RELIGION I PRAKSIS: Fredagsbønn ved Islamic Cultural Centre sin moské i Tøyenbekken. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Dyrekjøpt religiøs fanatisme

Er det riktig at skattepengene våre skal gå til å støtte lukkede menigheter som forkynner ekstremisme og en farlig fanatisme? spør vår spaltist Per Lars Tonstad.

Våre penger går til å støtte lukkede menigheter som forkynner ekstremisme og en farlig fanatisme

På 1980-tallet hadde Alta et fremadstormende håndballag. Kampene samlet et samfunn som ellers hadde vært dypt splittet etter den bitre striden om utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget. Lagets siste skanse kunne stå som en levende vegg mellom stengene, kattemykt fanget han ballen med foten i et hjørne for så å være i krysset med en håndflate sekunder etterpå. Klart han ble populær og bygdas helt.

Men en dag dukket han ikke opp på trening. Også dagen etter sto plassen hans i garderoben tom. Folkesnakket startet, og snart kom bekreftelsen: Håndballstjernen hadde blitt frelst!

Den læstadianske menigheten “De småførstefødte” på Elvebakken hadde fått et nytt medlem. Der var justisen strengere enn i et konservativt muslimsk land. Å kaste ball i en idrettshall åpnet kanskje ikke døren direkte til helvete, men var i hvert fall ikke forenlig med ydmyk gudstro. Idrettshelten skled inn i glemselen, og det gikk sakte til helvete med håndballen i Alta.

Læstadianismen har talt med to tunger. Bevegelsen fikk samer og kvener til å rette ryggen i en tid med beinhard fornorskning. Men troen var alltid parret med en fanatisme som noen kunne leve smertefritt med, mens andre ble gale.

Menighetene har hatt et sterkt grep om familier og lokalsamfunn. Disiplinen har vært jernhard og på linje med regimer vi ikke vil sammenliknes med. Nøkkelordet er synd. Mennesket er født syndig, og verden er full av djevelske fristelser. Kino, dans, kortspill, fargefjernsyn, latter, alkohol, sex, bannskap, langt hår hos gutter, kort hår hos jenter, ring i øret..… “Vi vet at Jesus omgjorde vann til vin, men vi liker det ikke”. Selv tanken er syndig, en drøm om en svingom med jenta i skoleklassen kunne føre til evig pine.

Sønnen til en karismatisk pastor i en pinsemenighet i Oslo fortalte nylig om sine 26 vonde djevelutdrivelser i familiens regi omtrent før han var blitt kjønnsmoden. Forfatteren Tor Edvin Dahl led seg gjennom en oppvekst med daglig frykt for helvete, og alle handlinger og lyster som kunne føre dit. I den religiøse fanatismens kjølvann ligger mange triste og ukjente skjebner; psykiske lidelser, familiekonflikter, selvdrap.

Lekpredikantene i de læstadianske menighetene har sikkert god samvittighet. Jeg har aldri sett noen ta et oppgjør med fanatismen, bare frafalne som har vitnet om vonde opplevelser. I stedet har menighetene lukket dørene og stengt verden ute. Det er både fordi verden er syndig, men også fordi de ikke vil ha innsyn.

Religion kan helt sikkert gi mange mennesker en mening med livet. Dostojevski skriver i “Brødrene Karamasov” at “dersom Gud ikke eksisterer, er alt tillatt”. Etter avsløringene om alle historiske og nåtidige overgrep i religionens navn, kunne en være fristet til å omskrive utsagnet til “fordi Gud eksisterer, er alt tillatt”. Religionskritikeren Robert M. Pirsig har uttalt: “Når ett menneske lider av en vrangforestilling, kaller vi det galskap. Når mange mennesker lider av en vrangforestilling, kaller vi det religion.”

Problemene med religionene er at de hevder å predike den sanne tro. Tvilen har ingen plass, toleranse betyr svakhet, til og med svik. Mennesket er en fortapt synder som trenger Guds nåde for å ha et lykkelig liv.

Religionene tilfredsstiller elementære menneskelige behov. Noen ganger må vi finne trøst et sted, det er vakkert med seremonier, salmesang skaper stemning, håp om helbredelse gir livsmot. Det er så mye vi ikke forstår. Ikke minst aner vi ikke hva som venter etter døden. De hellige bøkene gir svaret, det er bare å tro, ikke så tvil, ikke spør! Men helt fra opplysningstiden har naturvitenskapen gitt svar på stadig flere av livets mysterier. Motvillig har religionene sakte tilpasset seg nyvunnet kunnskap, ennskjønt noen fastholder at en allmektig Gud skapte verden på seks dager eller hva det var.

Også de hellige skriftene tolkes og tilpasses den moderne tid. Både Bibelen og Koranen bobler over av barbariske og voldelige livsregler. Men ingen tar lenger teksten i 5. Mosebok, kap. 13 bokstavelig: “Dersom din bror prøver å lokke deg fra gudstroen, skal du slå ham ihjel”. Vel, i Saudi-Arabia kan en frafallen risikere dødsstraff, vårt allierte land i Midt-Østen der også sjakk er synd og forbudt. Kanskje er det også verd å nevne at salige Abraham, stifteren av de tre monoteistiske religionene, tok livet av sin sønn Isak (Ismail i islam) fordi Gud krevde det som bevis på hans lydighet. De hellige skriftenes autoritet utfordres når mye av teksten stemples utgått på dato.

Det koster penger å holde seg med trosfriheten. I Norge har vi pr. dato 750 tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske Kirke, de har 558.977 medlemmer og mottar 900 kroner i støtte pr. medlem. Den norske Kirke har 3.9 millioner medlemmer og koster staten ca. 1,9 milliarder i året, kirken har bedt om knappe to milliarder ekstra for 2017 for å kunne gjennomføre skilsmissen med staten. “Trossamfunn som forholder seg til høyere makter enn den norske stat, ønsker å være økonomisk avhengig av sistnevnte”, skrev Bergens Tidende i en leder for noen år siden.

Våre penger går til å støtte lukkede menigheter som forkynner ekstremisme og en farlig fanatisme, de utgjør både kristne og muslimske parallellsamfunn. Det har vært foreslått at menighetene må kreve inn medlemsavgift for å være berettiget til statsstøtte, men det er aldri fulgt opp av politikerne. I 2015 måtte kirken registrere rekord i antall utmeldelser, nå er 73 prosent av oss medlemmer. En fersk Norsk Monitor-undersøkelse viser at et flertall ikke lenger tror på Gud. Stadig færre lar religiøse dogmer styre sine liv. Vi trenger ikke Moses ti bud for at vi skal la være å stjele, drepe, lyve , hore.  

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse