Spillefilmen “Sameblod” av den sør-samiske regissøren Amanda Kernell har vunnet 20 internasjonale filmpriser og er solgt til 150 land. Suksessen har gjort samiske historier til en het trend innen film og TV i Norden. Bildet: Lene Cecilie Sparrok i hovedrollen som Elle Marja.

De ekte samiske heltene

“Norsk mannlig helt kommer til vidda, samisk kvinne forelsker seg i norsk helt. Samisk kvinne reiser med norsk helt og de lever lykkelig resten av sine dager.”

Og sannsynligvis så har den norske helten også møtt et mystisk dyr som har hjulpet han på veien. Kanskje en bjørn? Muligens en rein?

Jeg leser ofte slike filmmanus fra nordiske filmprodusenter, som ser den kommersielle muligheten i å lage film i et eksotisk samisk miljø. Det er som oftest den samme historien om den norske helten som skal redde den samiske kvinnen. Som stumfilmen Laila fra 1929.

Men disse er ikke våre helter.

Når NRK Drama nå satser på samisk drama, så er dette en unik mulighet til å fortelle nyskapende samiske historier. Det hadde vært fint om vi sammen kan få til dette.

Samisk film er en het trend i Norden

Spillefilmen “Sameblod” av den sør-samiske regissøren Amanda Kernell har vunnet 20 internasjonale filmpriser og er solgt til 150 land. Suksessen har gjort samiske historier til en het trend innen film og TV i Norden.

Forutsetningen for å lykkes slik Kernell har gjort, er at det samiske film- og TV-miljøet får definisjonsmakten i filmprosjektene, gjerne i samarbeid med bransjen forøvrig. En sterk samisk forankring vil bidra til bedre filmer og at de autentiske og ekte samiske historiene fortelles, ikke de stereotype klisjeene vi har sett altfor mange av.

Vi vil ikke lenger være fargerike rekvisitter i filmer, der andre sitter i førersetet og forteller oss hvem vi er. Det er på tide at samene selv får anledningen til å fortelle våre historier også i de digitale vinduene. Historien og Norge skylder oss dette. Dette er særlig viktig i en tid der sannhetskommisjonen i Norge skal se på fornorskningen av samene og kvenene.

Usynliggjøring er en trussel

Vi samer er de usynlige, vi har vært de usynlige i århundrer. Mystiske skapninger med en fremmed eksotisk kultur langt der nord på viddene, der nordlyset flammer på himmelen. Og reinen, joiken og våre fargerike kofter.

Det er vel omtrent disse bildene det norske samfunnet har om det samiske urfolket i dag. Det er generelt lite kunnskap i det norske samfunnet om samisk historie og nåtid, og det samiske er lite relevant i den norske nasjonale fortellingen.

En ny generasjon samiske filmskapere utfordrer nå fremstillingene som har etset seg fast i folks bevissthet. Formidlingen av Sápmi i dag via film og TV er en bekreftelse på den samiske kulturens eksistens i dagens Norge og en forutsetning for en stolt fremtid for våre barn og unge.

Samisk film har en dypere mening utover det å være film. For de fleste i Norden er det en selvfølge å høre sitt eget språk og se seg selv i offentligheten. For de fleste urfolk derimot er usynliggjøring den største trusselen. Dersom vi aldri skildres i det offentlige samfunnet eksisterer vi heller ikke.

Ikke for majoriteten, og til slutt heller ikke for oss selv.

Hvem skal fortelle våre historier?

I internasjonal urfolksfilm, spesielt i Canada, pågår det nå en debatt om hvem som har rett til å fortelle urfolks historer i film og media. “Nothing about us, without us”. Dette er en viktig debatt som også bør angå Norden.

Det samiske folkets historie i Norge er lite belyst, og opp gjennom tidene har den for det meste blitt fortalt av andre. Det er en historie om tap av rettigheter, språk og tilhørighet, personlig smerte og skam på grunn av fornorskningen.

I skyggen av fornorskningen kjemper i dag våre unge reindriftsutøvere i norske rettsaler for sine rettigheter, og unge samiske kvinner har begynt å fortelle om grusomme overgrep.  Taushet er også en del av samisk kultur, men nå sprenger ungdommen alle tabuer.   Maktesløshet og stolthet side om side.

Dette er våre historier om dagens Sápmi. Disse er våre helter.

Veiviseren-premieren

Jeg var 14 år i 1987 da Nils Gaup hadde premiere på Veiviseren. Med permanent i håret og pyntet i kofte, dro jeg og min kusine på kulturhuset i Kautokeino. Hele salen var full av koftekledde og selveste regissøren Nils Gaup og vår egen nye filmstjerne Mikkel Gaup satt i salen.

Jeg husker fortsatt følelsen da Aillohaš sin joik begynte og Áigin kom rennende ned viddene på ski. Jeg husker fortsatt følelsen av å se oss selv for første gang på et så stort kinolerret og høre språket vårt. Og jeg husker selvsagt Áigins knallblå øyne, vi var jo tross alt 14 år.

Etter visningen kom journalisten fra lokalavisen og ville ha et bilde av meg og min kusine og vår nye filmstjerne Mikkel Gaup. Det glitret i våre øyne og vi var så stolte. Film kan gi denne følelsen til dagens og framtidens samiske ungdommer. Film kan få også deres øyne til å glitre av stolthet.

NRK er med denne satsingen en drivende kraft for samisk drama og fronter en ny anerkjennelse av det samiske folket i Norge. Vi i det samiske film- og TV-miljøet ønsker satsingen til NRK Drama hjertelig velkommen til Sápmi.

Vi står klare til å mobilisere våre talenter.

NB: På TIFF 2019 blir det arrangert en workshop om samisk film/TV-drama for idéskapere og forfattere.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse