Annonse
NORDOVER: Det samiske motiv finnes i sin eldste, lett modifiserte form i Syd-Europa og forflytter seg nord - nordøstover til Øst-Europa, Ukraina, Finland, og til de samiske områdene nord i Skandinavia. Her er Berit Hætta på bytur med reinene sine foran Stortinget. Foto: Scanpix

Det dreier seg om et lite genfragment som fins hos samiske kvinner - det såkalte «samiske motiv»

I Norge lever to urbefolkninger.

Det samiske folk står nu omtalt i Norges grunnlov. Hva med en samisk oversettelse?

To folk lever på nuværende norsk territorium, to urbefolkninger. Den norske tas for gitt, den har liksom alltid vært der. I virkeligheten sier forskerne at nordmennene og nordkvinnene kom sigende nordover for noen tusen år siden, en gren av den store germanske stammen, slo seg ned i landet vårt, først som smågrupper, så større grupper, stammer, og til slutt som en nasjon og en stat på åttehundretallet under Kong Harald Hårfagre.

Merkelig nok er det vanskelig for mange å akseptere forestillinger om en lignende vandring for det samiske folk. Moderne molekylærforskning har klarlagt hva som skjedde. Det har vært særlig godt og grundig studert av Svante Päbo, ledende forsker ved Max Planck instituttet i Leipzig. Det er lett å finne hans publikasjoner på internett for dem som selv vil sette seg inn i dette (men lettlest er det ikke!). Det dreier seg om et lite genfragment som fins hos samiske kvinner, det såkalte «samiske motiv», en markør. Grunnen til at det bare fins permanent hos kvinner, er at det overføres via egget, ikke spermien. De menn som har ekte samisk mor, får også motivet, men de kan ikke overføre det videre, bare kvinnene kan dét: fra mor til datter, datterdatter osv.

Motivet finnes i sin eldste, lett modifiserte form i Syd-Europa og forflytter seg nord - nordøstover til Øst-Europa, Ukraina, Finland, og til de samiske områdene nord i Skandinavia. Grunnen til at man kan si at det forflytter seg, er at det med mellomrom skjer små forandringer, mutasjoner i gen-massen og at man vet ganske nøyaktig hvor ofte. Dermed får man en slags genetisk klokke som man kan følge i folkeslagenes vandringer gjennom tusenvis av år. Det samiske motiv er meget spesifikt, på linje med greske og georgiske markører og mye tydeligere enn noe tilsvarende etnisk norsk, og representerer altså samefolkets reise gjennom historien.

Når kom det samer inn på nuværende norsk territorium? Umulig å si nøyaktig men på grunn av «klokken» vet man at det må ha vært for mange tusen år siden, antagelig omtrent samtidig med at den germanske stammen kom. Detaljer i dette kan være unøyaktige eller feil, men hovedtrekkene er akseptert som vitenskapelige fakta: De som var forfedre til de som nu kalles samer, kom opprinnelig fra syd-mellom-Europa, vandret nordover og kom inn i Skandinavia, deriblant Norge for mange tusen år siden. End of story.

Vi har ikke vennet oss til hva molekylærgenetikk kombinert med befolkningsstudier kan gi oss av nye innsikter. Språk kan ikke følges på samme måten. Folk endrer språk med tiden. Det fins tyrkisktalende folk lengst nord i Sibir, helt adskilt fra nuværende tyrkere, Finlendere, som i genetisk forstand ser ut som et sentral-europeisk folk, fikk kanskje sitt nuværende språk for ikke så veldig lenge siden fra et proto-finsk-ugrisk talende folk som var der da finnene kom nordover inn i Suomi.

Byggeskikk, livsform til og med utseende er enda dårligere som spor når man skal følge folkeslagene, altså etnisitet i streng betydning. «Hvem kom først»? kan ikke bevares hvis man ikke tar med molekylærgenetikken. I Norge er saken klar: norske, eller rettere: de som senere er kalt norske, og samer, eller rettere: de som senere er kalt samer – har begge levd i det vi nu kaller Norge i tusenvis av år, og er begge i enhver fornuftig forstand urfolk i Norge.

Ferdig med det.

Men så er det alt det andre. Samer er en liten minoritet, med et egenartet språk og i vår tid ofte forbundet med en særegen livsform og yrkesliv, forskjellig fra det typisk norske, helt opp til våre dager med en nomadisk livsførsel mellom sommer-og vinterbeide for reinen. Reindrift er i våre dager omtrent like typisk for samer som sjøfart er for nordmenn. Jeg kjenner mange nordmenn som ikke er sjøfolk. 

Så hva er problemet? 1) Det er for mange som ikke vet, eller ikke vil vite hva som er fakta i saken. 2) Det er for få som klarer å ta inn over seg at det, særlig i vår landsdel – i tillegg til tydelige samer (språk, livsførsel, selvforståelse) fins en masse blanding, offisielt eller uoffisielt. Disse blandingsfolkene vil – på grunn av storsamfunnets naturlige sosiale og politiske dominans – fort forsvinne i den norske befolkningen, oftest allerede efter én generasjon. Efter min oppfatning tilfører dette samiske ”krydret” noe av det som er typisk nordnorsk i befolkningen i vår landsdel.

Så er det politikken. Det samiske folk står nu omtalt i Norges grunnlov. Hva med en samisk oversettelse? Det fins flere dyktige, samiskspråklige jurister som kunne hjelpe. Og hva med en minister for samiske saker, noe à la det de har i Canada, en som satt i regjeringen? Det samiske er et viktig og verdifullt aspekt ved mange type saker som ikke bare har å gjøre med reindrift og språk. En minister for samiske saker ville antagelig være mye mer effektiv for alle parter enn nuværende ordninger, og ville være en fin markering av de beste prinsipper i den grunnlov vi feirer i disse dager. 

 

Jeg benytter meg nu av alderens privilegium og tar pause over sommeren. Det er med kronikkene mine som med torsken: helst i måneder med r i navnet. Neste: 6.septemer. Da om folk, helse og medisin.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse