Annonse
KOMMUNALE BOLIGER: Leilighetene i Tindvegen står som et eksempel på elendig vedlikehold fra kommunens side. Nå foreslår regjeringen å overføre enda flere boliger til kommunene. Hva om den i stedet kommer med tiltak som virkelig gagner de som trenger en dytt for å komme inn på boligmarkedet? Foto: Silje Solstad

Dyrt, dårlig og skammelig

Mens det kommunale regimet bør øke farten på husbyggingen, kan regjeringen med fordel konsentrere seg om det som er reelle problemstillinger for folk som trenger tak over hodet.

Regjeringen kan med fordel konsentrere seg om det som er reelle problemstillinger for folk som trenger tak over hodet.

Regjeringen vil gjøre det enklere å oppløse kommunale boligstiftelser slik at boligene kan overføres til kommunene. Hvorfor det er så tvingende nødvendig, er vanskelig å se. Tvert imot, dersom regjeringen ønsker å gjøre noe for de svakest stilte på boligmarkedet, finnes det langt mer effektive metoder.

Overføring av eiendom fra kommunale boligstiftelser til kommunene kan derimot være en svært dårlig idé. Vel og merke når man ser saken fra den siden den bør ses, nemlig beboernes. Det kan folk som i dag bor i kommunal bolig i Tromsø, skrive under på.

I Tromsø er forholdet, slik det ganske sikkert er i mange andre kommuner også, at kommunen som husvert utmerker seg på en negativ måte. Det gjelder nivået på vedlikehold, og det gjelder evne til å beregne husleie ut fra hva leietakerne får igjen for pengene.

I Tromsø kommune er man klar over at en god del av boligmassen som leies ut, er klar for sanering. Likevel opplever beboerne at husleia stadig blir skrudd opp. Leietakerne undrer seg over hvor disse pengene blir av, for til vedlikehold går de ikke. Husene de bor i råtner på rot.

Tromsø kommune har etter hvert fått et svært dårlig renommé hva vedlikehold av egen bygningsmasse angår. Det gjelder ikke bare kommunale boliger. Kvaløysletta sykehjem er et eksempel. Bygget er bare førti år gammelt, men i en så elendig forfatning at det må rives.

I SKB (Stiftelsen kommunale boliger) i Tromsø, er regelen at 80 prosent av marginen settes av til vedlikehold, sier styreleder Knut Wilhelmsen til Nordlys. Han er, med rette, bekymret for vedlikehold av boligene om de overføres til kommunen.  

Nordlys har publisert flere reportasjer om boligmarkedet i Tromsø, som er svært vanskelig for folk med svak økonomi. Presset i markedet har vært stort i mange år, og prisene er høye. Det gjør at altfor mange blir stående utenfor. Er man eneforsørger, for eksempel, kan det å eie egen bolig forbli en drøm, selv om man har en alminnelig god inntekt.

Dette er med på å forsterke klasseskillene i Tromsø, og byen er ikke noe unntak i norsk sammenheng.

Etter valget i 2015 hadde kommunen som målsetting å bygge 400 nye utleieboliger. Etter fire år var resultatet 165 boenheter.

Mens det kommunale regimet bør øke farten på husbyggingen, kan regjeringen med fordel konsentrere seg om det som er reelle problemstillinger for folk som trenger tak over hodet. Mer penger til startlån og andre insentiver, kan være en begynnelse.

Å eie egen bolig betyr å betale husleie, og dermed også spare, til seg selv. Når så mange blir stående utenfor, øker det klasseskillene i Norge. Noen får aldri adgang til boligmarkedet. I stedet henvises de til boliger som er i ferd med å råtne på rot, og som de må betale svært dyrt for. Det er en skam.

 

 

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse