen institusjons evne til å bidra til studenters læring og utvikling? Dette skal Trine Karlsen fikse i en håndvending, med sentralisering og mer penger. Det eneste miljøet på Nord Universitet som har gode resultater og kunnskaper til å drive distribuert utdanning, campus Nesna, skal Dekan Karlsen legge ned. En utdanningsinstitusjon altså uten evne til egen læring, forblinda av en eller annen ideologisk utdanningspolitisk trend, skal forvalte store oppgaver. Det skal de gjøre med det  som synes som begrensa innsikt ? Som kuriosa kan en også legge til at samlingsbaserte sykepleieutdanningen i Sandnessjøen hadde flere publiseringspoeng pr ansatt enn Mo i Rana, Levanger og Namos ved utgangen i 2016, jf den samme Nokut-rapporten. Vi skal ikke hevde at alt gikk eller går så det suser på Campus Nesna, men campus klarer seg etter forholdene forbausende godt, til tross for ledelsens systematiske nedbygging og nedsnakking. Vi minner igjen om at Nesna har flere søkere til lærerutdanningene i 2019 enn supercampus i Bodø.

Universitet 2.0?

Den overnevnte befolkningsutvikling spiller inn også her, Nord Universitet kan ikke velge de beste studentene på de breie utdanningene, Nord er ikke attraktiv og det blir stadig færre i befolkningsbasen en skal rekruttere fra. De beste kandidatene tar fag Nord ikke tilbyr, eller på læresteder med høyere status. Så inntakskvaliteten forblir nok, for å sitere rektor, ”lav”. I gamle dager, i studentpolitikken, hadde vi et slagord om at det viktigste er ikke hva du kommer inn med, men hva du går ut med. Nord Universitet trenger å satse på å løfte innbyggere i egne regioner, det er tross alt her en rekrutterer fra, og det er mye godt vett og verdifull erfaring en kan jobbe med hvis en ønsker. Ansatte ved Campus Nesna har kompetansen på distribuert utdanning, administrasjon har erfaring med praksis og teknologiske løsninger, Campus Nesna har tatt steget inn i digitaliseringens tidsalder, mens resten av universitet er relativt analogt didaktisk. Å opplyse om dette er mitt lille bidrag til en kur for Nord Universitet og til ny 17. mai-tale for Karlsen.

Nye muligheter

Sentralisering skal gi nye muligheter, skriver siste dekan ut, Hanne Thomassen. Det skal løse mange problemer og gi nye muligheter i Levanger og Bodø. Så flott. Så flott for Trøndelag og Salten. Det lille samfunnsvitenskapelige miljøet i Levanger skal styrkes med ansatte fra Steinkjer, skriver hun. Faggruppeleder i samfunnsfag, Øystein Rennemo, mener det bør gjøres for å stå seg i kampen mot Bodø, flott med litt kniving i mellom lærestedene, det skjerper appetitten.  Jeg synes derimot Thomassen ikke har tatt nok tran og bør klinke til skikkelig. Samfunnsfagsmiljøet bør lokaliseres til Bodø, der har de det meste av kompetansen og forskningen. Professor Hilde Gunn Slottemo kan rive opp familien og bli med på flyttelasset, litt må man jo kunne ofre på kunnskapens alter. Så kan all lærerutdanning foregå i Levanger, for Bodø får det jo ikke til, dårlige resultater og misfornøyde studenter. Film og media må flyttes fra Steinkjer til Bodø, der finnes jo journalist- og kommunikasjonsrådgiverutdanningen. All helse bør også samles i Bodø, de har størst fagmiljø, og med den distribuerte utdanningsplanen til dekan Karlsen så kan hele Trøndelag og Nordland serves fra Bodø. Det er bare jo bare muligheter i sentraliseringen, hvorfor ikke gjøre det ordentlig. Det må jo holde med en institusjon i Trøndelag, ehh, to kanskje, var det ikke tre, og en i Nordland. Kom igjen Thommassen, klink til, bli sentraliseringsapostelen, du får helt sikkert anerkjennende nikk fra Hansen og Fossum du også. Gi blaffen i lokalsamfunn og regionale behov, gi blaffen i NIBR eller OsloMets forskning på flyttemotiv og utdanning. Gi blaffen i samfunnsvitenskapelig forskning betydningen av høgere utdanning og verdiskapning i lokalsamfunnene. Gi blaffen i Helgeland. Så kan vi gi blaffen i Nord Universitet! Det hadde vært en stor fordel for begge parter. Godt arbeid er det uansett. Vi håper også at du i din sentraliseringsiver kan forske litt på om det å bryte kongelige resolusjoner og vedtak i kongen i statsråd om garantier gitt i forbindelse med fusjoner kan bidra til å svekke tillitten til regjeringen i liknende saker.

Velkommen

Vi ønsker for øvrig alle dekaner på besøk til Nesna, jeg er helt sikker på at vi kunne gitt gode innspill på høringen dere har lagt ut direkte til dere, dere kunne få våre tall og våre innspill på muligheter på Helgeland uten å må gå om veien om en designa og rigga studiestedsrapport.  Eller høring og høring. Jeg er ikke dekan, eller har professoral tyngde, men jeg skal driste meg til å gi dere et råd fra lokalpolitikken: Hvis dere ikke har tenkt å høre på noen, så for guds skyld ikke spør! Svarene kan nemlig være ubehagelige og forstyrrende! De kan til og med være opprørende. Lykke til videre med arbeidet med å ødelegge 100 år med utdanningstradisjon på Helgeland.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse