Annonse
ØRKESLØSE MØTER: Ser dette fristende ut? Kunne du tenke deg å være kommunepolitikere, med alt det innebærer? Nei, det er vel ingen med vettet i behold som vil seg selv så vondt. Eller?

At dere gidder

Ta vare på disse menneskene. Vi trenger dem.

Allerede før du er i gang, får du vite at spillprodusenten - mer eller mindre med overlegg - har gitt deg for få brikker.

Forestill deg følgende: Hobbyen din er å legge puslespill. Og nå skal du legge et gigantisk et. Du vet ikke hvor lang tid det vil ta, men du har fire år på deg og sannsynligvis er det altfor kort tid. 

Allerede før du er i gang, får du vite at spillprodusenten - mer eller mindre med overlegg - har gitt deg for få brikker. Men det er for sent å snu nå. Publikum og presse har allerede inntatt plassene. Og de kommer til å følge godt med, og gir deg lite eller ingenting gratis. Det er få, ja, kanskje ingen, som heier på deg. Hvis du er heldig, har du et knippe lagkamerater som vil hjelpe deg, men du må være på vakt. De kan finne på å dolke deg i ryggen, fordi du fikk en posisjon de selv ville ha.

Motspillerne kan du i alle fall ikke stole på. De er på jakt etter brikkene dine. Flere av dem kommer til å bruke mer energi på å idiotforklare deg overfor publikum og pressen enn på å legge sitt eget puslespill.

Jeg har aldri prøvd meg på et voldsverk av et puslespill. Enda mindre har jeg prøvd meg som kommunepolitiker, men jeg er temmelig overbevist om at disse menneskene -  som er laget av kjøtt og blod - og som  har følelser og ikke minst andre forpliktelser i livet enn  politikk - av og til spør seg selv: Hva i all verden er det jeg har begitt meg ut på?

Det starter som regel med et brennende engasjement. Et ønske om å forbedre lokalmiljøet. Påvirke det samfunnet man lever i. Noen er kanskje i overkant maktkåte, men det finnes vel verre drivkrefter. Likegyldighet, for eksempel.

Så kommer hverdagen: Tiggerturer til Stortinget. Tomhendt og slukøret hjem igjen - en flybillett fattigere.  Ressursene som ikke strekker til. I hvert fall ikke til så mye som du hadde trodd og håpet, og langt mindre enn du lovet i valgkampen. Et kommunestyre som altfor sjelden klarer å bli enig om de store løftene, det som betyr noe. Misfornøyde velgere, som er dels forledet av valgflesk og dels uinformert. Og til slutt «den forbannede pressen». Når skrev de sist om noe positivt? Noe konstruktivt?

Mange får - ikke overraskende -  nok etter fire år i kommunepolitikken.  Om et par dager får du som Nordlys-leser møte en ordfører fra Troms som allerede har lagt inn årene. Han unner ingen jobben som ordfører, sier han. 

Han er ikke den første og dessverre ikke den siste som ikke orker mer.  Det bør vi alle ta innover oss,  alle visom ikke påtar oss verv, som ikke stiller til valg, som ikke skal lese meterlange saksdokumenter de neste fire,  som ikke skal sitte i ørkesløse komitémøter,  som ikke skal få ei bøtte med kjeft for alt vi ikke har fått til.

Konsekvensen er at vi mister flinke og engasjerte sjeler - og vi skremmer bort unge og eldre talenter før de har  prøvd seg. Over tid risikerer vi å ende opp med et b-lag av politikere, som tar dårligere valg på vegne av deg og meg. Det er ingen av oss tjent med.

Mitt lille bidrag, som journalist og redaktør, de neste fire årene er herved å være mer konstruktiv overfor kommunepolitikerne våre, men minst like kritisk mot makta som til nå . For det går an å stille krav til dem man heier på. Heia alle dere som gidder.  Dere kan nok trenge det.  

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse