Annonse
Etegilde i midnattssol: sommerens overflod blir lagret som fett til senere bruk i løpet av vinterens mørke. Kunnskap om sesongmessige fysiologiske tilpasninger hos karakterarter som reinsdyr, rype og lemen er avgjørende for å forstå hvordan populasjonen av disse artene vil respondere på klimaendringer. Foto: Vebjørn J. Melum

Dyrenes kalenderstyrte utvikling

Brødtekstbilder: 

Vi som bor langt mot nord vet at det er store kontraster mellom årstidene. Kanskje mest fremtredende er de store variasjonene i daglengde. Disse sesongmessige endringene i daglengde gjentar seg år etter år og fungerer som en kalender for dyrene som bor her. Ved å bruke denne kalenderen vet de hvilke livsvilkår de har i vente. På denne måten kan de ligge i forkant med forberedelsene av de nødvendige tilpasningene som trengs for å overleve i nordlige strøk. Et godt eksempel på dette er reinsdyrene. For å føde kalvene sine på et tidspunkt om våren hvor de har størst sjanse for å overleve, må de parre seg om høsten. Ikke bare reproduksjon, men også andre fysiologiske tilpasninger som hårfelling og lagring av fett følger den lysstyrte kalenderen. Gnagere benytter denne kalenderen til å fremskynde eller forsinke puberteten. Spørsmålet blir da hvordan fungerer denne kalenderen?

Gnagere kan få avkom hele sommeren, tidspunktet de blir født på avgjør deres reproduktive utvikling. Et kull som blir født tidlig på sommeren utvikler seg for å rekke og få avkom samme sommer. Et kull som blir født sent på sommeren venter med den reproduktive utviklingen til neste vår. Lyset begge kullene mottar når de blir født er av lik daglengde. Altså vil den lysstyrte kalenderen ikke kunne si om de er født tidlig eller sent på sommeren. Hvordan vet da gnagere i nordlige strøk om de skal starte å produsere kull samme sommer eller avvente til neste vår?

Ny forskning fra vår forskningsgruppe viser at moren kommuniserer med kullene via søvnhormonet melatonin. Hormonet melatonin skilles ut i blodet når det er mørkt. På den måten vil daglengden moren utsettes for videreformidles til fostrene allerede før de er født. Slik får ungene beskjed om hvilket tidspunkt på sommeren de fødes. Denne informasjonen er med på å avgjøre hvordan nyfødte avkom utvikler seg. De fødes altså med en kalender som styrer deres reproduksjonsstrategi.

De pågående klimaendringene er særlig store i nordområdene. Forskning viser at ulike arter responderer ulikt til disse endringene. Den største utfordringen er den økte avstanden mellom de livsvilkårene dyrenes kalender tilsier at det skal forberede seg på og det faktiske været de lever i. Denne frakoblingen av en indre styrt kalender og det ytre miljøet vil kunne få store konsekvenser for artene som lever her nord. Kunnskap om hvordan enkelt-individets fysiologi og kronobiologi fungerer er avgjørende for å forstå hvordan klimaendringen vil påvirke bestandene av karakterarter som reinsdyr, rype og lemen. Vi i forskningsgruppen Arktisk Kronobiologi og Fysiologi prøver å finne svar på hvordan denne kalenderen fungerer og om kalenderen til arktiske dyr kan tilpasses de endringene i vær og sesong vi står ovenfor.

  • Shona Wood, David Hazlerigg, Vebjørn J. Melum
  • Forsknings gruppen Arktisk Kronobiologi og Fysiologi
  • Universitetet i Tromsø

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse