Annonse

Du ser det ikke før du tror det

Derfor kan seksuelt misbruk i barneårene setter varige merker. Det glemmes ikke, skriver Willy-Tore Mørch

Barn trenger hjelp til å regulere følelsene sine og det er de trygge voksne som hjelper dem til dette.

Overskriften er hentet fra boka til tidligere statsråd Inga Marte Thorkildsen. Sitatet bærer mye i seg fordi noe er så utrolig at man ikke reagerer. En mor fortalte på helsestasjonen nylig at datteren hadde snakket om noe som skjedde i barnehagen for lenge siden, men hun trodde det ikke.

Så hun så det ikke. Men nå er det avdekket at en mann i 30-årene har misbrukt barn seksuelt i en barnehage i Tromsø over lengre tid. Nå ser moren hva datteren hadde fortalt i all sin gru.

Barnehagen er det viktigste stedet for barns utvikling sammen med hjemmet. Over 90% av barn mellom ett og seks år går i barnehage. Det er avgjørende at foreldre har tillit til at det er trygt å sende barnet til barnehagen om morgenen. Overgrepene som er avdekket i Tromsø kan så tvil om denne tryggheten. Overgrepene som avdekket nå er meget sjeldne. Men ikke mindre alvorlige.

De er alvorlige for de angjeldende barna. De er alvorlige for barnehagen det gjelder. De er alvorlige for menns omdømme som barnehageansatte. De er alvorlige for oss alle fordi det til tross for krav om vandelsattest for å kunne arbeide med barn, skikkethetsvurderinger i utdannelsesinstitusjonene, og rutiner for sikkerhet i barnehagene, går enkeltpersoner under radaren. Saker som denne skaper behov for å gjennomgå disse rutinene og se på om pensum og praksisperioder i utdannelsesinstitusjonene er oppdaterte og dette vil skje i ettertid. Derfor er det trygt å ha barn i barnehagen.

Men vi skal være oppmerksom på de skader som seksuelle overgrep kan skape.

Hjernen er bruksavhengig. Hjernens arkitektur bygges av erfaringer. «Det er ikke noe så biologisk som erfaringer» sa Bruce Perry, en av pionérene innen hjerneforskning. Derfor kan seksuelt misbruk i barneårene setter varige merker. Det glemmes ikke. Det preger selvfølelsen og skaper skam og selvbebreidelse. Dette må bearbeides profesjonelt.

Det er veldokumenterte psykologiske mekanismer som kan bli skadet. Barn trenger hjelp til å regulere følelsene sine og det er de trygge voksne som hjelper dem til dette. Når barnet for eksempel er oppspilt og redd vil den voksne roe barnet ned, skape trygghet og ro. Når barnet er nedfor, passivt og lei seg vil den voksne aktivisere og stimulere barnet. Gjennom denne voksen-reguleringen lærer barnet etter hvert å regulerer seg selv.

Men når den personen som skal regulere barnet gjennom overgrep er den som skaper uro, angst og frykt, lærer ikke barnet å regulere seg. Barnet kan bli ustabilt og tilliten til voksne kan forsvinne. Hvis man bærer alt dette ubearbeidet med seg inn i oppveksten, pubertet og voksen alder, kan det påvirke tilliten til andre voksne, det kan påvirke seksualiteten og evnen til å inngå partnerskap. Voksne som har vært utsatt for seksuelle overgrep i barnealder kan fortelle om skam, skyld og dårlig selvfølelse. Det er derfor dette er så alvorlig.

Krisepsykologer vet dette. Heldigvis er hjernen fleksibel. Den bygger ny arkitektur som følge av nye erfaringer. Derfor vil andre trygge voksne og profesjonell bearbeidelse av opplevelsene bidra til helning av skader etter traumatiske opplevelser.

Dommeravhørene som ledd i etterforskningen kan være starten på slik bearbeidelse fordi barnet får snakke om opplevelsene, hendelsesforløpet og følelsene sine med profesjonelle avhørere. Det er grundig forskning og lang erfaring som ligger til grunn for dagens avhørsteknikker av barn og ansatte i Barnehuset i Tromsø er profesjonelle i dette.

Saken har fått stor offentlig interesse i Tromsø og i riksmediene. Det er forståelig at foreldre er usikre og barn i førskolealder får med seg nyheter og vil spørre om hva som har skjedd. Og da får vi si som Matias Skard i 1898 om kjønn og seksualitet: «Det er best at barn får høre det av de beste og ikke av de verste». Og de beste er dem som barnet har at nært og trygt forhold til – foreldrene. Barn i 3-4 års alder vet hva som er lov og ikke lov og de vet hva det betyr å være slem. De vet at det ikke er lov å kjøre for fort, stjele eller å slå.

Derfor kan foreldre si til barn som spør at det er ting som det ikke er lov å gjøre mot barn. Noen voksne gjør slemme ting med kroppen til barn som ikke er lov. Det er ikke lov å leke med tissen til barn og det er en voksen som har gjort det, slik at politiet måtte komme og arrestere ham. Barn forstår dette og vil slå seg til ro med det.

Strengt tatt er det bare én grunn til å bli voksen – og det er å beskytte barn. Som Olov Palme sa i 1975 i en tale han holdt om fremtiden: «Det er bara det att den enda praktiska anknytningen till framtiden är barnen. Det är i dom man ser framtiden växa fram». 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse