Annonse
På bussturen gjennom Østerrike, Sveits og Italia kjørte vi på veier bygd på pilarer over elver, slukter, juv, osv. Kan vi gjøre likedan i alpelandet Norge? undrer Torleif Lyngstad. Foto: Colourbox

Kan nye E8 gjennom Ramfjorden bygges på denne måten?

Det skulle vært artig å få en seriøs kommentar fra forståsegpåere.

Medieoppslagene om utviklinga av planene om ny E8 gjennom Ramfjorden er like spennende som å se om sola titter fram mellom skyene når jeg står opp om morran.

At det går an å arbeide på den måten tiår etter tiår som politikerne og planleggerne gjør er jo fantastisk, men så absolutt ikke produktivt i ordets egentlige betydning. Samtidig som jeg ser sakkyndige og ikke-sakkyndige, som jeg sjøl, uttale seg om øst- eller vestsida, om samiske fortidsminner, om snø-, leire og jordras, om kjørelengder, landskapsvern og estetikk, og Gud vet hva, slår det meg at ingen hittil, så vidt jeg har sett, har lufta tanken om å gjøre som de gjør i alpelanda  nede i Europa når det bygges veger. Eller ved Sentralbanestasjonen nede i verdens viktigste by  -  Oslo.

En gang for herrens masse år siden reiste jeg med buss gjennom Østerrike, Sveits og Italia. Der hadde de utført kunststykker ved å bygge vegene på pilarer over elver, slukter, juv, osv. Her er det utført en del ingeniørkunst, tenkte jeg, uten å se for meg da at vi kunne gjort likedan i alpelandet Norge.

Etter alle medieoppslagene om E8 og østre eller vestre side av Ramfjorden  -  samt Tindtunnelen  -  i ørten år, har jeg ofte tenkt tilbake til denne bussturen nedover Europa. Jeg tror jo at vi her på berget har like visjonære og flinke ingeniører som de som konstruerte veibruene i Alpene. Derfor er det jeg må stille spørsmålet:  Har det noen gang i løpet av vegplanene gjennom Ramfjorden vært vurdert å bygge vegen   -  gjerne på østsiden for meg  -  på pilarer i forskjellige høyder alt ettersom terrengformasjon, snørasforhold, adgang for ferdsel under vegen, osv., krever det? Det synes jo å være helt sjølsagt å bygge brua over fjorden på den måten. Er det vanskeligere å gjøre det samme på land?

Med min livlige fantasi ser jeg for meg en veg som smyger seg over terrenget så den knapt sees fra motsatt side av fjorden. Svære inngrep i fjellsiden og dominerende fyllinger unngås. Vegetasjonen  -  altså busker og trær blir bevart så det knapt blir til overs kubber for grunneieren til å putte i ovnen ved at man med nødvendig utstyr borer hull for stål eller betongpilarer ned til fast grunn, og graver hull i nødvendige størrelser for fundamentene kun der pilarene skal stå. Man behøver ikke rasere hele vegtraséen! Maskinene løftes inn og flyttes fra fundament til fundament med helikopter. Det samme gjøres med forskalingsmaterialene og med betongen til støypinga dersom man ikke benytter bare prefabrikerte elementer. Pilarene i stål eller betong bli løftet inn og satt ned, og etter at fundamentene mellom pilarene er på plass legges prefabrikerte betongelementer (-plater) til vegdekke på plass. Stedene der det har foregått maskinelt arbeid planeres, pusses og tilsåes. Jeg tenker at betongvareprodusenten inne i Balsfjorden kan levere betongproduktene som skal til.

Hvordan kostnadene vil slå ut med den foranantydete byggemetoden i forhold til den tradisjonelle har jeg naturligvis ingen formening om. Det skulle vært artig å få en seriøs kommentar fra forståsegpåere. Tenk så enkelt og raskt man kunne fått en moderne veg med denne byggemetoden dersom den kan benyttes! Jeg tror nemlig at byggetiden ville blitt kortere.

«Det kan du si, som ikke har peiling på vegkonstruksjoner og -bygging», hører jeg mange som leser dette tenker. Men unnskyld nå et samfunnsinteressert menneske som ønsker å oppleve denne aktuelle vegen kjørbar før penalet lukkes. Jeg lufter bare noen påtrengende tanker som gjerne kan skytes ned av dem som har mer vett på dette området enn jeg har. Det har jeg forståelse for.

Til slutt vil jeg peke på at jeg synes innholdet i dette innlegget er mye mer underholdende enn den årelange føljetongen om vegen gjennom Ramfjorden hittil har vært. Enig…? 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse