Annonse
Fergefri E39 helt fra Kristiansand til Trondheim inkluderer planer om flytebro med fire felt, til 35 milliarder kroner, over Bjørnefjorden. Det skal brukes svimlende beløp bare til planlegging av Hordfast. Illustrasjon: Statens Vegvesen

E-39 i Vest-Norge - en gjøkunge  som gjør jernbane i nord til en fotnote?

Presset på transporten blir så stor at man blir nødt til å innføre kolonne-kjøring med vogntog, dvs at veiene må stenges for annen trafikk mens vogntogene passerer. Sjømaten skal frem – fordi uten det taper statskassen!

Det er illevarslende å registrere at samferdselsminister Jon Georg Dale (FrP) nå støtter sterkt Norges-historiens dyreste veiprosjekt, en ferjefri E39 kystvei fra Kristiansand til Trondheim som skal redusere kjøretiden fra 20 timer til  10 timer.

Prosjektet vil koste minst 340 – 350 milliarder kroner – og samferdselsministeren vil nå bla opp med de første 35 milliarder til en fem km flytebru i Hordfast-delen av prosjektet. Han er videre innstilt på at E-39 skal inn i rullerende Nasjonal Transport-plan (NTP) for 2018 – 2029 – dvs. i samme dokument som vi håper skal gi klarsignal for en jernbane i nord. (les Tromsbanen).

Det er opplest og vedtatt at sjømatnæringene skal bli nasjonens store nye inntekts-kilde etter oljealderen – og det betyr en kritisk  økning i belastningen på veiene spesielt i Nordre Nordland, Troms og i en viss grad Finnmark.

Vi vet alle at Norge går økonomisk krevende tider i møte og at det vil bli vanskeligere og vanskeligere å få på plass tvingende nødvendig infrastruktur.  Dagens regjering er heller ikke spesielt positiv til  bane i nord. Risikoen er økende for at jernbane-utbygging i Nord-Norge ender som en fotnote i neste NTP – fordi i konkurransen om plass i budsjettene ser det ut til at  E-39 blir gjøkungen som skyver alle  andre ut.

Her er det som vil komme i en togløs landsdel:

Vegetaten har øverst på sin prioritetsliste en ferjefri E-6 fra Bodø til Tromsø, beregnet på vogntog på over 25 meters lengde og en masse på 60 tonn. Prislapp ca 15-20 milliarder NOK.

Parallellt foregår det nå en nesten eksplosiv rask utvikling av autonom transport (selvstyrte kjøretøyer) – inkludert vogntog. Det eksperimenteres således i Nord-Finland med kolonner av vogntog der det første fjernstyrer de øvrige! Ikke vanskelig å forestille seg hva dette gjør med trafikksikkerheten vinterstid i nord.

Hvis vi ikke gjør noe i dag, så er vi garantert en helt annen og mye farligere vei-trafikk i morgen. Presset på transporten blir så stor at man blir nødt til å innføre kolonne-kjøring med vogntog, dvs at veiene må stenges for annen trafikk mens vogntogene passerer. Sjømaten skal frem – fordi uten det taper statskassen!

Dette pålegger våre politiske ledere og samferdselsansvarlige et stort ansvar. Uten at disse mye sterkere taler jernbanens sak, så taper vi nok en gang. Dessverre er det dørgende stille.  Med den passive holdning som bl.a. stortingsrepresentantene fra Troms viser,  så har jernbane i nord noen skikkelig bratte bakker foran seg.

Men de følger nok med – og prisverdig nok er det mange og sterke reaksjoner etter den tragiske trafikkulykken på E-6 i Balsfjord like etter årsskiftet.

Så går det noen dager og alt fortsetter som før. Inntil neste ulykke, som kanskje blir enda verre enn den nevnte. På nordnorske veier (Nordland, Troms og Finnmark) omkom 16 personer i trafikkulykker i 2017, 466 ble skadet og av disse 66 personer alvorlig skadet. Hva dette innebærer av materielle kostnader og lidelser for de som rammes kan vi knapt forestille oss, der vi sitter bak rattet og tror at en ulykke kan ikke ramme oss.

Vi som tror på jernbane i nord (les Tromsbanen) kan ikke unnlate å reagere når norsk samferdselspolitikk fortsetter som før uten at til og med sentrale nordnorske ledere ikke ser klart hva vi nå går i møte.

Stortingsrepresentant Cecilie Myrseth (AP) og samferdselssjefene i de tre nordnorske fylkene, Ivar B. Prestbakmo (SP, Troms, Svein Eggesvik (SP, Nordland og Geir Ove Bakken i Finnmark kan ikke løpe fra ansvaret for det enorme problem som samferdsel i denne landsdelen er blitt og med tilsvarende utsatt trafikksikkerhet i tillegg til miljø- og klimaproblemene.

De fleste av oss  forstår  at dette kan vi ikke fortsette med, hverken av hensyn til klima-forpliktelser, trafikksikkerhet eller  behovet for nye klimanøytrale  transport-løsninger i vår landsdel.

Men det er helt taust fra våre fremste politikere. Det er ingen flammende innlegg om jernbane fra dere, i høyden en stille mumling om at ja jernbane er fint det, men —-

Da er det mye lettere og bekvemt harmdirrende å gripe til pennen om dekksmønster og regelverk for tunge kjøretøyer.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse