Annonse
Jeg kan forstå at trekassene som ble satt opp rundt menn på sokkel ikke falt i smak for alle. Men det var jo ikke vondt ment. Det var en måte å løfte fram en rasende dyktig kvinnelig kunstner, Betzy Akersloot-Berg, og et ønske om å se flere flinke norske kvinner på sokkel, skriver Heidi Rudolfsen. (Maleri: Betzy malt av Sina Mesdag-van Houten / Foto: Torgrim Rath Olsen)

Vi ble nysgjerrige. Vi fikk lyst til å se og høre om Betzys malerier. Det ledet oss inn på Nordnorsk Kunstmuseum

Direktøren for Nordnorsk Kunstmuseum ble fjernet over natten. Hvordan kunne det skje? – Og hvorfor?

Har Tromsø virkelig ikke plass til et åpent og nyskapende museum? Har vi rom for å åpne opp museene med kunst og aktivitet i takt med tiden? Har vi vilje til å lytte til fortellinger vi ikke kjenner så godt fra før? Hva har hendt med nordnorsk raushet i Tromsø, og den gode egenskapen med å gå foran?

Polare lavtrykk henger som tunge tepper. Ikke bare over landskap,- men også over folk. Lavtrykk over arktisk landskap setter samfunn og mennesker sjakk matt. – I hvert fall på Nordnorsk Kunstmuseum.

I tillegg er det koronakrise. Unntakstilstand. En uvanlig situasjon, og en krise hvor vi fra høyeste hold har fått tillatelse til å ta i bruk store ord. Sterke ord.

Vi befinner oss i KRISE. Den VERSTE KRISEN i fredstid siden andre verdenskrig. Midt i dette velger styret for Nordnorsk Kunstmuseum å be sin egen direktør Jérémie McGowan om å fratre sin stilling.

Verden ligger nede. Norge ligger nede. Tromsø ligger nede. Nordnorsk Kunstmuseum er nedstengt, og lukket på grunn av Koroansituasjonen. Direktøren for museet sies derimot opp.

For det er vel et riktig ord å benytte om vi kaller en spade for en spade. Museets ferske styreleder, kaller det imidlertid å løse ut McGowan fra sin åremålskontrakt.

Direktør McGowan forteller til media i en pressemelding at det ikke er gitt noen nærmere begrunnelse for avgangen, noe styret angivelig ikke har plikt til å gi.

– Det er styrets rett å gjøre dette, og det er en del av åremålskontraktene som jeg og mange andre direktører i kulturfeltet har i Norge i dag, sier McGowan.

Jérémie McGowan har vært ansatt som direktør siden 1. mars 2016, men fikk åremålet sitt forlenget med to år i fjor.

Hva gjør det nødvendig å tilføre mer uro i den krisen som allerede preger Tromsø og Nord-Norge akkurat nå? Har ny styreleder latt seg vippe av pinnen fordi museet har hatt en storm av oppmerksomhet gjennom året som gikk, og fått mandat om å roe ned oppstyret? Har styret gått i fellen å bli nedstemt, og kanskje også lite gjennomtenkt i en spesiell og krevende tid?

Styret for Nordnorsk Kunstmuseum løser ut sin direktør gjennom fire år, – med øyeblikkelig virkning. Midt i Koronakrisen. Med et allerede nedstengt museum grunnet den uvanlige situasjonen. Uten noen form for forklaring.

Det er rare greier. Direktøren må gå, med kun 36 timers varsel. Uten å vite hvorfor. Det er en uverdig behandling av en ansatt. De er i henhold til kontrakten, i sin fulle rett, må vite. Men med all respekt, – det holder ikke. Det er skammelig.

Enhver ansatt i et seriøst foretak fortjener å få vite hvorfor en ikke lenger er ønsket, og hvorfor en avgang må skje på en slik måte. Det er videre kommet fram at de ansatte ved museet gir direktøren sin fulle støtte.

Museet har gjort seg bemerket

Den nå tidligere direktøren har fått oppmerksomhet for sine konseptuelle og radikale grep med museet. I 2017 ble kunstmuseet omorganisert i to måneder til å være det oppdiktede Sami daiddamusea - samisk kunstmuseum - hvor både innhold og fasade ble totalforvandlet. Museums-performancen mottok Kunstkritikerprisen 2017 for nytenkende og radikalt konsept.

I 2019 sto direktøren bak et uvanlig kuratorisk grep rundt utstillingen «Like Betzy», hvor den norske landskapsmaleren Betzy Akersloot-Berg (1850-1922) ble sammenlignet med sine mannlige kollegaer, blant annet ved å feste midlertidige skilt og kasser «som Betzy» på mannlige statuer i Tromsø.

I disse dager er museet midt i arbeidet med åpning av en ny utstilling.

Stormen rundt Betzy

For deg som ikke har fulgt med i timen. Det har stormet på Nordnorsk Kunstmuseum det siste året. Jeg kan ikke uttale meg om samtalene som har foregått innenfor husets vegger, men jeg har fått med meg stormen som har foregått på utsiden i det offentlige rom.

Betzy skapte høy sjø og mørke skyer over Tromsøs befolkning og Nordnorsk Kunstmuseum. Eller rettere sagt over deler av befolkningen. Enkelte ble fornærmet over måten utstillingen «Like Betzy» ble profilert på. Det er ok det, – jeg kan forstå at trekassene som ble satt opp rundt menn på sokkel i byen ikke falt i smak for alle. Men det var jo ikke vondt ment. Det var en måte å løfte fram Betzy på, og et ønske om å se flere flinke norske kvinner også på sokkel.

Jeg ble kjent med den rasende dyktige maleren Betzy Akerslot-Berg nettopp på grunn av uværet utstillingen rundt «Like Betzy» og de grå kassene skapte. Museet nådde med andre ord målet. Nemlig å inspirere meg til å bli nysgjerrig på kunstutstillingen, og på Betzy´s malerier inne på museet. Jeg tok med flere venner, – og gikk. I utstillingen ble vi kjent med kunstneren Betzy, som beskrives og omtales som en badass i sin tid. Hun var tøff, dyktig, utholdende og annerledes. Hun var kvinne og kunstner. Hun ble ikke anerkjent i sin tid.

Visjonen

- Vi trenger sterke kulturaktører nå mer enn noensinne, som ivrer etter å være samlende og inkluderende i disse usikre tider, sier Jérémie Mc Gowan til media.

Han forteller at Nordnorsk Kunstmuseum særlig siden 2017, har posisjonert seg som en banebrytende institusjon både nasjonalt og internasjonalt.

– Et uredd talerør for Sápmi og Nord-Norge, sier han.

Museet har fått en rekke priser og nominasjoner, også fra Subjekt, noe McGowan mener bekrefter at museet ikke lenger er et «lite nasjonalgalleri» i landsdelen, men heller et fyrtårn som setter kulturpolitisk dagsorden i landet.

– Den nye versjonen av Nordnorsk kunstmuseum er noe jeg er stolt av, sier Jérémie. Museum og kunst for oss alle? Med stuntet om Betzy fikk kunsten oppmerksomhet, og fanget interessen for flere enn bare spesielt kunstinteresserte. Deriblant meg, – en helt vanlig tromsøborger.

Har Tromsø virkelig ikke plass til et åpent og nyskapende museum? Har vi rom for å åpne opp museene med kunst og aktivitet i takt med tiden? Har vi vilje til å lytte til fortellinger vi ikke kjenner så godt fra før? Hva har hendt med nordnorsk raushet i Tromsø, og den gode egenskapen med å gå foran?

Prosjekt “Like Betzy” gjorde at vi tok oss tid til å stikke innom Nordnorsk Kunstmuseum for å se utstillingen. Settingen gjorde arbeidet hennes spesielt spennende, – vi ble nysgjerrige. Nyfiken på kvinnen Betzy. Vi fikk lyst til å se, og høre om hennes malerier. Nettopp det ledet oss inn på Nordnorsk Kunstmuseum. – Og vi likte det vi så.

Erfaringer vi kjenner

Da Tromsø bibliotek i sin tid gjenåpnet i nye lokaler i sentrum, søkte kommunen en leder som evnet å utvikle tjenesten mot en bred brukergruppe. Det murret blant Tromsøs bokelskere. Visjonen var å åpne Tromsø bibliotek for byens befolkning, og invitere inn på en annerledes måte. Mange lurte på hvordan dette ville fungere. Et bibliotek bør være et stille sted med bøker.

I dag er Tromsø bibliotek byens storstue. Høyt under taket, dagslys, bøker, arrangementer, aktivitet for mennesker i alle aldre. Også de som ikke har benyttet biblioteket tidligere, valfarter i dag inn og ut av bygget. Vi elsker biblioteket slik det funger i dag. Kan vi bruke denne erfaringen?

Hva holder vi på med?

En visjon om å åpne museene er en god visjon. La alle få komme innenfor Nordnorsk Kunstmuseums vegger, og delta i arrangementer. Se gammel og ny kunst. La museet få armer og ben til å løfte fram, og gå nye veier. Har vi et kunstnerisk lavtrykk liggende over oss som hindrer museets styre i å tenke klart, og i unødvendige STORE BOKSTAVER?

De har fjernet en direktør som sammen med sine ansatte ønsket å åpne museet for folk, kunst og kultur. De ønsket å innlemme samiske stemmer. De har beveget seg utenfor opptråkket sti, for å skape interesse og engasjement.

Noen gretne av oss falt av på veien. Styret må, på et eller annet sted på vandringen, også ha falt av i en sving. Andre av oss valgte stien innom Nordnorsk Kunstmuseum, og fikk se fine ting.

Jeg hilser et åpent, inkluderende og nytenkende museum velkommen. Det er trist at Jérémie McGowan ikke lenger får være med på laget. Jeg velger meg kunstneren Betzy som motivasjon i denne rare tiden.

Jeg vil akkurat nå, i all beskjedenhet, være som Betzy. – EN BADASS. Jeg håper det kan gjelde for flere enn meg.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse