Annonse
Hurtigrutens ekspedisjonsskip MS Roald Amundsen døpes i Antarktis i november 2019. (Foto: Hurtigruten / Andrea Klaussner)

Drømmen som brast

Hurtigruten har måttet knuse noen egg for å bli cruisegigant. Men det var kommunikasjonen som raserte omdømmet deres.

Det blir så snudd på hodet at reelle problemer først og fremst ses på som problemer for “omdømmet”, heller enn problemer som må løses med ekte handling.

Kari Bremnes sang om den lille pia ved en diger fjord som drømte om en dag å få komme med en hurtigrute. Hun er en av mange nordnorske artister som har bidratt til å udødeliggjøre ruta langs kysten og selskapet som har båret dens navn.

Det var nok noe helt annet enn en vakker drøm innbyggerne i Mefjordvær opplevde søndag når de fikk en gjeng hurtigrutepassasjerer i land fra et skip med mulig corona-smitte om bord.

Så lite hadde saken som traff sommer-Norge fredag sunket inn hos selskapet. Et skip var kommet til Tromsø med corona-utbrudd. Passasjerene ble ikke sjekket før de ble sendt i land og spredt for alle vinder. Det virket som selskapet trodde de kunne kommunisere seg ut av denne saken, men mandag måtte de innstille alle ekspedisjoner.

Det er ikke lovbruddet som tar deg, men forsøket på å skjule det” sa de om Nixon, men vi mennesker lærer sjelden av verken egne eller andres synder. Første synd var å sende passasjerer fritt i land fra et virusrammet skip. Den andre var selskapets kyniske forsøk på å skjule det, blant annet ved å få kommunelegen i Hadsel til å dekke for dem. Et massivt brudd på enhver tillit.

For de som må ha tvilt på at Hurtigruten AS nå er et internasjonalt cruiseselskap med oppførsel og fremtoning på linje med deres kolleger globalt må dette være dråpen i begeret. Flere av de som nå er smittet er arbeidere hentet inn fra Filippinene, uten å ha blitt satt i karantene. Disse arbeiderne, flere av dem nå smittet med et dødsfarlig virus, er de første ofrene til denne useriøse framferden og prioritering av inntjening foran smittevern.

Om noen mot formodning enda tviler på hvilket type selskap dette er, som tryglet ved statskassa for kort tid siden og enda har milliardkontrakt med staten, forteller saken også en annen historie. Samtidig som mange av Hurtigrutens egne ansatte enda er permittert uten full lønn har de hentet inn arbeidere fra Filippinene som kun mottar en tredjedel av lønna. Dette får de lov til av dagens regjering gjennom registrering i det som kalles “Norsk Internasjonalt Skipsregister”. Selskapet får lovlig ta del i raseringen av sjøfolks arbeidsforhold.

“Omdømmeproblemer”

Når “kommunikasjonsrådgiverne” får kjeft er det ikke fordi vi ikke liker kommunikasjon. De fleste av oss er glad for at noen kan hjelpe oss å tolke et budskap, som for eksempel smittevernsregler. Det ser det ut som mange kan trenge.

Problemet, som så alt for ofte viser seg blant såvel store selskaper som politikere og i offentlig sektor, er at store kommunikasjonsavdelinger ofte forvrenger budskap til det ugjenkjennelige.

Det blir så snudd på hodet at reelle problemer først og fremst ses på som problemer for “omdømmet”, heller enn problemer som må løses med ekte handling.

I denne PR-fantasien er ikke det første instinktet på smitteutbrudd å informere så mange som mulig. Instinktet er å bruke alle triks i boka til å skyggelegge, skjule og enda til overbevise kommuneleger om å holde stilt.

Ironien i det hele er at det er disse handlingene som faktisk har skapt omdømmeproblemer. Hurtigruten fikk en unik tillatelse til å åpne opp for cruisereiser igjen, nå har de nok forsinket oppstarten for både seg selv og resten av Europas cruiserederier. De har såvel problemer med omdømme som med å drive smittevern.

Mens Hurtigruten AS har hovedkontor i Storgata i Tromsø, er det nå investeringsselskapet TDR Capital fra London som er hovedaksjonær. Som enhver administrerende direktør er det Daniel Skjeldams oppgave å maksimere gevinsten for sine eiere. Likevel er vi nok mange romantikere langs kysten som har håpet at de kunne vise et større samfunnsansvar. Nå har vi fasit.

Neste januar er det slutt på Hurtigruten slik vi har kjent dem de siste årene. Norskeide Havila Holding skal inn på det som nå kalles “Kystruten Bergen-Kirkenes” og operere 4 av de 11 skipene. Etter sommerens trasige oppvisning er det nok færre som vil savne Hurtigrutens monopol.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse