Annonse
Det vi foreslår vil bidra til å ta knekken på lusa og samtidig tilrettelegge for vekst og industriell utvikling på en miljømessig bærekraftig måte, skriver Ap-ordfører Kari-Anne Opsal og forsker Ulf H. Tundal. Foto: Sjømatrådet / Rune Stoltz Bertinussen

Ei gulrot til laksen for å kverke lusa!

En slik gradert skatt vil kunne forsere overgangen til en mer bærekraftig oppdrettsnæring.

For noen uker siden ble trafikklyssystemet for oppdrettsnæringen igjen brukt for å bestemme kapasiteten for produksjon av laks og sjøørret. Av totalt 13 områder fikk 9 grønt lys, 2 gult lys og 2 rødt lys. Grønt betyr at produksjonen kan vokse med 6%, gult at den holdes stabil og rødt 6% reduksjon. Parallelt med dette pågår en diskusjon om skattlegging av havbruksvirksomhet enten i form av grunnrente eller arealavgift 

Bærekraft er forutsetningen for ytterligere vekst i næringa. Stadig flere tar til orde for strengere miljøkrav, og flere kommuner sier nei til tildeling av nye arealer.

For at næringa skal bli mer bærekraftig og kunne fortsette å vokse, trenges ytterligere incentiver for raskere utvikling av og investering i mer miljøvennlige løsninger. Det tar vi til orde for, en kombinasjon mellom havbruksbeskatning og stimuli til mer miljømessige løsninger - ei gulrot til laksen for å kverke lusa.

Eksempelet Driva – i et område hvor vekst tillates

Driva som renner ut i Sunndalsfjorden, var tidligere en av landets beste elver for sjøørret. De siste årene har sjøørretbestanden i elva falt dramatisk, og i 2017 ble det forbudt å fiske den. Økningen av lakselus forårsaket av oppdrett er nok en sterkt medvirkende årsak til fallet i bestanden. Sjøørreten er enda mer påvirket enn villaks fordi den beiter i fjordene, mens villaksen vandrer til havs.

Dette til tross, i driftsområdet hvor Driva ligger, tillater myndighetene ytterligere vekst i oppdrettsproduksjonen. 

Næringas arbeid for å løse luseproblematikken må også skje på bærekraftig vis. Heller ikke dette er uproblematisk. For å redusere bruken av kjemikalier, har man sett på alternative metoder, blant annet bruk av rensefisk (leppefisk). Ny kunnskap tilsier at rensefisken som brukes i lakseoppdrett dør i løpet av i en produksjonssyklus. Det dreier seg om 50-60 millioner fisk per år, hovedsakelig hentet fra norske og svenske farvann. Trolig er det snakk om et overfiske som ikke er bærekraftig.

Fradrag i grunnrenteskatt for miljøvennlige løsninger; et mulighetsrom for industrien

Høsten 2019 ble det lagt fram en utredning om skattlegging av havbruksvirksomhet. Utvalget skriver:

«…. Inndragning av grunnrente (ekstra skatt) i petroleums- og kraftsektoren har stor legitimitet fordi den høye avkastningen skriver seg fra ressurser som tilhører det norske samfunnet. Norge har naturlige fortrinn for oppdrett av laks og ørret i sjø. Gode lokaliteter avhenger blant annet av klimatiske forhold, egenskaper i sjøvannet og skjerming for vær og vind. I likhet med petroleumsvirksomhet og vannkraftproduksjon er det bruk av en begrenset ressurs som samfunnet stiller til disposisjon, som gir opphav til grunnrenten i havbruksnæringen…».

Tillatelsene til å drive havbruk er nå konsentrert på noen få selskaper. Med begrenset produksjon og dermed høye priser, fører det til svært høye avkastninger til eierne. Utvalget forslår derfor en grunnrenteskatt på 40% av overskuddet. Forslaget har møtt motstand, fra næringen selv, men også fra politikere som mener dette kan sette arbeidsplasser i fare og redusere mulighetene for investeringer i mer bærekraftig produksjon. Andre tar til orde for en produksjonsavgift som kommer de berørte kommuner og regioner til gode.

Uavhengig av om den ene eller andre løsningen velges, bør en eventuell skatt justeres ut fra hvor stor miljøpåvirkning oppdrettsanleggene har. Eksempelvis bør et anlegg som ikke skjermer for lakselus, slipper ut for-rester og avfallsstoffer, mikroplast fra merdene, og som er utsatt for at fisk rømmer få full grunnrenteskatt. Lukkede anlegg som fanger opp alt av for-rester og avfall, bør få en mindre grunnrenteskatt, kanskje rundt 10%. Et delvis lukket anlegg kan få en skatt mellom disse ytterpunktene. En slik gradert skatt vil kunne forsere overgangen til en mer bærekraftig oppdrettsnæring. Ved å gi anlegg som er helt lukket liten grunnrenteskatt reduseres også faren for utflagging. 

Basert på inntektene til næringen de senere årene vil en grunnrenteskatt på 40% av overskuddet kunne gi omtrent 7 milliarder i inntekter til stat og kommuner. For å redusere ekstraskatten vil det trolig være meget lønnsomt å investere i lukkede sjøbaserte anlegg. 

Dette vil kunne gi store muligheter for norsk leverandørindustri som også kan utnytte erfaringer de har fra offshore industri. Ved å stille krav til karbonavtrykk i produksjon og drift av merdene kan dette favorisere norsk industri. Pumpeanlegg til lukkete oppdrettsanlegg vil kreve mye strøm, noe som også vil gi muligheter til norske bedrifter. 

Oppdrettsindustrien vil kunne redusere dødelighet av laks forårsaket av algeoppblomstring og smittsomme sykdommer. Kostnadene for bekjemping av lakselus vil forsvinne, og på sikt kan oppdrett i lukkede sjøbaserte anlegg være vel så lønnsom som tradisjonelt oppdrett.

Alt er ikke ferdigtenkt, men vårt forslag gir store ekstrainntekter til fellesskapet i starten som blant annet kan brukes til å legge til rette for strøm fra land og mer forskning på tilvirkning og drift av lukkede oppdrettsanlegg. Etter hvert vil de ekstra skatteinntektene avta, men da har vi også en oppdrettsnæring som vil være mye mer bærekraftig og tåle vekst i produksjonen. Omleggingen bør starte først i de områdene hvor lakselusproblemene er størst og hvor det er elver hvor fiskebestandene av sjøørret og villaks er sterkt påvirket.

Det vi foreslår vil bidra til å ta knekken på lusa og samtidig tilrettelegge for vekst og industriell utvikling på en miljømessig bærekraftig måte. Dette fordrer aktive næringspolitiske grep.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse