Annonse
Nå er det på tide å tenke nytt. Vi må se til hensikten og formålet med eksamen før vi tenker frem en løsning som fremmer dette også i praksis, dagens ordning gjør ikke det! skriver Håvard Arctander Rosenlund. Illusrasjonsfoto: ANB

Eksamen, et (u)nødvendig onde!

Dersom flaks eller uflaks skal avgjøre hvorvidt studentene består eksamen, får en god karakter eller blir testet i de nødvendige delene av pensumet for å vise kunnskap, ja da er eksamen ganske nytteløst.

Nå er eksamenstida endelig over for dette semesteret. Mange studenter har bare så vidt avlagt siste eksamen, mens andre har hatt sommerferie i mange uker allerede. Det kan vanskelig være tvil om at det er lite forutsigbart på generelt grunnlag at eksamen kommer så spredt i semesteret. Er det en god ting, nei det mener jeg at det ikke er!

Hvorfor er eksamen et unødvendig onde spør du kanskje etter å ha lest overskriften i dette innlegget. Vel nå skal jeg gjøre et ærlig forsøk på å forklare hvorfor jeg mener at det er et unødvendig onde. Først skal jeg kjapt ta en titt på hva som menes med ”eksamen”, deretter så deler jeg min oppfatning av studentene i Tromsø sin holdning til eksamen. Til sist så skal jeg forklare min begrunnelse for at eksamen ikke burde bestå slik ordningen er i dag.

Eksamen skal måle studentene sin faglige kompetanse, det er i alle fall det formelle formålet bak ordningen. Ved UiT så har vi til og med en egen liten definisjon, gitt i Forskrift for eksamen ved UiT § 3. Definisjonen av eksamen i denne bestemmelsen går blant annet ut på prøving av studentens kunnskaper og ferdigheter.

Min første tanke er at dette er en flott definisjon. Her bør jo alle studenter være samlet om å mene at ordningen fungerer. Nei, det er vi ikke. Grunnen er at mange studenter mener at man testes i alt annet en ”kunnskaper og ferdigheter” i faget på selve eksamen. I alle fall inngår såpass mange andre faktorer i eksamen at ordningen ikke for det vesentlige tester hva studentenes faglige kompetanse. Det å tilegne seg kunnskap og å lære seg kunsten ved å formidle den tilegnede kunnskapen, i forkant av eksamen, burde vel være nok til å prestere etter beste evne på eksamen. Med dagens ordning trenger man langt mer enn som så for å lykkes.

Studentene mener svært mye forskjellig om eksamen. Noen elsker eksamen, andre hater ordningen og noen bryr seg lite. Eksamen handler jo om å vise hva du kan, i alle fall er det slik eksamensforskriften definerer det. Men det skal jo gjøres på en best mulig måte med (til tider) svært liten tid og gjerne sammen med en drøss andre studenter som prøver på akkurat det samme. Med flere om beinet så har vi dermed konkurranseelementet som en viktig del av eksamen.

Når man blander konkurranse inn i ordningen så sier det seg selv at ikke alle presterer optimalt. Eksamensangst i forkant av og ikke minst under eksamen er vanlig. Det er også helt normalt å være spent, nervøs og kanskje litt redd i påvente av sensur. For mange studenter så betyr stryk på eksamen at man må lese sommeren igjennom. De som elsker eksamen gjør det trolig fordi deres veletablerte konkurranseinstinkt, også kalt å prestere best under press, samt den evige lysten til å løse de ukjente problemene på stående fot, driver dem igjennom denne perioden. For oss andre så blir det heller et onde som man bare må kjempe seg gjennom.

Flaks er en annen viktig faktor ved eksamen. Jeg mener at det er et godt argument for å se etter andre løsninger enn dagens. De fleste vet hva flaks er, ettersom fenomenet er velkjent. Før jeg begynte å studere så var mitt eneste inntrykk den dagligdagse betydning av flaks; at noen får en fordel eller unngår en ulempe uten å jobbe for det. Et godt eksempel er rikslotteriet hvor man kan vinne flere millioner kroner kun ved å kjøpe seg inn i rekken av håpefulle deltakere. Jeg mener at eksamen burde ha minst mulig av dette fenomenet i seg, nettopp fordi det ikke har noe med kunnskap eller ferdigheter å gjøre.

Hvor finner man flaks ved eksamen? Man kan ha flaks eller uflaks med eksamensoppgaven. Dette kan gjøre at man enten presterer helt i topp-sjiktet, evt. omvendt. I mange fag har man også et veletablert ”sensorskjønn”. Dette har jeg aldri forstått, men så har jeg aldri vært sensor så det kan være forklaringen. Poenget er at eksamensresultatet kan variere stort med utgangspunkt i hvilken sensor din eksamen havner hos. Har jeg dokumentasjon på denne påstanden om sensorene? Nei det har jeg ikke. Men som en høvelig dreven student så har jeg sett en god del variasjoner når det kommer til kvaliteten på sensorer, både til fordel og til ulempe for studenten. Til sist så trenger man flaks på eksamen med hensyn til dagsform. Har du en dårlig dag så er det for mange det samme som en dårlig gjennomført eksamen, kanskje må den til og med tas på nytt.

Dersom flaks eller uflaks skal avgjøre hvorvidt studentene består eksamen, får en god karakter eller blir testet i de nødvendige delene av pensumet for å vise kunnskap, ja da er eksamen ganske nytteløst. Poenget er jo at en arbeidsgiver skal kunne se hvor godt den nyutdannede jobbsøkeren kan faget sitt. Her har flaks ingen plass!

Eksamen dreier seg altså mye om å vise hva man kan og det er svært bra. Studentene skal testes i sitt valgte fag før man kan si seg kompetent til arbeidslivet. Men dagens ordning medfører altså så mange bi-virkninger, slik jeg liker å kalle dem, at selv den mest kunnskapsrike studenten, som i tillegg kan formidle sin kunnskap, står i fare for å stryke på eksamen. Slik kan vi ikke ha det!

Nå er det på tide å tenke nytt. Vi må se til hensikten og formålet med eksamen før vi tenker frem en løsning som fremmer dette også i praksis, dagens ordning gjør ikke det!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse