Derfor er vindkraft nødvendig

Gudmund Sundlisæter kommenterer i Nordlys mitt innlegg ”Ingen bør stille seg likegyldig til klimatrusselen”. Han gjør et stort poeng av at utbyggerne av vindkraften på Kvaløya i løpet av konsesjonsbehandlingen har kommet med søknader om utvidelser og større turbiner, og dette tolkes som en bevisst strategi for å oppnå konsesjon på falske premisser. NVE beskyldes for å bare ta hensyn til utbyggers økonomiske interesser og føringer, og ikke gjøre objektive vurderinger av de samlede konsekvensene.

Sundlisæter tar ikke inn over seg den rivende teknologiske utviklingen i de femten år som konsesjonsbehandlingen har pågått. Det er meningsløst fra ethvert ståsted å bygge et kraftverk med gårsdagens teknologi. Dagens vindmøller er større og utnytter vindfeltet med langt større effektivitet. Det gir bedre energiutnyttelse av de landområdene som blir berørt og tilsvarende færre møller med større innbyrdes avstand. Det objektive miljøfotavtrykket blir ikke større med større møller som står mer spredt, snarere tvert imot. Hva som er mest provoserende estetisk kommer an på øyet som ser.

Beskyldningene om NVEs motiver rammer også undertegnede. Vi blir ikke trodd når vi sier at motivet for vindkraftutbygging er overordnete samfunnsmessige interesser, da i første rekke å dekarbonisere kraftøkonomien for å begrense farlig global oppvarming. Motstanderne påberoper seg å vurdere objektivt de samlede konsekvensene, men det gjør de jo slett ikke. De nekter konsekvent å sette vindkraften inn i en klimapolitisk sammenheng. Det påstås at landbasert vindkraft i Norge vil ha ingen eller minimal klimaeffekt, men dette blir aldri underbygget med holdbare klimaøkonomiske resonnementer.

Det er full politisk enighet om at CO2-utslippene må reduseres til tilnærmet null før midten av dette århundret. Mengden av utslipp kan skrives som et produkt av folketall, levestandard, energi-intensitet og utslipps-intensitet. Levestandarden måles i verdiskapning per person, energi-intensiteten er energibruk per krone produsert verdi, og utslipps-intensiteten er utslipp per produsert enhet energi. Utslippene kan bare reduseres ved reduksjon av en eller flere av disse størrelsene.

Folketallet kan vi gjøre lite med. Det øker fordi vi allerede er for mange barn og voksne, ikke fordi det nå fødes for mange barn per kvinne. På verdensbasis er fødselsraten allerede nede i 2.6, bare Afrika henger etter, og eneste kjente måte å få ned fødselsraten er økt levestandard. Produktet av globalt folketall og levestandard har økt fire ganger siden 1970, og det er små utsikter til at veksten vil kunne avta noe særlig i dette århundret gitt levestandardveksten i Afrika og Asia. Likevel satser mange naturvernere ureflektert på dette kortet. Det er ytterst naivt.

Muligheten som gjenstår er å redusere produktet av energi-intensitet og utslipps-intensitet. Energi-intensiteten kan reduseres ved å effektivisere energibruken og produsere verdier som krever mindre energiforbruk. Globalt er denne intensiteten nesten halvert siden 1970, men det er vanskelig å øke takten i disse reduksjonene vesentlig. Utslipps-intensiteten bare er litt redusert fordi det aller meste av verdens energi fortsatt er produsert fra fossile kilder. 

Eneste mulighet for drastiske reduksjoner i utslippene er derfor å eliminere fossil energiproduksjon ved å erstatte denne med fornybar energi. Vindkraft vil være en hjørnestein i dette, spesielt i sub-arktiske områder med mye vind og lite sol. At Norge med sine unike vindressurser ikke skal bidra i denne dugnaden blir ikke forstått og akseptert i andre deler av verden.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse