Annonse

Per du lyver!

Pliktsystemet har fungert dårlig fordi myndighetene har tillatt kvotebaroner å gå fra klare forpliktelser.

Fiskeriminister Per Sandberg har frekkhetens nådegave. Når trålernes forpliktelser ikke fungerer, velger han å fjerne dem. Det er som en skulle oppheve fartsgrensene i trafikken fordi noen kjører for fort. Tiltaket burde vært økte kontroller og større bøter, både for bilfører og trålerne og ved grove overtredelser fratatt tillatelsen. Nå får trålerrederiene stikke av med folkets ressurs.

Sandberg har vært på rundreise i Nord-Norge for å fortelle fakta. Her viser han samme freidige omgang med virkeligheten. Han hevder at trålerne bare har 33 % av torskekvotene og at kystflåten har resten. Havfiskeflåten har mer enn 67 % for de har store kvoter i andre farvann. Norge har byttet bort skrei i Barentshavet og det er torsk som kystflåten kunne fanget når den vandrer til Lofoten.

Fiskeriministeren er og selektiv i utvelgelsen av tall til sine regnestykker. Han lokker med at kystflåten skal få 20 % av trålernes torskekvoter mot at trålerne slipper forpliktelser. Men trålerne fisker både hyse, sei, uer, kveite, steinbit og annen bifangst. Det er også viktig råstoff for kysten. Kalkulerer en det inn, er ministerens forslag til kvoteavståelse bare knapt 8 %. Særlig hyse og sei er interessant for kysten fordi den er tilgjengelig mest hele året. Det er frekt å ikke ta det med.

Prisen på torsk må fiskeriministeren kjenne. Likevel har han måttet regne med en kilopris på kr. 20,- for å få 5 tonn ekstra pr. båt til å bli kr. 100 000,- til kystflåten. Torskeprisen i vinter var bare kr. 15,- . Her jukser han med tall.

Et av regjeringas viktigste argumenter for støtten til trålerne, er arbeidsplasser. Men disse arbeidsplassene forsvinner ikke om trålerne må levere tilbake kvotene. Tvert om, fisken skal fortsatt fiskes. Kystflåten bruker mer arbeidskraft pr. kilo fanget fisk enn trålerne. Kystflåten vil og etterspørre mer lokal service. Og råstoffet blir bearbeid på kysten og ikke fryst ned ute på feltet og sendt jorda rundt for bearbeiding. Den havgående fiskeflåten gir nesten ikke arbeidsplasser på land.

At kystflåten gir bedre kvalitet på fisken fordi den leveres fersk, tas ikke med i regnestykket. At kystflåten bare bruker ¼ av drivstoffet pr kilo fisk sammenlignet med trålerne og dermed mindre CO2-utslipp, underslås også. 

Pliktsystemet har fungert dårlig fordi myndighetene har tillatt kvotebaroner å gå fra klare forpliktelser. Da er det ikke forpliktelsene som det er noe galt med, men regjeringas forvaltning og styring. Alle regjeringene har tillatt havfiskeflåten å fryse fisken rund og sende den til Asia, bare for at rederne skal få 30 % større fortjeneste på fangstene. Dette har vært holdninga hos alle fiskeriministrene både i Arbeiderpartiet, Høyre og nå FrP. De har alle bare hatt fokus på redernes økonomi, ikke på samfunns- og miljøhensyn. De alle har systematisk undergravd at fisken tilhører folket, de har alle prøvd å privatisere denne ressursen. Dermed har heller ikke fiskeriminister Sandberg særlig motforestillinger i Stortinget. Tidligere og nåværende regjeringspartier har interesse av å få lagt bort pliktsystemet som nå mest konfronterer dem med udugelighet eller som det er, et svik mot kystbefolkninga.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse