Annonse
Bodø ønsker et stort nasjonalt senter for nordomådeforskning.

Derfor må senteret legges til Bodø!

Bodø må få et nasjonalt senter for samfunnsvitenskapelig nordområdeforskning.

Fortellingen om nordområdene har alltid kommet utenfra.

Fra den antikke, greske geografen Strabo, som kunne fortelle at menneskene i nord spiser sine fedre og ligger med sine mødre.

Få nyhetene servert i innboksen.

Via det viktorianske Englands fortelling om Nelsons kamp med en isbjørn, som etter hvert ble samtidens mest leste eksempel på maskulint heltemot.

Til det nasjonsbyggende Norges heroisering av våre polarhelter, som alle kom sørfra for å betvinge det ville nord.

I alle disse fortellingene er det ett element som alltid har manglet; de mennesker som gjennom tusener av år har bebodd det høye nord.

Nordområdene har i stedet vært et hvitt lerret andre har kunnet projisere sine ambisjoner og sin frykt på.

Dagens fortellinger om nord er annerledes, men fremdeles kommer de fleste av dem utenfra. Og bildet av Nord-Norge som et eksotisk, vilt annerledesland holdes ved like i mye av dagens retorikk rundt nordområdene.

Det er «barskt, maskulint og strategisk viktig», for å sitere Bente Aasjord i debattboka «Nord og ned».

Der påpeker Aasjord en viktig forklaring på at dette bildet vedlikeholdes; det arktiske og det sterkt naturvitenskapelige fokus innen nordområdeforskningen «avfolker» Nord-Norge» retorisk sett.

Dermed befestes inntrykket av nordområdene som et primært ubebodd område, der ressurser, klima og miljø er det viktige, ikke næringsutvikling, folketall og samfunnsbygging.

Denne uken møttes forskere, politikere og byråkrater i Bodø for å prøve å gjøre noe med dette.

På et meget godt besøkt folkemøte ble det redegjort for arbeidet med å skape et eget, nasjonalt senter for samfunnsvitenskapelig nordområdeforskning ved Universitetet Nord/Nordlandsforskning.

Arbeidet med regjeringens nye Nordområdemelding - den første siden 2011 - er i sluttfasen, og man håper å få senteret med der. Det bør absolutt skje, for et slikt senter trengs.

Ikke bare for å skape nye fortellinger om Nord-Norge, men for å bidra til en økonomisk og sosial utvikling som er nødvendig for å holde på befolkningen.

Det er intet 1-1-forhold mellom bosetting og sikkerhetspolitikk, men det er en klar sammenheng.

Vi ser det klarest på Svalbard, der Norge har brukt milliarder av kroner på å opprettholde en bosetting, tross fallende kullpriser og økende klimautslipp. For jo flere nordmenn det bor på Svalbard, jo lettere er det å holde fast ved kravet om norsk kontroll.

Det samme gjelder fastlandet, der det ikke så mye handler om kontroll av territorium som legitimitet i forhold til utviklingen i nærområdene. Ressursrike områder der Russland igjen satser svært offensivt.

Slik sett kan økt satsing på samfunnsvitenskapelig nordområdeforskning også forsvares ut fra det «barske, maskuline og strategiske».

Men det gir i tillegg muligheter for både å forbedre den sosiale dimensjonen i nordområdesamarbeidet, og skape nye fortellinger om nord.

Fortellinger der vi som bor her oppe har hovedrollen.

I dette inngår også klima og miljø som viktige elementer. Ikke som naturvitenskapelige fenomener, men som rammevilkår for å utvikle levende lokalsamfunn.

Og via dem kan vi fortelle resten av verden av vi verken ligger med våre mødre, spiser våre fedre eller slåss med isbjørn.

Hvis vi ikke må da.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse