Annonse
Artikkelforfatteren var i en kritisk fase av sin utdanning mer opptatt av Robert Plant enn Pythagoras. Så skjedde det noe... Foto: Scanpix

Denne hersens matematikken! (Led Zeppelins kamp mot Pythagoras)

Remy Kristiansen takker sin far for at han - tross alt - ble mattelærer. Les historien om Led Zeppelins kamp mot Pythagoras. Og om den aller viktigste formelen for god pedagogikk.

Min far tok det ikke nådig opp, og konfiskerte bassen inntil resultater forelå. Den samme far som mer enn gjerne stilte opp som sjåfør for rockebandet.

Så er det skolestart, der gleder og sorger skal vandre til hope. Noen gleder seg til å ta fatt, mens andre går skoleåret i møte med en viss frykt. Det være seg faglige utfordringer, eller det som nå er hele samfunnets svøpe, nemlig økende mobbing.

Jeg har klare meninger om mobbing og handtering av aktørene her. Men jeg skal la det ligge nå. Derimot skal jeg gå løs på det faget jeg underviser i, nemlig matematikk. Jeg har i høst 40-års jubileum som lærer, etter debuten på Finnsnes ungdomsskole i -76. Har videre turnert alt fra andreklassinger i grunnskolen til forelesninger på høgskolenivå i faget, så jeg føler at jeg er meningsberettiget.

Første myte er at matematikk er utilgjengelig for en del, og ubehagelig mange søker trøst i denne myten. Til det er følgende å si: Jeg har flere ganger hatt elever som omtrent ikke har levert noe som helst i vanlig skole, men som har prestert godt når de igjen møter faget innafor voksenopplæring. Og jeg glemmer aldri dama som ga seg i kast med analytisk matematikk på høgskolenivå med kun handelsskole tretti år tilbake som bagasje. Hennes selvtillit var knapt målbar, men økte heldigvis betydelig da hun hadde avlagt en glimrende eksamen!

Selvsagt hadde hun lagt ned en betydelig arbeidsinnsats. Og her er vi framme med kjernen når det gjelder å tilegne seg matematikk, man får betalt ut fra antall timer som man har investert. Nærmest som bilkjøring, man blir kun bedre med å øve. Å forstå logikken er en ting, men man behersker ikke stoffet før man har plagdes med et visst antall oppgaver. Hvis man så spør faglærer når man møter veggen blir det framgang. Men eleven må tørre å spørre, ingen spørsmål er dumme. Når lærer og elev er til stede og innstilt på sammen kanal kan det skje ting!

Det blir derfor patetisk når man treffer elever som er opptatt av om det er obligatorisk frammøte på den og den timen. Og som kanskje prøver å forhandle seg til en bedre karakter ved sesongslutt. Men de som ikke prøver å slippe unna billigst mulig vil etter hvert lykkes – om enn ikke i morgen!

Så til årets store «schläger», nemlig kravet om karakteren fire eller bedre for å få lov til å bli lærer. Helt håpløst, men en ting er sikkert: Vedkommende med en bagasje med to i faget må gjerne bli lærer, men må for all del ikke få lov til å undervise i matematikk! Ikke på vilkår! Men når kabalen skal legges, spesielt ved mindre grunnskoler, så ender f.eks. matteundervisning i femte og sjette opp i porteføljen til kreti og pleti. Og DET i de to viktigste årene i matteløpet til en elev! Skummelt, og her har rektorer spesielt og skolepolitikere generelt ansvaret for å se til at så ikke skjer. Og jeg minner om at det ikke hjelper at læreren er faglig dyktig hvis man ikke evner å formidle faget.

Det er på tide å gå i seg sjøl. Og møte en viss mattelærer i speilet. En fyr som på gymnaset klarte seg OK i starten. Men karen var også rockemusiker med fullt fokus på bl.a. Led Zeppelin. Pythagoras og gjengen hans fikk vær så god vente. Man så da Royal Albert Hall funkle langt der framme …

Det gikk ei stund, men etter hvert fikk opphavet skriftlig beskjed fra skolen om at fokuset ikke var der det skulle være. Min far tok det ikke nådig opp, og konfiskerte bassen inntil resultater forelå. Den samme far som mer enn gjerne stilte opp som sjåfør for rockebandet. Mine innsigelser om at verden nå gikk glipp av en kulturell begavelse falt til stengrunn. Og døra til Royal Albert Hall ble nennsomt, men bestemt lukket igjen.

I ettertid har jeg vært ham evig takknemlig. For hans forsiktige påtrykk og interesse for sønnens avansement innen matematikken. Dette varte langt inn i studenttilværelsen der poden valgte matte med et heller spinkelt grunnlag, altså to. I dag ville jeg blitt pælmet ut av diverse politikere. Men med målrettet innsats samt litt motiverende gøy med musikken rigget jeg meg til med en brukbar kompetanse innen dette faget. Hvorvidt jeg duger som lærer overlater jeg til mine elever å avgjøre. Men inntil jeg blir stoppet surrer jeg videre med mitt.

Hva prøver jeg så å formidle mellom linjene? Jo, heimens forsiktige påtrykk og interesse er definitivt medvirkende i elevens utvikling. Men faglig arbeid jevnt og trutt fra elevens side er ikke oppskrytt. Gjennom disse 40 år har jeg videre fra innovative pedagoger blitt presentert for et utall «revolusjonerende» teknikker med heftige medieoppslag. Alle som en har kokt ned til at det er elevens fokus som er avgjørende. En god trener kan guide deg i ditt arbeid for å bli en dyktigere utøver. Men du kan ikke leie noen til å trene for deg!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse