- Jeg har ennå ikke funnet et tilfelle hvor Jarl T. Hellesvik (bildet) er tatt i en 'bløff' eller målrettet usannhet, skriver Nils Petter Mikkelsen som anbefaler boka som kom ut i vår. .Foto: iFinnmark

Ei viktig bok om samer og politikk

Nils Petter Mikkelsen anbefaler ei ny bok som problematiserer samene som “urfolk” og den politiske makten som følger med.

Alle vet at den makten de har fått og bruker, er langt større enn den den andel av befolkningen de utgjør i nord.

På en reise til nordavind og sludd for et par uker siden satt jeg på flypassen i TOS og leste boka ”Samer og samepolitikk, som er skrevet av en kjent samfunnsdebattant i nord.  Uten noen normal og høflig innledning  (god dag)  fikk jeg et frekt stillet spørsmål fra en av viddas sønner som gikk forbi; Ka lese du? Som sant var så sa jeg at boka er en av de viktigste bøker som er skrevet i og for Finnmark de senere år. Han ble overrasket over innholdet i svaret, og kanskje over at jeg i det hele tatt svarte, og svingte over til forfatterens karakter, som for ham ikke var meget verd.  Han brukte det knep som sameaktivister gjerne gjør, ikke snakk om saken, men ta mannen og forsøk skamgjøring. Mitt svar var at nettopp forfatteren er en sannferdig  kar  som alltid er etterrettelig  og   grundig når han deltok i debatter. Jeg har ennå ikke funnet et tilfelle hvor Jarl T. Hellesvik er tatt i en 'bløff' eller målrettet usannhet.

Som jeg innledet med, jeg leste en bok. Den er ei viktig bok for de som vil sette seg inn i 'samepolitikken'.  Forfatteren bruker mye plass når han skriver om 'urfolket- samene'.  Det er ikke tilfeldig.  Han, og flere med ham, ser nå at “samene som urfolk” er en  kjempebløff.  Samene som urfolk brukes av de aktivistiske samene for alt det den er verd. Helt siden same-aktivistene i NSR 'kom på den' har den blitt selve kronargumentet for mer  politisk makt, og for krav masse penger. Alle vet at den makten de har fått og bruker, er langt større enn den den andel av befolkningen de utgjør i nord. Nå er jo  trusselen bak er at de går til FN (eller de største haiene på  WallStreet) og henter hjelp.   Vi andre er forbrytere som ikke følger konvensjoner om folkeretten og ikke minst den om urfolksretten.  Som JTH peker på at  den omtalte  ’urfolksretten’ knapt en er sak i FN-,  unntatt her i Norge.  Et svært lite antall nasjoner har ratifisert den, men Norge var først, selvsagt.

Før i tiden gikk samen til søringan på tinget for å få ’hjemler’ for maktbruk.  Dette er en bevisst og gjennomtenkt strategi som første gang ble brukt i en sak fra en kommune i Nordland fylke (engang på åttitallet?).   Det viser at de ledende aktivister i NSR mangler  et grunnleggende demokratisk sinnelag. De vil styre Finnmark på en etnokratisk måte, hvor rasemessig bakgrunn, eller fragmenter av det, kombinert med 'samepolitiske mål', er  begrunnelse for ønske om makt. De kjører forbi de fleste spilleregler som er i det fungerende demokrati.  I tiervis av år har denne oppførselen blitt tolerert, men det finnes en grense for alt. Rasismekortet har alltid ligget klart.   Etterhvert vil de erfare at ordførere og formannsskap er selv sagt mest  interessert i penger som følger med samesaker og ”samarbeidsavtaler” fra Sametinget,  (med unntak fra han der i Tromsø). Når  penger ikke lenger følger med krav om samiske skoleklasser oa så må de nødvendigvis bli behovsprøvet i konkurranse med masse andre og kanskje mer fornuftige  formål.

Det er et faktum at urfolksbegrepet bygger på etnisk bakgrunn, dvs rasemessig tilhørighet.  Dette satser de alt på, og det kan bli begynnelsen til slutten på den aktivistiske samesakens endetid. De vil erfare at en ikke skal legge alle eggene i samme kurv.  Nå har jo samesaken skrumpet inn til èn sak og ett egg, urfolksretten, og de  har ikke engang behov for mer enn en kurv.  På ett punkt syns jeg forfatteren kunne begrenset seg.  De aktivistiske samene har av en eller annen grunn vært meget opptatt at de kom først, og av sitt genetiske (rasemessige) opphav.  (Forfatteren forklarer greit at de ikke kom først.) Det å gå inn i en slik gen-debatt er håpløst, og fornuftige mennesker bør unngå å gå inn i slike.  Her syns jeg NSR og andre aktivister kan råde grunnen alene, og la haploguttene og hiplotittene føre pennen.  Dette dreier seg om mennesker, på godt og vondt.  Men – da har samene ingen sak lenger, ja nettopp.

Saken er at en ’minoritet’ har kuppet styringa av Finnmark.  Dette kunne de gjøre i et fylke hvor folk er vant til å bli overstyrt av noe de oppfatter som makta.  De utgjør  mellom 10 og 15 % av befolkningen i fylket og nær halvparten av de bor langs Tanaelvas øvre del.  Fylket sine politikerne har blitt fortalt av sine herrer sørpå hva de skulle mene (det er vanlig det), og sånn har dagene gått. 

Jarl T. Hellesvik si bok er absolutt verd å lese, men  om du leser den på et offentlig sted i nord kan det hende du må redegjøre for det til en sjelden forbigående representant for det nye ’herrefolket’ i nord.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse