Annonse
TØNSNES HAVN: Forsvarsministeren og regjeringen mener at Tromsø kommune skal tilrettelegge ytterligere for å involvere Norge mer i atomvåpenindustriens og atommaktenes skremmende spill med hyppigere og lengre marineøvelser i nordområdene, skriver artikkelforfatterne. (Foto: Kjetil Grape)

Derfor støtter vi Tromsø kommunes motstand mot atomdrevne militærfartøyer

Verken regjeringen eller kommunen vil kunne lage en realistisk beredskapsplan som kan beskytte folk, institusjoner og miljø mot den risikoen som det vil være å involvere Tønsnes havn i stormaktenes atomvåpenstrukturer og krigsøvelser. 

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har i innlegg i Nordlys 16. juli anført at det “er en krevende utvikling i global sikkerhetspolitikk” og at økningen i anløp av reaktordrevne militærfartøyer (bl.a. ubåter med atomvåpen fra USA, Frankrike og Storbritannia) må sees på bakgrunn av “økt alliert oppmerksomhet omkring de nordlige havområdene.”  

I et nytt innlegg 18. juli opplyser ministeren at “Tønsnes industrihavn er den første sivile havn som legges til rette for anløp av militære reaktordrevne fartøy.” 

Tenk på det!  

Ministeren og regjeringen mener at Tromsø kommune skal tilrettelegge ytterligere for å involvere Norge mer i atomvåpenindustriens og atommaktenes skremmende spill med hyppigere og lengre marineøvelser i nordområdene, bl. a. omtalt i Forsvarets Forum 30. juli.  

Atomubåter og andre reaktordrevne militærfartøyer, får vel i en slik situasjon større behov for å komme i havn også her nord hvor mannskapene kan få en smak på det gode liv i sivilsamfunnet, og fartøyene få forsyninger mm.

Ministerens fokusering på beredskapstiltak, og på kommunens ansvar for dette, gjør det naturlig å se litt nærmere både på hva slags tiltak det kan være snakk om, og å stille spørsmålet: Er det som etterspørres noe som kommunen har rettslig ansvar for og faktiske muligheter til å oppfylle på en betryggende måte?

Beredskapstiltak må ha for øye både risikoen for at Tønsnes vil bli et angrepsmål, og for skader forårsaket av teknisk, teknologisk og/eller menneskelig svikt. Det er flere kjente tilfeller hvor man bare har vært minutter fra at en atomkrig har startet pga uhell, fordi amerikanske datastyrte varslingsanlegg feilaktig har varslet atomangrep. 

Alvorlige uhell med atomubåter er vel kjent. Det samme gjelder alvorlige uhell med andre båter, i nærområdet til sykehuset i Tromsø og byens befolkning. At menneskelig svikt som truer samfunnssikkerheten kan skje har Roald Amundsen-saken de siste dagene minnet oss om.  

Det mest skremmende ved regjeringens planer - og ministerens uttalte forventninger til kommunen - er at den norske statsledelsen synes å ha glemt eller bevisst unnlatt å informere befolkningen om hvordan et atomangrep fører til at hele samfunnsstrukturen går i oppløsning. 

I en beskrivelse fra Harvard-universitetet av hva som skjedde i Hiroshima 6.august 1945 fremgår det bl.a. at sykehus ble utslettet og 150 000 av byens 245 000 innbyggere, ble øyeblikkelig drept eller alvorlig såret: 

“Av 150 leger i byen ble 65 drept og de fleste av de andre såret. Av 1750 sykepleiere var 1654 drept eller så alvorlig såret at de var arbeidsudyktige. På Røde Kors-hospitalet i byen, var bare 6 av 30 leger og 10 sykepleiere av mer enn 200, arbeidsføre.”   

Vi vet nok til å slå fast følgende: 

Verken regjeringen eller kommunen vil kunne lage en realistisk beredskapsplan som kan beskytte folk, institusjoner og miljø mot den risikoen som det vil være å involvere Tønsnes havn i stormaktenes atomvåpenstrukturer og krigsøvelser. 

De verst tenkelige situasjoner må legges til grunn enten man tenker alvorlig uhell eller Tønsnes som angrepsmål. Det må altså tenkes slik man har gjort fra myndighetene i koronasammenheng.

Atomvåpen er etter sin natur en krenkelse av alle tradisjonelle folkerettsbegreper om krigføring. De er en fornektelse av alt det vi regner som menneskelig, og av alle rettsbegreper et sivilisert samfunn bygger på.

Hvorfor fokuserer ikke forsvarsministeren og regjeringen på løsninger gjennom FN nå, slik norsk statsledelse tidligere har gjort når presset fra USA var stort? Norske interesser er ikke alltid sammenfallende med amerikanske interesser. Tidligere statssekretær i Forsvarsdepartementet, Oddmund Hammerstad skriver i en kronikk i Nordlys 3.august 2020: «USAs interesser og militære aktiviteter på og omkring norsk jord i nord har ingenting med forsvar av norske verdier og vårt territoriums integritet å gjøre.»

Daværende statsminister Einar Gerhardsen sa i sin berømte tale i 1957 før de europeiske NATO-landene vedtok å utsette avgjørelsen av spørsmålet om utplassering av amerikanske mellomdistanseraketter bl.a.: “Vi står stadig ved de forslag som har fått tilslutning i De forente nasjoner. Man må søke løsning på disse spørsmål ikke bare innenfor De forente nasjoner, men om nødvendig også gjennom direkte kontakt mellom de to militære hovedmakter.”

Norge har nylig fått plass i FNs Sikkerhetsråd og det er anført fra regjeringshold at en viktig grunn til ha drevet valgkamp for 20 millioner kroner forut for dette, var for å ivareta norske interesser. 

NAM vil hevde at det er i Norges interesse generelt - og Tromsøs interesse spesielt - å holde Norge mest mulig unna det skremmende spillet til atomvåpenindustrien og atommaktene. 

FNs atomvåpenforbud er signert av 82 stater. Mange av statene som stemte Norge inn i sikkerhetsrådet har nok – om ikke et håp om at Norge skal være en pådriver i kampen for å stanse atomopprustningen, i hvert fall ønsker om at Norge skal kunne virke som en liten bremsekloss på det skremmende spillet. 

Hvorfor vil ikke ministeren og regjeringen gi en tydelig beskjed til våre allierte og vår nærmeste nabo Russland, om at deres aktiviteter i nordområdene ønsker ikke Norge å bli involvert i? 

Ønsker ikke Frank Bakke-Jensen å medvirke til å bremse på atomopprustningen på noen som helst måte?  

Mottaksplikten etter havne- og farvannsloven § 27 er i mediene blitt fremstilt som om den gir reaktordrevne fartøyer en lovbestemt rett til å komme til Tønsnes havn. Lovbestemmelsen slår imidlertid fast at “(mottaks)plikten gjelder ikke dersom mottak av fartøyet kan innebære en risiko for miljøet eller for sikkerheten.”   

Når ministeren begrunner disse fartøyenes behov for å anløpe Tromsø med den globale sikkerhetssituasjonen og økt militær aktivitet i nordområdene, vil NAM hevde at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at mottak av slike fartøyer kan innebære en stor risiko for miljøet og/eller for sikkerheten i havna og omgivelsene. 

NAM mener derfor at kommunen ikke har noen rettslig mottaksplikt. Det er regjeringen som har et politisk ansvar. 

Vi er, som nevnt i vår artikkel i Nordlys 6. juni 2020, glad for at Tromsø kommune har tatt et standpunkt om ikke å ønske reaktordrevne fartøyer velkommen, og håper at kommunen vil stå på dette.

NAM – Nei til atomdrevne militærfartøyer – arbeider for å stoppe planene om anløp i Tromsø av slike fartøyer

NEI TIL ATOMDREVNE MILITÆRFARTØYER (NAM)

  • Asbjørg Fyhn
  • Håkon Elvenes
  • Kjerstin Haukland
  • Rolf Evensen
  • Svein Jarle Hanssen
  • Svein Karoliussen

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse