Voldtektsaken engasjerer folk. Tusenvis demonstrerte mandag over hele landet mot dommen i lagmannsretten. Når skal Norge endre straffeloven i henhold til internasjonale standarder? (Foto: Ylva Helene Schwenke)

Du skal ha uflaks for å bli dømt for voldtekt i Norge

Hele 86 prosent av alle anmeldte voldtektsaker i Troms i perioden 2011 til 2015 ble henlagt. Og den klare tendensen i Troms og Finnmark er at om gjerningsmannen blir dømt i tingretten, er utfallet fullstendig uforutsigbart i lagretten. Hvor er voldtektsofrenes rettsvern?

Kan det være at det ligger noe mer i disse reaksjonene, enn det enkelte forståsegpåere foraktelig kaller primitiv folkedomstol og farlig borgervern?

De tar mannen - og ikke ballen, alle de som driver hets mot meddommerne i Hemsedalssaken. Å true eller plage dommere i vårt rettsvesen er helt uakseptabelt, og i tillegg straffbart. Man skal også tenke seg godt om, før man trykker “liker” når slike meldinger blir spredt, uansett hvor opprørt man måtte være.

Hemsedalsaken har truffet en opprørsnerve hos folk. Det koker på sosiale medier. Og det er neimen ikke hver dag at tusenvis av norske kvinner og menn spontant reiser seg og går i demonstrasjonstog mot en dom i lagmannsretten. Jeg kan ikke huske noe tilsvarende.

Kan det være at det ligger noe mer i disse reaksjonene, enn det enkelte forståsegpåere foraktelig kaller primitiv folkedomstol og farlig borgervern? Kan det være at menigmann og kvinne faktisk opplever at noe er grunnleggende galt når det gjelder både holdninger og regelverk på dette området?  

Hele 86 prosent av alle anmeldte voldtekter i Troms i perioden 2011 til 2015 ble henlagt av politiet, skriver Nordlys. Ja, du leste riktig: 86 prosent! Bare 10 prosent endte i retten, og noen saker er fremdeles under etterforskning. Politimester Ole B. Sæverud medgir at sakene kan være vanskelig å oppklare med hensyn til bevis. Ofte står påstand mot påstand, og vitnene mangler.

- Forsvinnende få anmeldelser ender med fellende dom, sier Lena Sivertsen, leder i Smiso til Nordlys. Hun mener dette kan ha noe med våre holdninger å gjøre.

 - Det er åpenbart for alle at Andrea var på et sted hun ikke burde vært. Men er det hennes eller mennenes ansvar at stedet ble farlig for henne, spør tidligere politiinspektør Hanne Kristin Rohde i et innlegg på nettet til TV2.

  - I stedet for å diskutere antall år (strafferammene), bør vi diskutere holdninger, sa stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (H) til VG etter demonstrasjonen i Oslo mandag.

Har vi et holdningsproblem, som gjør at kvinner i utgangspunktet har lite å stille opp med i voldtektssaker?

Med tallene på bordet er det ganske klart at risikoen for å bli dømt for voldtekt i Norge, er svært liten. Det har mange merket seg. FNs Kvinnekomité er kritisk til vår håndtering, skrev kommunepsykolog Elisabeth Lianes i et innlegg i Nordlys forleden: - Og ikke minst går kritikken på den norske straffelovens definerende element som i dag er “vold eller truende adferd” og ikke “fravær av oppriktig samtykke”, slik den internasjonale menneskerettighetsstandarden fastsetter, skrev Lianes.

Norge er ganske god på å innrette seg etter internasjonale standarder og rettigheter. Vi implementerer til og med ordninger vi ikke helt vet effekten av, og som i neste omgang kommer som en overraskelse på oss. Men når det gjelder en så alvorlig kriminell handling som voldtekt, ligger vi altså etter internasjonal standard. Når det må bevises at kvinnen “gjorde tilstrekkelig motstand”,  hva er da “tilstrekkelig”?

Noen kvinner tør ikke gjøre motstand, av frykt for å få et par kvelende hender rundt halsen..Eller motsatt, som i Hemsedal-dommen: når man ikke fant det “bevist ut over enhver rimelig tvil” at mennene forsto offerets tilstand, selv etter at de hadde gitt henne så mye dop at det kunne tatt livet av henne, hva trengs da av bevis?

- Frustrasjonen som utspiller seg i media etter saken i Hemsedal, er den samme som vi har levd med i flere år, sa førstestatsadvokat Lars Fause til iTromsø i går. - Den klare tendensen i Troms og Finnmark er at vi får en dom i tingretten, men når vi kommer til lagretten så er dette fullstendig uforutsigbart, sa Fause. For lagretten svarer ofte nei på skyldspørsmålet. Det er mange frifinnelser.

Hemsedalsaken har satt en meget viktig problemstilling på dagsordenen.

Vi må leve med at skyldige går fri, framfor at uskyldige blir dømt, sier framtredende jurister, som er bekymret for rettssikkerheten til  de som blir anmeldt for overgrep. Det må vi nok, men hvor stor kan risikoen for dette være? Ofrene har jo også krav på rettssikkerhet.

Og når skal Norge endre straffeloven på dette området i henhold til internasjonale standarder?

- Vi kan ikke endre lovverk etter tidsånd og folkelig engasjement, hevdes det i kommentarfeltene i sosiale medier.

På den annen side: kan vi leve med lover og et rettsvesen som er i utakt med både utvikling og publikums rettsfølelse?

I så fall kan rettsvesenet miste sin tillit i befolkningen. Og dermed også sin legitimitet.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse