Annonse
STORTINGET: Seljelid om våre folkevalgte: «De reiser spworenstreks til Hovedstaden for å få instrukser av partiledelsen, og for å gjøre jobben sin i komiteer og utvalg slik partiledelsen bestemmer».Foto: Thomas Sivertsen, ANB

Demokratiet vårt

Slik som utviklingen i samfunnet går, hadde vi trengt et ekte konservativt parti på Tinget, definert ved sin trofasthet mot tradisjonelle verdier, og som tilhenger av ordninger som fremmet disse, skriver Rolf Seljelid.

Slik som utviklingen i samfunnet går, hadde vi trengt et ekte konservativt parti på Tinget, definert ved sin trofasthet mot tradisjonelle verdier, og som tilhenger av ordninger som fremmet disse.

Demokrati som ord og begrep er så selvinnlysende bra og retningsgivende at vi ikke synes det er påkrevd å diskutere hva ordet betyr, og hva det politisk innebærer. Hvert fjerde år går vi og stemmer på et partiprogram og en liste med folk som partiet på forhånd har valgt ut for oss. Partiprogrammene er oftest så generelt formulert at det er god slingringsmonn i alle retninger. Personene på listen er gjerne folk vi ikke kjenner, vi kan ikke selv bedømme deres evner, kompetanse, pålitelighet eller trofasthet. 

Og så ser vi dem ikke mer! De reiser sporenstreks til Hovedstaden for å få instrukser av partiledelsen, og for å gjøre jobben sin i komiteer og utvalg slik partiledelsen bestemmer. De kommer ikke tilbake til oss i løpet av valgperioden for å høre hva vi – som faktisk er deres oppdragsgivere – synes om jobben de gjør på våre vegne. Demokrati eller partiokrati? 

De partiene som nu sitter på Stortinget, er 90 prosent identiske i alle viktige saker. De utgjør alt i alt et slags sosialdemokratisk blandingsprodukt som blir mer og mer sammensauset efterhvert som representantene sitter lenger og lenger på Tinget. Demokratiets ytterpunkter mangler og dermed de vesentlige motsigelsene. Ekte rød-røde - med alternativt syn på for eksempel eiendomsrett, konsesjoner og lignende fins ikke representert, og heller ikke ekte blå konservative. Høyre er et sosialdemokratisk, moderat parti og oppfører seg derefter. Noen kaller FrP «mørkeblått». Det er fullstendig misforstått. FrP er også et sosialdemokratisk parti, basert på folkelig sosialisme: folk skal gjøre jobben sin, og få det de har krav på, omtrent det samme som AP sier, men med mer direkte folkelighet og mindre partipisk.

Slik som utviklingen i samfunnet går, hadde vi trengt et ekte konservativt parti på Tinget, definert ved sin trofasthet mot tradisjonelle verdier, og som tilhenger av ordninger som fremmet disse. Hadde vi hatt et slikt parti, ville de frontet aksjonen «Nei til salg av Norge» som nu går på Facebook og andre medier, de ville prøvd å stoppe salg av Hurtigruta, salg som nu pågår av Statskogs eiendommer, vannkraftskonsensjoner, fiskekvoter, og de ville gått imot forringelse av tradisjonelle verdier slik det nu ser ut til å planlegges lokalt for eksempel ved etablering av oppdrettsanlegg foran innseilingen til Gåsvær kirke. I slike saker ser man tydelig hvordan det moderne Høyre ikke lenger er et konservativt parti, men er blitt et parti for kortsiktige næringsinteresser og for bestemte samfunnsgrupperinger.

Demokrati er et mangetydig begrep. Styringsformen i USA, «the world`s leading democracy» er svært forskjellig fra vår, med to kammer i nasjonalforsamlingen, og en president valgt for 4, eventuelt 2 x 4 år, med svære fullmakter som gjør at han uten de folkevalgtes medvirkning kan gjøre så å si hva som helst – bortsett fra å bevilge penger. Han utnevner regjerningen selv og kan avsette hver enkelt med øyeblikkelig virkning hvis han har funnet en mer egnet. Langt, langt borte fra vår parlamentarisme, hvor regjeringen sitter ganske løst og bare er beskyttet av det ene dominerende parti eller en eller annen form for koalisjon med kompromisser og underhåndskontakter som arbeidsform. Pluss rester av tradisjonell norsk og nordisk anstendighet og sunn fornuft. At den slags tradisjons-stoff kan bli satt på prøve har vi nylig sett i Sverige, hvor de store partiene nekter å snakke med Sverigedemokratene, som har 14 prosent av stemmene ved Riksdagsvalget, altså nekter å snakke med hver sjette svenske statsborger. Demokratisk?

Stort sett er vi fornøyd med vår styringsform, selv om den kan forbedres betraktelig. I og med den avstand som oppleves mellom velgerne og valgte: burde vi hatt en ordning hvor stortingsrepresentantene med faste mellomrom, – fire ganger i året? – hadde plikt til å reise hjem og svare på spørsmål fra velgerne om hva de har gjort i det siste, og hva de mener om konkrete saker som skal opp i Tinget? Med tanke på den grad av wkortsiktighet som florerer i politikken: Burde vi hatt et annen-kammer på Stortinget? Med folk som var valgt direkte, ikke via partiene, men ut fra samfunnsinnsats og klokskap, valgt for en lengre periode – kanskje åtte år, og med vetorett i definerte saker?

Vi ser på vårt demokrati som garanti for våre menneskerettigheter, blant annet det som kanskje er statens viktigste oppgave: beskyttelse av borgernes rettssikkerhet. Men praksis er slett ikke perfekt. Vi hører stadig om tilfeller hvor innvandringspolitiske retningslinjer annullerer tradisjonell rettssikkerhet. Når små barn født i Norge blir kastet ut fordi foreldrene eller besteforeldrene har løyet om sin identitet, er det en hjerteløs og helt uakseptabel praksis som straks må opphøre. 

Antagelig er demokrati den eneste styringsform som kan levere rettssikkerhet og andre viktige menneskerettigheter, selv om også disse begreper må defineres. Nylig ble den europeiske menneskerettighetskonvensjonen inkorporert i norsk lov. De færreste er nok klar over at det bare dreier seg om politiske rettigheter, ikke sosiale eller «biologiske». I vårt land er dette ikke et problem, ikke i vår tid. Men når vi selvsikkert setter oss til doms over andre lands styringssystemer plikter vi å huske at det fins hensyn langt viktigere enn ytringsfrihet: mat, husly, nødtørftig helsestell – alt sammen selvfølgelig hos oss. 
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse