Annonse
Tungt bevæpnet politi under en terrorøvelse på Romerike i forbindelse med Operasjon Tyr, politiets nasjonale krisehåndteringsøvelse. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Du vet ikke dette, for du fanger ikke tyver om natten

Jeg sier ja til generell bevæpning av politiet.

Jeg skulle pågripe en person som var mistenkt for et hverdagslig forhold. Mens jeg var i ferd med å sette på ham håndjern, kom en bekjent av gjerningsmannen bort til meg. Med ei stor øks i hånda forsøkte han å true meg til å slippe gjerningsmannen.

Jeg skulle ønske at bygdene og byene vi lever i bare var trygge og gode, og at de kriminelle var som røverne i Kardemomme by. Jeg skulle ønske jeg kunne gå rundt og være like bekymringsløs som for eksempel deg, Ketil Steigen, spaltist i Nordlys. Du har det nok trygt og godt i jobben din. Med din innsikt om hva som foregår i de mørke bakgater, skriver du i ditt innlegg i Nordlys 19.11.14 at det ikke finnes gode grunner for generell bevæpning av politiet, at de kriminelle er ubevæpnet og først vil bevæpne seg dersom politiet gjør det. Du nevner at svensk politi, som har generell bevæpning, skyter oftere enn norsk politi. Derfra drar du lettvinte slutninger. Jeg kjenner ikke hvilke bakgrunn du har for å mene så mye om dette, men jeg kan ikke unngå å tenke at det her må være snakk om nok en naiv «forståsegpåer» fra livets solside, trygt skjermet fra den hverdagen jeg opplever. Dessverre. Så hvem bør man lytte til?

Her er noen tanker fra en politibetjent som kjenner til skyggesidene.

Her for litt siden fikk jeg melding om innbrudd i et hus. Da jeg kom fram til huset, så jeg gjerningsmannen løpe til skogs. Jeg løp selvfølgelig etter. Etter noen hundre meter nådde jeg han igjen. Da snudde han seg mot meg, og trakk opp en machete (stor jungelkniv). Hvis jeg tok han skulle han stikke meg ned. Så der stod jeg. Alene i skogen med to hender mot en gjerningsmann med en stor machete. Jeg trives best når oddsen er motsatt, og mine verktøy er på høyde med - eller bedre enn den kriminelles. Jeg synes jeg fortjener såpass når jeg tar på meg oppgaven med å beskytte samfunnet mot kriminelle. Det samme synes kona og dattera mi. Men jobb er jobb, så med livet som innsats ble gjerningsmannen pågrepet slik at lov og orden kunne gjenopprettes. Flaks vil jeg kalle det. Og jeg skulle ønske at jeg ikke var avhengig av flaks for å overleve en dag på jobben. Våpenet mitt var trygt nedlåst i bilen.

Så igjen for ikke så lenge siden. Jeg skulle pågripe en person som var mistenkt for et hverdagslig forhold. Mens jeg var i ferd med å sette på ham håndjern, kom en bekjent av gjerningsmannen bort til meg. Med ei stor øks i hånda forsøkte han å true meg til å slippe gjerningsmannen. Igjen stod jeg med to hender mot en som truet meg med våpen. Igjen hadde jeg ingen mulighet til å bevæpne meg. Igjen hadde jeg oddsen mot meg, og skjebnen min i andres hender. Igjen måtte jeg sloss med livet som innsats for å gjenopprette trygghet for deg, slik at du kan fortsette ditt bekymringsløse liv. Du vet ikke dette, for du fanger ikke tyver om natten. Du sitter nok trygt på et kontor, og leser forskning som en professor har skrevet på et annet trygt kontor.

Og slik kunne jeg ha fortsatt. Ingen gode grunner til bevæpning, sier du? Vel, jeg er en smule uenig.

Du argumenterer med at svensk politi skyter oftere enn norsk politi, og konkluderer med at det er fordi de har generell bevæpning. Videre trekker du den slutningen at norsk politi kommer til å skyte oftere, dersom vi får generell bevæpning. Det kan muligens hende. Mye har løst seg med flaks hittil. Men jeg utfordrer deg til å se bak tallene fra Sverige, og kom gjerne tilbake dersom du finner at våpenbruken blant politiet der er unødvendig eller overdreven. Og hva med Finland, Steigen? De har, som Sverige, generell bevæpning, men skyter mindre enn norsk politi.

Til slutt vil jeg si at jeg dessverre ikke blir beroliget av din påstand om at de kriminelle har bestemt seg for å vente med å ty til våpen før politiet eventuelt gjør det. Til det har jeg pågrepet alt for mange kriminelle, med både skytevåpen og stikkvåpen. Til det har jeg blitt truet med våpen litt for ofte. Jeg har dessuten smertelig erfart at de kriminelle heller ikke går med skilt, som forteller hvor vidt de er bevæpnet eller ikke.

Et flertall av operative politifolk mener at politiet behøver generell bevæpning. Det samme mener et flertall av befolkningen.

Ha tillit til meg. Gi meg de verktøyene jeg ber om. Så skal jeg fortsette med å løpe etter han som bryter seg inn i huset ditt, han som truer deg eller familien din, eller han som er i mental ubalanse og gjør gale ting. Jeg kommer løpende så fort jeg kan. Jeg vil bare ha en «fair» sjanse til å kunne ta det som kommer.

Politibetjenten er anonymisert av sikkerhetsmessige årsaker. red.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse