Annonse
Det er ikke alle oppgaver som egner seg for alle usikkerhetsmomentene anbud og konkurranser bringer med seg. Iallefall ikke om vi skal sette mennesker foran markeder, skriver Kirsti Bergstø. Foto: Øystein Eugene Hermstad, Luftambulansetjenesten

Ei varsla krise

Anbudskaoset er ikke bare et eksempel på en type konkurranse som ikke gjør samfunnet godt og som vi derfor skulle vært foruten. Det viser også en total mangel på kommunikasjon og nødvendig informasjon.

-Jeg var så redd. Han var bleik og nesten livløs, jeg var så redd for å miste han.

Hun slipper tårene løs. Endelig kan hun det, etter tapre våkedøgn på sykehuset med sin lille sønn.

- Og vet du hva som slo meg?, sier hun. Hadde det skjedd på et anna tidspunkt, er det ikke sikkert vi hadde kommet oss avgårde.

Det er sommeren 2018. Den varmeste i unge finnmarkingers minne - og luftambulansen sto.

Året før hadde regjeringa sendt luftambulansetjenesten ut på anbud. Svenske Babcock SAA vant konkurransen over Lufttransport AS, som hadde drevet tjenesten i 25 år. Babcock leverte det billigste tilbudet, men scoret lavest på kvalitet blant tilbyderne.

Krisa var et faktum da Babcock brøt forhandlingene med Norsk Flygerforbund om å overta piloter og personell. Mange piloter så seg om etter anna arbeid. Ingen oppgaver kan utføres om det ikke finnes folk til å gjøre jobben. Det er tross alt ikke anbudsforfattere eller direktører som redder liv. Dersom det hadde blitt stilt krav til virksomhetsoverdragelse, hadde ikke personell og kompetanse vært satt fullstendig i spill. Det hele kunne vært unngått.

Kan hende spilte godværsdagene på lag med oss våren og sommeren i fjor. Kan hende de som trengte hjelp var velsignet med dyktig helsepersonell lokalt akkurat da det gjaldt, men det ble født et barn på legekontoret i Mehamn fordi det ikke fantes ambulansefly som kunne hente den førstegangsfødende. Kommuneoverlegen kunne fortelle at situasjonen var den samme ved et hjertetilfelle uka før – det fantes ikke fly.

Situasjonen var så alvorlig at 17 kommuner i Finnmark samla seg om et brev til helseministeren og uttrykte bekymring over mangelen på operative og tilgjengelige ambulansefly. Luftambulansetjenesten er en viktig del av akuttberedskapen, derfor var det stor uro knytta til liv og helse. Sammenligna med resten av landet brukes ambulansefly i større grad som primærtransportmiddel for dårlige pasienter i Nord-Norge. Det er langt mellom sykehusene. Innbyggere i nord er avhengig av operative ambulansefly for å få forsvarlig helsehjelp i akutte situasjoner.

Da Babcock overtok luftambulansetjenesten 1. juli ble en hel landsdel nok en gang overlatt til usikkerhet. Selskapet var ikke i mål med opplæring av flyvere. Det lages stadig nye kriseplaner for beredskapen i nord. Ironisk nok er det Bell helikoptrene som regjeringa har villet flytte til Rygge i Østfold som redder situasjonen når Babcock ikke klarer å levere tjenesten som de skal. Det mangler også fly som kan lande på kortbanenettet – altså er det svært store områder som ikke dekkes. Flyplass-strukturen i Finnmark har aldri vært noen hemmelighet. Dette kunne vært unngått.

Det er ikke alle oppgaver som egner seg for alle usikkerhetsmomentene anbud og konkurranser bringer med seg. Iallefall ikke om vi skal sette mennesker foran markeder. Ideologiske skylapper og blind tro på markedsmekanismer kan koste dyrt når det er snakk om liv og helse. Så er det utvilsomt godt for en kommersiell aktør å ha fellesskapets bærebjelker til å holde seg oppreist for å hindre total kollaps. Forsvaret stiller opp med helikoptre, men det var flaks at de var ledige.

Anbudskaoset er ikke bare et eksempel på en type konkurranse som ikke gjør samfunnet godt og som vi derfor skulle vært foruten. Det viser også en total mangel på kommunikasjon og nødvendig informasjon. Kommunelegene ble ikke varslet om situasjonen da ambulanseflyene sto i fjor sommer. De måtte holde seg oppdatert gjennom mediebildet. Forsvaret ble ikke varslet i forsvarlig tid om at det var nødvendig å stille helikopter til disposisjon fordi Babcock ikke var klar for oppgaven ved overtakelse. Det er vanskelig å si om dette skyldes fragmenterte ansvarsforhold, total ansvarssvikt eller begge deler, men det er opplagt at det mangler et politisk lederskap som evner å ta grep når det virkelig gjelder.

Det gikk bra med den umistelige hjerteknuseren. Min venninne har tørket tårene, men redselen for at vi ikke skal få hjelpa vi trenger når det virkelig gjelder slipper ikke taket så lett. Ikke når vi nok en gang blir minnet om at tryggheten vår står på spill. Vi vet hvor vi bor. Vær og avstander er noe vi bare må forholde oss til og organisere oss etter. Derfor kjennes det så tungt når ei varsla krise blir et faktum, når alvoret ikke siger inn i regjeringsapparatet i sør, men nok en gang blir hengende over oss i nord. Det kunne vært unngått.

  • Kronikken ble først publisert i Vårt Land

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse