Annonse
Øyvind Ravna (t.h.) svarer Harald Dirdal. Fjellet Rásttigáisá til høyre i bildet. Fra midten av bildet langs horisonten mot venstre er det planlagt vindturbiner. (Foto: Naturvernforbundet / Rolf-Erik Poppe, Havgul / John Petter Reinertsen og UiT)

Dirdal på viddene

Det er naturlig at politikere og samfunnsengasjerte mennesker drøfter hvor skjæringspunktene mellom produksjon av angivelig kilmavennlig energi og vern av intakte naturområder skal gå.

I et innlegg i Nordlys og Ságat satte jeg fokus på betenkelige sider ved det planlagte Davvi vindkraftverket i kommunene Lebesby og Tana. I innlegget anmodet jeg også energiselskapene om å revurdere planene for det kontroversielle inngrepet ved Rásttigáisá. Dette synes å ha falt prosjektlederen for kraftverksplanene tungt for brystet; for i stedet for å vurdere anmodningen, bruker han spalteplass på et forsvar av inngrepet. I tillegg anfører han at jeg «formidler meningsløse påstander om naturødeleggelser i stor skala, på helt feilaktige geografiske angivelser».

De angivelige feilaktige geografiske angivelsene ligger i at jeg skal ha skrevet at det skal bygges vindkraftverk Rásttigáisá og Laksefjordvidda. Etter å ha etablert dette som «et faktum», kritiserer prosjektleder Harald Dirdal meg for å være like unøyaktig i min omgang med fakta om lokalisering av kraftverket, som jeg er med spørsmål knyttet til vindkraftverkets konsekvenser. De som leser mitt innlegg vil lett seg at jeg har skrevet ved (og ikke på) Rásttigáisá. Og jeg vil tro det er enighet om at fjellet Vuonjalrášša (ikke Voulnerrassa som Dirdal skriver), hvor kraftverket planlegges, kan sies å ligge ved Rásttigáisá. Jeg har heller ikke skrevet at det skal bygges kraftverk på laksefjordvidda, men derimot vei over det unike naturområdet.

Om noen skulle være i tvil, så står jeg fortsatt inne for Rásttigáisá i betydelig grad blir skadet av naturinngrepet; noe av det essensielle med et fjell som Rásttigáisá er nettopp utsikten, og illustrasjonsfotoet som er nyttet både til mitt og Dirdals innlegg i Nordlys, er i så måte talende. Videre står jeg inne for at anlegg av vei over Laksefjordvidda bidrar til det samme – uavhengig av Dirdals noe påtatte forundring.

Hva så med Dirdals egen nøyaktighet? Som vi ser er han nokså unøyaktig i sin omtale av hva jeg har skrevet om naturinngrepet. Han er ikke mindre unøyaktig når han uttaler at kraftverket i liten grad påvirker reindriftsnæringen, og at kraftverket nærmest er en lykke for reindriften idet fjellmassivet tett opp til Rásttigáisá inneholder «i stor grad blokkmark og store arealer [det] kan være farlig å ferdes i for reinflokkene». Reindriftsutøvere i distrikt 13 deler som vist ikke denne oppfatningen, og hadde Dirdal tatt seg tid til å undersøke hva navnet Vuonjalrášša, der kraftverket skal bygges, betyr, så hadde han fått vite at det noe upresist kan oversettes til simlefjellet, og at det på samisk beskriver et fjell årsgamle simler søker til for å unngå mygg og brems på varme sommerdager.

At sannhetsvitnene «med erfaring fra reindrift i disse områdene» som Dirdal påberoper seg forblir anonyme, synliggjør nøyaktigheten til Dirdal. Merkelig nok innrømmer Dirdal at det forhandles om «avbøtende tiltak» med hele tre reinbeitedistrikter; noe som burde være unødvendig om inngrepet er så uskyldig som det Dirdal vil ha det til.

Dirdal er ikke mer nøyaktig når han sammenlikner arealet Davvi kraftverk direkte beslaglegger (78 km2) med nedslagsfeltet til Adamsfjord kraftverk (600 km2) og konkluderer med at sistnevnte berører nærmere ti ganger arealet som planlegges nedbygd av Davvi-kraftverket. I den grad nedslagsfelt, og ikke oppdemmet areal, er et kurant sammenlikningsgrunnlag, vil det være mer etterrettelig å sammenlikne det med Davvi kraftverkets synlighetsområde, som ut fra en avstand på 10 km utgjør 825 km, og fra en avstand på 30 km (NVEs standard) utgjør 4 175 km2 – eller hele sju ganger mer en Adamsfjord-kraftverket.

Dirdals bekymring for lav kraftproduksjon ved Adamsfjord kraftverk burde heller resultere i et ønske om å ruste opp det gamle vannkraftverket, der inngrepet allerede har skjedd, fremfor å planlegge bygging av et nytt kraftverk som vil resultere i nye, store inngrep.

Med en viss undring registreres det at Dirdal ser for seg at det samiske samfunnet ikke kan ta det for gitt at det skal ha erstatninger (for inngrep?), noe som i dag er forankret i Grunnloven § 105. Forøvrig kan man merke seg at Dirdal ikke finner grunn til å kritisere de rettslige vurderingene jeg presenterte i mitt innlegg, og som godt kan bety at bygging av et så stort kraftverk i et reindriftsområde både bryter nasjonal lovgivning og internasjonale menneskerettigheter Norge er bundet av, og således er ulovlig.

Prosjektleder Dirdal må få lov til å la være å bekymre seg over samisk reindrift, naturødeleggelser og at stadig mer av landets naturmangfold må vike for utbyggingsinteresser. Det kan ikke våre politikere på lokalt nivå, slik som ordførere og kommunestyrer i Lebesby- og Tana, tillate seg. Det kan heller ikke våre folkevalgte på nasjonalt nivå gjøre når de muligens må ta stilling til dette inngrepet, eller mer generelt til reglene for endringer i konsesjonsbehandlingen av vindkraft.

Vindkraft reiser helt sentrale spørsmål det norske samfunn må ta stilling til de kommende årene. Det kan selvfølgelig argumenteres for at energiproduksjon uten klimautslipp er avgjørende for det grønne skiftet. Samtidig kan det vanskelig forsvare nedbygging norsk og samisk natur i slikt omfang at betydelige naturområder gjøres til industriarealer for kraftproduksjon. Det er naturlig at politikere og samfunnsengasjerte mennesker drøfter hvor skjæringspunktene mellom produksjon av angivelig kilmavennlig energi og vern av intakte naturområder skal gå. Når det gjelder unike natur- og kulturområder som fjellene rundt Rásttigáisá og Laksefjordvidda, taler så vel sterke samfunns- og naturinteresser, som beskyttelse av samisk reindrift og kultur, for at området må få ligge uberørt for den type naturinngrep som Davvi-kraftverket representerer.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse