Autentisk hytteliv på en Airbnb-hytte i Tromsø-området. Foto: Ellen Kathrine Bludd

Eksplosiv Airbnb-vekst i Tromsø

I utgangspunktet skulle man ikke tro at det var mulig å oppdrive et eneste ledig husvære her, siden studentene hver eneste høst må kjempe med nebb og klør for å skaffe seg krypinn til ganske stive priser.

Airbnb er et globalt reiselivsfenomen og har siden etableringen i 2007 blitt en betydelig aktør i den digitale delings­økonomien. Gründerne startet med å leie ut luftmadrasser i leiligheten sin for å skaffe seg ekstrainntekter da en stor konferanse ble holdt i hjembyen San Francisco. Tilbudet bestod i «Air Bed & Breakfast» (Luft­madrass & Frokost) til deltakere som ikke hadde råd til høye hotellpriser. Tjenesten ble etter hvert utvidet til ikke bare å dele rom, men også hele boliger.

I dag skaper selskapet store lokale ringvirkninger verden over. Kortidsutleie gjennom Airbnb har da også spredt seg som ild i tørt gress i Tromsø de siste 3-4 årene. Byen er nå Norges Airbnb-hovedstad i forhold til folketallet, og bare Oslo og Bergen har flere slike overnattinger i absolutte tall. I Tromsø var i fjor nesten 1% av inn­byggerne Airbnb-utleiere. Veksten i Airbnb-reservasjoner mer enn tredoblet seg fra 2016 til 2017 og var da i underkant av 25-tusen, ca. seks ganger flere enn i Bodø. Spesielt om vinteren når hotellene er fulle, er reiselivsnæringen i Tromsø avhengige av Airbnb for å kunne ta i mot alle gjestene.

Hvordan har Airbnb kunnet spre seg så raskt i Tromsø? I utgangspunktet skulle man ikke tro at det var mulig å oppdrive et eneste ledig husvære her, siden studentene hver eneste høst må kjempe med nebb og klør for å skaffe seg krypinn til ganske stive priser. Hva er det den digitale platt­formen kan tilby siden tilsynelatende ikke-eksisterende rom plutselig dukket opp i markedet for korttidsutleie?

Vi kan se på framveksten av Airbnb som et resultat av tre megatrender som har smeltet sammen. Den ene trenden er overgangen til digitale forretningsmodeller som følger i kjølvannet av internett. Med slik teknologi blir det mer fleksibelt og praktisk å dele eiendeler enn tidligere. Airbnb er en web-platt­form som kobler personer med underutnyttede ressurser til individer som vil leie disse i korte perioder. Den andre megatrenden har å gjøre med økende turisme. Stadig flere i verden får lyst til å reise og oppleve nye ting. Når Airbnb tilbyr rimelig overnatting, blir det overkommelig for flere å dra på tur. Dette gjelder ikke minst folk fra Asia som har ridd på en velstands­bølge de siste par tiårene. Mange Airbnb-gjester er på jakt etter autentiske opplevel­ser. De ønsker å bo som lokalbefolkningen, og også gjerne sammen med dem. Og de ønsker å oppleve de samme naturfenomenene som dem, for eksempel Nordlyset om vinteren og Midnattsola om sommeren. Den tredje og siste megatrenden som støtter opp om fenomenet Airbnb er tilgangen på billige flyreiser.

Airbnb fungerer ved at «verter» beskriver egenskaper ved eiendommene sine på en digital plattform. Der etablerer de sin egen utleiepris, og de lister opp hvilke fasiliteter de kan tilby. Book­ingen blir så gjennomført elektronisk. Gjesten betaler beløpet verten krever i tillegg til transaksjonskostnader. Verten godkjenner deretter bookingen og får betalt av Airbnb først etter at gjestens opphold har startet. Airbnb har bygget opp et online-omdømmesystem der de oppfordrer deltakerne til å vurdere oppholdet. Verten og gjesten kan dermed gi hverandre stjerner og skrive anmeldelser basert på erfaringene sine. Historikken tar de med seg til neste opphold.

Et fenomen som plutselig dukker opp og som sprer seg raskt, kan føre til at verdiskapingen i reiselivsnæringen blir større, det vil si at hele kaka øker. Men bane­brytende (disruptive) forretningsinnovasjoner kan også påvirke fordelingen av verdi­skapingen slik at enkelte får større kakestykker mens andre får mindre. Noen aktører er i stand til å utnytte mulighetene som dukker opp i kjølvannet av Airbnb. Det kan være boligutleiere, restauranter og opplevelses­bedrifter som Fjellheisen. Alle får de flere kunder. Likevel må de forsøke å posisjonere seg slik at de får til å skape størst mulig verdier fra det nye Airbnb-segmentet.

For andre grupper kan det digitale entreprenørskapet skape prob­lemer. Airbnb kan true verdiskapingen og også eksistensen til noen tradisjonelle (lavpris) hoteller og andre (billige) overnattings­steder i byen. Men det kan også tenkes at den digitale plattformen bare er et supplement til de etablerte bedriftene. Enkelte hevder at Airbnb har et regulatorisk fortrinn i forhold til tradisjonelle aktører når det for eksempel gjelder skatter, arbeidsvilkår og sikkerhet (brann­forskrifter). Airbnb kan også påvirke bolig­prisene i byen, men vi vet ikke hvor og eventuelt hvor mye.

Det overgripende strategiske målet for reiselivsnæringen er å skape størst mulig verdier for de ulike aktørene på en bære­kraftig måte. En lokal turistnæring skal tjene penger, den må ta vare på naturen som turistene bruker, og den bør få til å leve i harmoni med byens befolkning. Kanskje bør reiselivsnæringen i stedet for store volum satse på færre turister, tilby tjenester av topp kvalitet og forlange enda bedre priser for å oppnå akseptabel avkastning? Det er et ubesvart spørsmål om Airbnb’s inntreden i reiselivs­markedet i Tromsø er med på å fremme eller hemme en slik bærekraftig utvikling.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse