Annonse

Døden som medisinsk behandlingsnederlag

Medisinsk litteratur omhandler vanligvis positive effekter av medisinsk og kirurgisk behandling. Få studier med negativ effekt blir publisert. Og medisinske nyvinninger fremstilles i media helst entydig positivt, ofte med støtte fra entusiastiske spesialister i det aktuelle fagfeltet. Som eksempel presenteres «kreftgåten» med jevne mellomrom som snarlig løst.  

Helsevesenet og leger spesielt, er ikke like ivrige i sin omtale av medisinsk behandlings nødvendige, men heldigvis sjeldne, følgesvenn, risikoen for alvorlige komplikasjoner og død. Komplikasjoner opptrer oftere ved akutte sykdomstilfeller og hos pasienter som på forhånd er svekket av andre sykdommer. Eldre mennesker er derfor mer utsatt for alvorlige komplikasjoner.Legen som skal utføre et behandlingstiltak, kan gjennom sin informasjon til pasienten underkommunisere risikoen ved behandlingen. Behandler tror at behandlingen som tilbys, vil gi et bedre resultat enn ingen behandling. Pasienten er den svake part, spesielt med tanke på å forstå hva risiko innebærer. Behandler kan derfor komme til å ta en unødvendig stor risiko på vegne av pasienten. Selv om risikoen for en alvorlig komplikasjon statistisk sett er liten, er det for den enkelte pasient enten eller!

Når alvorlige komplikasjoner oppstår, iverksettes noen ganger behandlingstiltak for å utsette det uunngåelige: at pasienten dør på grunn av komplikasjoner etter planlagt behandling eller i forbindelse med behandling for alvorlig akutt sykdom. Med et økende antall teknologiske hjelpemidler tilgjengelige for å utsette dødsøyeblikket, øker sannsynligheten for at medisinsk behandling avhumaniseres. Medisinsk teknologi får en viktigere funksjon - og større oppmerksomhet – enn verdighet, omsorg og pleie. I stedet for å akseptere at døden er en del av livet, startes heroiske teknologiske behandlingstiltak. Begrunnelsen kan være å vinne tid, i engelsk språkdrakt «bridge to decision». Resultatet er at dødsprosessen forlenges, det blir «bridge to indecision».  Pasienten utsettes for overbehandling. Pårørende og personale utsettes for unødvendig belastning. Det innebærer også feil bruk av begrensede ressurser. Andre pasienter som kunne hatt nytte av behandling, får sin behandling utsatt.

Døden oppfattes ubevisst som et medisinsk behandlingsnederlag. Pasienter med sykdomstilstander i livets sluttfase «tilbys» omfattende medisinsk teknisk støttebehandling, selv om all erfaring tilsier at muligheten for overlevelse ikke er til stede. Selv om det er allment akseptert at å trekke tilbake iverksatt behandling er like etisk riktig som ikke å starte slik behandling, er slik tilnærming i enkelte medisinske miljøer ikke velkommen. I miljøet rundt alvorlig syke pasienter vil tvil ofte oppstå i behandlergruppen om behandlingen som gis, er til pasientens beste. Slike problemstillinger blir noen ganger avvist. Begrunnelsen er at når slike tanker spres, påvirkes behandlingsintensiteten negativt. Diskusjoner om hvorvidt behandling er til pasientens beste er derfor ikke ønsket. Når åpenhet ikke oppmuntres, får frykten for å gi uttrykk for «avvikende» synspunkt blomstre. Det tjener verken pasientbehandlingen eller arbeidsmiljøet.

Ved innleggelse i sykehjem er innkomstsamtale innført. Den skal legge til rette for en diskusjon om behandlingstiltak dersom alvorlig sykdom skulle oppstå. Hensikten med samtalen er at sykehjemspasienten ikke skal utsettes for behandling hun ikke ønsker, eller for uverdig behandling som for eksempel langvarige gjenopplivningsforsøk ved hjertestans, med respiratorbehandling som endestasjon.  Målet er en felles oppfatning mellom pasient, pårørende og personale om hvilke behandlingstiltak som er aktuelle og akseptable for en spesiell pasient. Pasienter som skal gjennomgå omfattende og risikofylte behandlingstiltak (kirurgi, cytostatika) ved somatiske sykehus bør også få være med å legge en plan for behandlingstiltak og varighet om alvorlige komplikasjoner skulle oppstå. Det er vist at spesielt eldre mennesker har tenkt gjennom hva de ønsker om alvorlig sykdom eller om komplikasjoner til omfattende behandling skulle oppstå. Men de blir ikke spurt om hva de ønsker!

Det medisinske miljøet, og leger spesielt, bør derfor legge til rette for en slik diskusjon med pasienter som tilbys risikofylt behandling. Kulturen for å melde komplikasjoner, dødsfall inkludert, til tilsynsmyndighet er svært varierende blant leger.  Vurdering av komplikasjoner gjøres «internt», ikke av eksterne fagpersoner. Mulighet for systematisk læring, og for korrigering av mulige systemfeil, reduseres. Offentligheten får heller ikke tilgang til den risiko som all behandling innebærer. Mangel på åpenhet om risiko og komplikasjoner gir også grobunn for sensasjonsoppslag i media når alvorlige hendelser skjer.

Selv om helsepersonell har plikt til å melde om alvorlige hendelser, blir det ikke alltid gjort. Begrunnelsen er at det er uklart hva som skal meldes. Denne oppfatningen innebærer at forventede komplikasjoner ikke behøver å bli meldt. Men i en gitt situasjon kan det være vanskelig å vurdere om akkurat denne komplikasjonen er «forventet». Forslaget i NOU (11/2015) «Med Åpne Kort» om at alle komplikasjoner skal meldes, bør derfor ønskes velkommen. Man unngår å skulle definere hva som er «forventet». Samtidig sikres at komplikasjoner vurderes av eksternt fagpersonell. Mediale spekulasjoner om at leger og annet helsepersonell beskytter hverandre kan også unngås. Åpenhet om komplikasjoner kan bidra til økt tillit mellom helsepersonell og mellom helsevesen og befolkningen. Det kan også føre til færre unødvendige behandlingstiltak i livets sluttfase ved at tendensen til å starte behandlingstiltak for sikkerhets skyld («defensive medisinske tiltak») blir mindre. En klok mann har sagt at kompetanse noen ganger er å la være å gjøre det vi kan gjøre. Altså bør vi ikke alltid gjøre alt vi kan gjøre.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse