Annonse

Dyrevelferd må settes på dagsordenen!

Jeg har bestandig vært interessert i dyrevelferd. Oppvokst med hunder og katter rundt meg, og jeg har lært å respektere alle arters behov, deres livsberettigelse og rettighet til et liv uten lidelse og utnyttelse. Ikke bare kjæledyr som hunder og katter, men alle dyr.

Da jeg valgte Høyre som mitt parti for noen år siden, var jeg klar over at partiet på den tiden ikke var best på dyrevelferd, men jeg så potensialet fordi jeg ikke var alene.

Dyrevelferd og vårt forhold til dyr blir ofte satt inn i en kontekst ut i fra våre økonomiske interesser og enkeltes behov for å ta livet av, - eller utnytte på annen måte, noe som er levende.

Interessen for dyrevelferd førte til at jeg stiftet Dyrebeskyttelsen Tromsø på slutten av 1980 – tallet, var leder der i flere år og satt også flere perioder i styret i Dyrebeskyttelsen Norge. Det er i dag flott å se at organisasjonen i Tromsø har utviklet seg til å bli en slagkraftig og effektiv virksomhet basert på frivillighet med stort fokus på dyrevelferd og vårt forhold til dyr og deres behov.

En litt tynn Lov om dyrevelferd sier bl.a. følgende:

«§ 3.Generelt om behandling av dyr

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.»

Paragrafen anses å være noe vag i sin formulering og kan derfor tolkes på flere måter. Hva betyr f.eks « Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha …..» Betyr det at deres egenverdi da betinger at de skal få dekket sine artsbehov, - grisen skal få rote i jorda med snuten, høna skal kunne hakke i jorda etter mat o.l.?

«….skal behandles godt ……»? Betyr det at dersom dyret får mat og har tak over hodet og f.eks ikke blir slått eller sparket - blir det da behandlet godt selv om dyret f.eks er innestengt i et bur eller i en liten bås hele livet?

Og hva betyr egentlig «… unødige påkjenninger…»? Hvem avgjør hva som er «unødig»?

Vi vet at dyr utsettes for unødige påkjenninger og belastninger. I landbruket står økonomi, effektivitet og rasjonalitet sterkere enn hensynet til dyrenes artsbehov og behov for omsorg, og det er etiske problemstillinger ved driftsformer. Mange dyr utsettes for store lidelser i dagens landbruk og det dyrevennlige, norske landbruket er dessverre en myte. Kjæledyr blir mishandlet og vanskjøttet. Straffereaksjonene for dyremishandling er mikroskopiske dersom det da i det hele tatt fører til noen straffereaksjon. Loven beskytter ikke dyrene eller ivaretar deres rettigheter slik den er utformet i dag.

Det er departementene som utarbeider forslag til nye lover. Gjennom høringsrunder kan vi borgere påvirke før forslaget går videre gjennom flere faser inntil det til slutt skal behandles av Stortinget. Det er vesentlig at det er valgt inn stortingsrepresentanter som er interessert i dyrevelferd som en motpol til bl.a. Senterpartiet og andre partier som ser på dyrevelferd som uviktig.

KrF har ingenting som jeg har funnet om dyrevelferd i sitt program. Kun at ulv må begrenses! Venstre og MDG er nok de partier som går lengst i sine program når det gjelder å ivareta dyrevelferd på dyrenes premisser og som kjører hardest på slike saker i det offentlige rom.

Da jeg valgte Høyre som mitt parti for noen år siden, var jeg klar over at partiet på den tiden ikke var best på dyrevelferd, men jeg så potensialet fordi jeg ikke var alene. Når bl.a. Stefan Heggelund – en anerkjent stortingsrepresentant fra Oslo Høyre som også jobber for bedre dyrevelferd, kan være med i partiet, kan også jeg. Høyre var ellers mitt hjerte nærmest i andre saker som var viktige for meg, og jeg anså det slik at dersom ingen eller få jobber med dyrevelferd innenfor partiets vegger, vil partiet aldri bli bedre på området.

Det er ingen hemmelighet at det medførte noe uro i Høyre da partiet gikk med på å legge ned pelsdyrnæringen – etter press fra Venstre. Deler av Høyre reagerte på dette fordi de anså næringen som viktig å opprettholde av den grunn at det var en næring. Det etiske dilemmaet ved å behandle dyr slik de ble behandlet i pelsdyrfarmene var sekundær og uvesentlig. Men Høyre var heldigvis delt. Nå er pelsdyroppdrett historie med Høyres hjelp.

Dagens Høyre vil at Norge skal ligge i fremste rekke når det gjelder dyrevelferd og Høyre vil:

  • Fortsette pilotprosjektet med dyrepoliti i Norge og utvide prosjektet ytterligere.
  • Ha høye minstekrav til dyrevelferd for alle husdyrslag.
  • At forbrukerne skal få mer informasjon om produksjonsmetodene for kjøtt, og sammen med næringen finne gode løsninger slik at forbrukerne kan gjøre opplyste valg.
  • Utrede pålegg om ID-merking av hunder og katter.

Mange er opptatt av dyrevelferd og det er viktig å ta deres bekymringer på alvor.  Vi har bl.a. reaksjonene på dokumentaren om norsk svineproduksjon friskt i minne.

Mahatma Ghandi uttalte at «The greatness of a nation and its moral progress can be judged by the way its animals are treated». – «Samfunnets behandling av sine svakeste, dyrene, gjenspeiler samfunnets humanitet.»

Jeg vil jobbe for at Høyre skal sette dyrevelferd på dagsorden og skape et Tromsø på sitt beste, - skape en kommune som er omsorgsfull og inkluderende.

Også for dyrene.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse