Er du klar over hvor mange unger som er glade og stolte over å få være utsatt for «messingens klamme grep», Holstad? skriver Kirsten E. Johannessen i en kommentar til Egon Holstads uttalelser i NRK radio. Foto: Nordlys arkiv

Egon Holstads smertefulle forhold til korpsmusikk

Når du uttaler deg offentlig så nedlatende om deres fritidsaktivitet, så tråkker du på disse ungene og deres ledere. Du tråkker også på de mange foreldrene, som jobber hundrevis av dugnadstimer i året for at poden(e) skal ha en positiv fritidsaktivitet  Og så tråkker du, grundig som vanlig, på de som liker musikk du ikke liker.

Fredag morgen kunne man i P2s Fredagspanel høre Egon Holstad uttale seg - skråsikkert og med stor musikalsk innsikt, som vanlig - om fenomenet korpsmusikk. «På tide å innse at korpsenes tid er over» var budskapet.  «Fri ungene fra messingens klamme grep», osv. Holstad får mye plass og taletid i offentlige media, og det kan derfor kanskje være på sin plass å kommentere noe av det han lirer av seg.

Er du klar over hvor mange unger som er glade og stolte over å få være utsatt for «messingens klamme grep», Holstad?  Som gjennom å være med i et korps lærer å traktere et instrument, lærer musiekkteori og notekunnskap, å spille sammen med andre og gjennom dette samspillet får jobbe fram et felles musikalsk uttrykk? Det krever ganske mye, både av den som leder  det hele, og av de aktive musikantene. 

Når du uttaler deg offentlig så nedlatende om deres fritidsaktivitet, så tråkker du på disse ungene og deres ledere. Du tråkker også på de mange foreldrene, som jobber hundrevis av dugnadstimer i året for at poden(e) skal ha en positiv fritidsaktivitet  Og så tråkker du, grundig som vanlig, på de som liker musikk du ikke liker. 

Du liker sikkert heller ikke ikke musikere som Ole Edvard Antonsen og Tine Thing Helseth- som er to gode forbilder for mange unge korpsmedlemmer, og som begge har vært og er godt forankret i korpsbevegelsen og «messingens klamme grep».

En annen sak er jo hva som er korpsmusikk.  For mange er korps marsjer på 1. og 17. mai.  Men for svært mange korps — de aller fleste —  er det stort sett bare da at marsjheftene tas fram.  Resten av året spiller man variert klassisk og moderne symfonisk musikk (men uten strykere), filmmusikk, storbandmusikk,folkemusikk, jazz, blues, rock og pop.  Kanskje ikke heavy metal og punk, men det kan jo andre ta seg av. 

Synd at du er så snever i din musikksmak, Holstad!  Kom gjerne på besøk på en øvelse i TOF Janitsjaren - men ikke før 17. mai, for da spiller vi mye marsjer.  Kanskje din musikksmak kan endre seg noen millimeter?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse