Foto: Frank May / NTB scanpix

Derfor er det lurt med leksefri skole

Jeg trengte ofte hjelp og jeg fikk det. Men jeg husker flere av mine skolekamerater som ikke hadde det slik.

Så alle ”gode foreldre” kan ta det rolig: Det er ingen i verden som vil hindre deg i å følge opp ungene dine med både skolearbeid og fritidsaktiviteter akkurat som før.

De fleste er opptatt av å være gode foreldre. Alle bildebevisene på Facebook forteller om det.  De aller fleste smører skolemat til ungene, følger dem til og fra trening og involverer seg når det trengs. Vi er gode foreldre. Vi følger opp. Derfor er det meget irriterende når politikere skal inn og styre. De prakker på oss skolemat, skolemelk (er det egentlig sunt, da?) og skal ha kontroll med «alt».

Gode foreldre vil ikke ha noen innblanding fra staten. Vi klarer brasene selv og ringer læreren, treneren eller hvem det måtte være når vi lurer på noe.

Ja, det er greit for oss ansvarlige foreldre. Vi prioriterer barna og synes for eksempel lekser er kjempeviktig. Vi bare elsker å sitte sammen med arvingene våre utover ettermiddagen og lose dem trygt igjennom. Ja, det er nærmest et slags høydepunkt. Vi spøker og ler mens vi leker oss med både brøk, algebra og leselekser. Vi har jo høy utdanning, så dette er moro!

Nå har disse sosialistene på ytterste venstre fløy bestemt at vi ikke skal få lov å følge opp lenger.  Med Torgeir Knag Fylkesnes (SV) som representerer Troms i nasjonalforsamlingen i spissen, vil de ta fra oss hjemmeleksene og utvide skolegangen med en time eller to. Ungene skal gjøre leksene på skolen. Hva skal vi da fylle ettermiddagene med sammen med ungene? Unyttig lek og moro? Jeg kan knapt tenke meg noe verre!

Jeg gikk på skole i Fyllingsdalen, en drabantby noen steinkast fra Bergen sentrum, da jeg var barn. Fyllingsdalen var på 70-80-tallet en blanding av blokkjungel nede i dalen og eneboliger i fjellsiden. Det var mange med sine familier som ble flyttet fra sosialboliger i sentrum til nye sosialboliger i blokkene der ute. I fjellsiden flyttet nyutdannede med sine familier inn i flotte husbankhus. Det var i et slikt jeg vokste opp. Med en mor som var lærer og en far som var akademiker var hjelpen til skolearbeidet aldri langt unna.

Jeg trengte ofte hjelp og jeg fikk det. Men jeg husker flere av mine skolekamerater som ikke hadde det slik. De hadde ofte ikke gjort leksene og det hendte rett som det var at skolematen heller ikke lå i ranselen. Jeg merket aldri noe som jeg i ettertid kan beskrive som direkte omsorgssvikt, de aller fleste hadde nok elskelige foreldre som ville det beste for sine barn. Men de hadde gjerne ikke forutsetningene for å følge opp, av mange grunner.

For disse barna ble leksene som stadig ikke ble gjort, eller ble gjort feil, en sikker vei mot å falle av lasset. De havnet bakpå allerede tidlig i utdanningsløpet. Og selv om det finnes unntak, var det mange som slet med dette dem resten av skolegangen. Mange av dem hoppet av etter endt grunnskole med en alt annet enn imponerende karakterbok i hendene.

Hva om skolen hadde tatt det hele og fulle ansvaret for opplæringen av disse? Gikk vi glipp av noen kreftforskere eller bymisjonsprester på grunn av at mamma ikke kunne gangetabellen eller ligninger med to ukjente? Hvem vet, men det er uansett synd at foreldrenes kunnskaper skal bety såpass mye for barnets læring. Da får vi en arvelighet som er stikk i strid med verdier som deles av alle politiske retninger i Norge. Nemlig at det skal være like muligheter for alle.

Derfor er det lurt å lytte til SV og Torgeir Knag Fylkesnes når de foreslår leksefri skole. Selv om det neppe kan skje over natten, bør det være et mål at skolen skal bli hjemmeleksefri, det kan nemlig godt være lekser, men de skal gjøres på skolen. Ikke fordi våre håpefulle skal få mindre arbeid, men fordi vi må strebe etter at alle elever skal få like muligheter. Ressurssterke foreldre vil uansett følge opp barna sine. Hjemmeleksefri bidrar til å løfte de andre og forbedre muligheter til å henge med utover i skoleløpet.

Så alle ”gode foreldre” kan ta det rolig: Det er ingen i verden som vil hindre deg i å følge opp ungene dine med både skolearbeid og fritidsaktiviteter akkurat som før. Det forventes det fremdeles at du gjør. Kjør om så i gang med ekstralekser for arvingen om du ønsker det.  

Det er selvfølgelig umulig å skape full likhet, det skjønner alle. Noen barn vil ikke få de samme mulighetene som sine klassevenner og venninner blant annet grunnet forhold hjemme. Men alle tiltak som kan bidra til bedre muligheter og utjevne terrenget bør ønskes velkommen av oss alle. At skoletiden utvides noe for å få plass til lekser under kyndig lærerveiledning er et i så måte godt tiltak.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse