F.v. Inge Andersen, Børre Rognlien, president i Norges idrettsforbund, og Jorodd Asphjell etter pressekonferansen der Rognlien kommenterte søknaden til vinter-OL i 2022. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix

Yppersteprestene i idrettskirka har mistet kontakt med virkeligheten

For 35 milliarder får man 70.000 biler av typen Tesla Model S. Vi kan bli Tesla-landet i 10 år, i stedet for OL-byen i tre uker.

Argumentet om at Norge skal frelse vinteridretten ved å be Darth Vader-gjengen i IOC pent om å slutte å være en diktaturvennlig, homonegativ, tilgjort apolitisk og korrupt gutteklubb er så latterlig at man knapt får puste.

Hvorfor skulle Norge arrangere OL? Hva er det et OL i Oslo 2022 er ment å skulle gi oss? Jeg har ikke sett har noe bedre svar enn at vi har så mange penger at vi like godt kan blåse ti opera-budsjett på en russefeiring for idretten. Er vi «shopaholikere», som må kjøpe det dyreste i butikken fordi vi simpelthen ikke kan leve uten? For 35 milliarder får man 70.000 biler av typen Tesla Model S. Vi kan bli Tesla-landet i 10 år, i stedet for OL-byen i tre uker. Er ikke det minst like stilig og absurd, hvis vi først føler det klør i spanderbuksene?

Og ikke kom trekkende med byutvikling, det toget har gått for lenge siden. Norge trenger ikke tillatelse fra IOC for å bygge t-bane, studentboliger eller nytt NRK-hovedkvarter. Vi er en suveren nasjon som kan budsjettere akkurat slik vi ønsker - hvis, og bare hvis vi vil. Logikken ser ut til å være at bare 40.000 tv-kameraer kan få oss til å skamme oss nok til å bygge det vi trenger.

OL-tilhengerne sier ungdommen vil ha det. Når ble dét et overstyrende kriterium for nasjonale avgjørelser med prislapp på mange titalls milliarder? Hva om de i neste uke vil ha potetgull i svømmebassengene? Skaterampe fra slottstaket? Poenget er at et halvhjertet ønske i en minoritet av befolkningen aldri har fått, og aldri må få overstyre alle andre hensyn. Hvis ønskenes intensitet hadde relevans, tipper jeg det er noen tusen hjemløse som hadde bodd i Holmenkollen i stedet for å sitte på gata med pappkoppen de fikk på 7/11 for en uke siden.

Yppersteprestene i idrettskirka er så hjernevaskede av sin såpevåte OL-drøm, at de har mistet kontakt med virkeligheten. Det er akkurat som vi snakker et utdødd språk fra Indusdalen når vi sier nei. «Nei, men dere forstår ikke!» lyser det av øynene deres. Nei, vi forstår virkelig ikke. Hva er grunnen til denne ubegripelige standhaftigheten i lys av alle argumentene som motbeviser det dere lover? Vil dere bygge dere et fett ettermæle, ha bilder på peishylla der dere hilser på storfolk, og sikre dere muligheten til å reise rundt og holde taler om egen fortreffelighet for ti tusen i timen? Hva annet OL skal gi oss er meget uklart. Ad hominem? Nei, bare de eneste spekulasjonene jeg syns gir mening, gitt det faktum at norske idrettsledere tviholder på en idé et overveldende flertall av befolkningen synes er forrykt. Avslutt debatten, kom dere på jobb for idretten, og slutt å sutre om at dere ikke får femti budsjettoverskridelseskorrigerte milliarder ekstra å leke med!

Dere skyver idretten foran dere, og hinter om medaljedryss og fremgang på alle fronter. Kan dere ikke i stedet konkretisere hva det er dere trenger for å skaffe disse fantastiske prestasjonene? Ballbinger er vel ikke interessant, siden det er vinter-OL, men hva med en ishall nord for Trondheim? Hva med lysløyper til småungene rundt omkring? Hva med skiskyterarena i Tromsø? Slike investeringer kan vi forstå. Det vil gagne hele landet, øke interesse og deltakelse, og ikke minst bidra til idrettsglede.

For idrettsglede er nemlig ikke at en enkelt dame får stå øverst på en pall. Hun har sikkert enorm personlig glede av seieren, men det som har fått henne dit er profesjonalitet, hardt arbeid og selvovervinnelse. De tingene er bare mulig hvis jentungen en gang elsket å stavre seg fram med kladder under skiene, uten trinse på den ene staven, med kakaoflekk på knikkersen og diplom for en solid syvendeplass som ble behørig rammet inn og hengt på veggen. Idrettsglede handler ikke mest om å vinne, men om å ha det gøy, mens man lærer seg hvordan kropp og sinn fungerer.

Ta Marit Bjørgen som eksempel. Hun er en fantastisk utøver, men hvis OL-begrunnelsen koker ned til at slike som henne må bygge på medaljeskapet hvis OL går i Norge, da sier man at idrettsbevegelsens fremste mål er å dyrke enerne. De svært, svært få som har den magiske kombinasjonen av arv, miljø og personlighet som gir dem en sjanse.

Argumentet om at Norge skal frelse vinteridretten ved å be Darth Vader-gjengen i IOC pent om å slutte å være en diktaturvennlig, homonegativ, tilgjort apolitisk og korrupt gutteklubb er så latterlig at man knapt får puste. Tvert imot vil OL i Oslo gi IOC en vei ut av den velfortjente kanossagangen de for tiden går. Intet ville glede pampene mer enn å kunne peke på Norge som et alibi, og argumentere med at «alle slags» land arrangerer lekene. Når de har kamuflert seg med Norges kredibilitet en stund, kan de trygt gå tilbake til penger under bordet og blindhet for forfølgelse.

Hvis idrettsbevegelsen virkelig vil skape endring kan de sette seg ned og skrive en kravliste, avslutte lista med en smiley og et løfte om at Norge tilbyr seg å arrangere OL en gang om 20 år når nåværende ledelse i IOC er vel pensjonert på sydhavsøyer med paraplydrinkene sine. Men bare hvis de i mellomtiden demokratiserer organisasjonen og tar et klart standpunkt mot korrupsjon, diktatur og undertrykkelse. Redde OL? Det ville vært en redningsaksjon som ble lagt merke til, både i verdenspressen og i milliardkontorene til IOC-presidenten. En klar melding fra vinteridrettsnasjonen over alle om at nok er nok kunne kickstartet reformprosessen ved rent mediepress.

Saken er at OL er en drøm. En uendelig vakker, fellesmenneskelig drøm om å samles fredelig og ha det gøy mens man lar seg imponere av hva menneskekroppen er i stand til. Den drømmen har IOC utført unevnelige handlinger mot i så mange år at medaljene har rustet, girlanderne har gått på bålet, de undertrykte har sluttet å tro på den, og bare steinrike gubber med ego større enn Dovre innbiller seg at noen ikke har avslørt bløffen. La oss vende tilbake til den ekte idretten mens vi venter, den idretten som bygges over det ganske land av frivillige. Uten åpningsseremoni, uten tv-kameraer, og uten annen betaling enn det gyldne minnet om en jentunge som sovnet på julaften med de nye skiskoene på.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse