Annonse

EDL mot verden

Jeg setter pris på at EDL-formann Jarl Hellesvik i Nordnorsk debatt (6.9) holder en tone som gjør at det mulig å diskutere. Denne står i kontrast til hans nestleders raljerende kommentar til min kronikk om samiske forhold i Nordlys (21.8). Hellesvik utfordrer meg på en rekke punkter som jeg gjerne kommenterer.

To folk

Hellesvik skriver at jeg tydeligvis «mener» at samene er urfolk. Hva jeg personlig måtte «mene» i dette spørsmålet, er uinteressant. I stedet konstaterer jeg at samene er urfolk slik justisminister Monica Mæland gjorde rede for i sin kronikk i Nordlys den 27.6. 2019 med tittelen «Samene er urfolk - punktum!» Det samme har Høyesterett gjort i flere saker.

Likeledes konstaterer jeg at gjeldende rett har som utgangspunkt at «Norge er grunnlagt på territoriet til to folk – samer og nordmenn», slik Kong Harald formulerte det i sin tale til Sametinget i 1997. Der beklaget han samtidig måten samene er blitt behandlet opp gjennom historien, og som bidro til at Sannhetskommisjonen ble opprettet. Hva mer trenger en å vite?

EDL bestrider likevel alt dette. Så avsløres det i Ivar Bjørklunds kronikk i Nordnorsk debatt den 26.8. at nestformann Sirkka ikke er så prinsippfast som han gir seg ut for å være. Sirkka kan ikke mene at kvenene er urfolk mens samene ikke er det, og samtidig påstå at Norge kun består av ett folk. Der møter han seg selv i døra. Er formann Hellesvik av samme oppfatning som sin nestformann på dette punkt?

Lovgrunnlaget

For EDL er Norges ratifisering av internasjonale konvensjoner om urfolk et feilgrep.  Det er svært få på Stortinget eller ute i samfunnet, som mener at vi bør gå tilbake på dette. Norge ville tapt anseelse som forkjemper for menneskerettighetene om EDL skulle få gjennomslag for sitt syn.

EDL mener ifølge Hellesvik at det ikke er samsvar mellom paragraf 92 og 98 i Norges Grunnlov og annen samepolitisk lovgivning. Jeg formoder at dette må gjelde forholdet til Grunnlovens paragraf 108, sameparagrafen. Jeg forstår imidlertid ikke hva Hellesvik sikter til når han sier at dette «neppe er tilfeldig.» Jeg er ikke kvalifisert for å bedømme om Grunnloven mangler indre konsistens, og om øvrig lovgivning overfor samene er grunnlovsstridig. Den reservasjonen bør kanskje også EDL gjøre til sin. 

EDL insisterer på at alle skal behandles likt, innpakket i slagord som «alle skal med» (Sirkka). Likhet er imidlertid ikke det samme som rettferdighet. I mange sammenhenger er det rettferdig å behandle folk forskjellig.  Slik er det i skattepolitikken der de som har best råd betaler mest, i helsevesenet der den som er sykest har prioritet og i likestillingspolitikken der kvinner har forrang i mannsdominerte yrker, og motsatt. 

Grunnlovens paragraf 98 forbyr ikke forskjellsbehandling, bare «usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling». EDL må kunne godtgjøre, og få Stortinget med på, at statens politikk overfor samene i henhold til Grunnlovens paragraf 108 og øvrig lovgivning er så urimelig at den strider mot menneskerettighetene (paragraf 92). Den oppgaven blir i så fall ikke enkel. Paragraf 108 i Grunnloven er jo nettopp etablert for å sikre samenes menneskerettigheter, for at de som «folkegruppe kan utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». Fornorskningen hindret dem i dette, og paragraf 108 ble til for å bøte på denne uretten.

ILO nr. 169

Hellesvik spør om jeg har lest ILO 169 som omhandler urfolks rettigheter, en konvensjon Norge ratifiserte i 1990. Selvsagt har jeg det, og jeg var også til stede i Genève under forhandlingene om Urfolksdeklarasjonen. Det ville vært en fordel om alle som følger med i denne debatten satte seg inn i hva disse lovtekstene sier. De er lett tilgjengelige på nettet. Da vil man se at EDL tegner et skremmebilde. Kanskje hadde vi også fått slutt på den fordummende diskusjonen om rase og genetikk, og hvem som kom først.

Det er en generell erfaring at landene ikke alltid implementerer hva de internasjonalt har forpliktet seg til. Dette skyldes gjerne motstand fra interesser lokalt, ofte sterke økonomiske aktører. Her er imidlertid Norge langt fra verst i klassen. Sjansen er liten, men skulle EDL få det som de vil, er det fare for at vi havner der. Ingen land har hittil trukket seg fra ILO 169 og andre urfolksrelevante konvensjoner. Norge blir i tilfelle det første landet til å gå ut.

Dette forhindrer ikke at det kan være mange ting å kritisere, endog kreve blir rettslig avklart. Men da har samene vel så gode argumenter som EDL. Jeg tenker bl.a. på den begrensede oppfølgingen av Kystfiskeutvalgets mange og godt funderte forslag, som jeg diskuterte i kronikken Hellesvik omtaler og som var et svar til Sirkka.

Det vil være fornuftsstridig om ILO 169 skulle slutte å gjelde straks urbefolkningene oppnår å bli «velintegrerte, veltilpassede, (og) velutdannede», som Hellesvik sier samene er. De færreste samfunnsproblemer er løst en gang for alle, men krever kontinuerlig årvåkenhet og oppfølging. Man avskaffer ikke Straffeloven om nordmenn blir mer lovlydige. Samene vil miste det de har oppnådd om EDL vinner fram. ILO-konvensjonen er garantist for at dette ikke vil skje.

Ingen urbefolkning, heller ikke samene, har oppnådd framskritt uten lang og hard kamp etter årelang undertrykkelse og diskriminering. Det er nettopp dette ILO 169 ble til for å rette på. Den avsluttet ikke kampen, men ga den legitimitet og medvind.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse