Annonse
GOD STEMNING: Per-Mathias Høgmo og Gunnar Wilhelmsen fotografert sammen i februar 2010. Foto: Torje Dønnestad Johansen

Derfor bør Tromsø velge Gunnar

Tromsøs velgere har en usedvanlig gyllen anledning under mandagens kommunevalg.

Hvor mange av ordførerkandidatene har veldig lang erfaring med tøffe forhandlinger med presumtivt sterkere motparter, og hvem kan vise til en historikk der han har kommet ut som seierherre – enten motstanderen har vært nasjonal eller internasjonal?

Velgerne har mulighet til å gjøre Gunnar Wilhelmsen til byens ordfører, og det er en mulighet som bør gripes – av særlig to grunner.

Små spenninger

Tromsø er blant de byene i Norge der spenningen om valgutfallet er aller størst, men valgkampen i seg selv har i grunnen ikke avslørt store eller overraskende dype spenninger.

I hovedsak har den lokale valgkampen bestått av noen ganske få hovedtema. Noen av disse har vist veldig tydelige skillelinjer mellom partiene – som i spørsmål om privatisering av eldreomsorg eller bompengefinansiering. Andre tema må det sies å være bred enighet om – som målet om å bringe kommuneøkonomien under kontroll.

Tromsøs velgere er heldige, for det er neppe noen grunn til å frykte at de fire neste årene må tilbringes i en jammerdal, enten den endelig valgte ordføreren skulle bli Pål Julius Skogholt (SV), Hans Petter Kvaal (H) eller Gunnar Wilhelmsen (Ap).

Likevel er det noen punkter som gjør at Gunnar Wilhelmsen rager høyt over sine rivaler.

Store ideer

Det de fleste forbinder Gunnar Wilhelmsen med, er hans evne til å tenke visjonært og utradisjonelt; til å tenke de store ideene ingen før hadde tenkt, skape resultater de færreste trodde var mulig å oppnå – og til å få folk med seg til å løfte i flokk, føle begeistring, og føle seg inkludert som en viktig del av bragden. Dette er ikke tillærte egenskaper. Det handler ikke bare om erfaring. Det er et karaktertrekk – noe man har, eller man mangler. Gunnar har dette, som én av veldig få.

Dessverre har ikke lokalvalgkampen handlet om visjoner i særlig grad. Det burde den ha gjort, fordi det er så viktig for hele Nord-Norge at Tromsø utvikler seg som en skarp spydspiss og en god storebror for sin egen landsdel, og fordi det er så viktig for hele landet at Nord-Norge utvikler seg som den den landsdelen som kan skape de eksportinntektene som skal sikre vår felles fremtidige velferd.

Å bringe Tromsø by til en nasjonalt og internasjonalt vesentlig posisjon, er en formidabel oppgave. Den krever mot, kløkt og kreativitet – og lokalt kan denne oppgaven kanskje bare sammenliknes med den utfordringen Tromsø Idrettslag hadde i 1982, da klubben tilbrakte hverdagen sin i den lokale fotballserien, men satte seg som mål å kvalifisere seg for spill i europeiske turneringer. Dette voldsomme spranget var det knapt noen som trodde skulle være mulig. Men det lot seg realisere med Gunnar Wilhelmsen som inspirerende arkitekt og strateg.

Tøffe forhandlinger

Alle vi som støtter Gunnar Wilhelmsen som ny ordfører i Tromsø, blir lett beskyldt for at vi ikke skjønner det politiske systemet. Det er jo ingen lokal president vi skal velge; skjønner vi ikke at det er partier vi stemmer på, og at det er partiprogrammene til hvert enkelt parti som avgjør den politiske kursen? Skjønner vi ikke at ordføreren skal være en teamleder for et bredt sammensatt lag som skal jobbe kollektivt til beste for kommunen?

Jo visst! Vi skjønner alt dette! Valget handler i første omgang om å sikre et rødgrønt flertall i Tromsø kommunestyre. Og valget handler om at Arbeiderpartiet sikrer seg et så godt mandat som mulig i en flertallskonstellasjon.

Men hvem kommunestyret til slutt velger som sin ordfører, er ikke mindre vesentlig for Tromsøs innbyggere. Ordføreren er Tromsøs viktigste tillitsvalgte. Det ene er at ordføreren skal representere Tromsø. Det andre er at ordføreren skal slåss for Tromsø, og heller ikke dette er særlig vektlagt i valgkampen.

Den neste ordføreren skal delta i en lang rekke tøffe forhandlinger med nasjonale myndigheter om knappe ressurser og begrensede privilegier. Hvor mange av ordførerkandidatene har veldig lang erfaring med tøffe forhandlinger med presumtivt sterkere motparter, og hvem kan vise til en historikk der han har kommet ut som seierherre – enten motstanderen har vært nasjonal eller internasjonal? Til slutt er det kanskje akkurat denne erfaringen som vil avgjøre om Tromsø lykkes – eller bare halvveis lykkes med å nå sine mål de neste årene.

Det er ingen grunn til å feste negative karakteristikker til verken Hans Petter Kvaal fra Høyre, Pål Julius Skogholt fra SV, eller for den saks skyld ordførerkandidatene fra noen av de øvrige partiene.

Men det finnes noen veldig gode grunner til å hevde at Gunnar Wilhelmsen fra Arbeiderpartiet er den ordføreren Tromsø trenger akkurat nå.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse