For hvor kan man lade bil i Tromsø, bortsett fra private hus? Nesten fånyttes å forsøke, skriver innsenderen. Foto: NTB Scanpix

El-fantastisk!

Arnt Ryvold er hodestups forelsket - i EL-bilen!

Så slipper man å tvangsforvise karbosøppel-eierne, og heller la dem selv bestemme om de vil fortsette med utdatert bensin- og dieseldrift.

Aldri har jeg hatt noen ambisjon om å bli misjonær, men nå er jeg forelsket og kan ikke dy meg.

Jeg har en ren el-bil, ingen hybrid, men en sabla super SUV, anskaffa i fjor. Så nå har vi to. Den siste er også ren EL, med plass for fire. Vi elsker den like høyt og kaller den Lille-bil.

Så hva er greia? Min offentlige kjærlighetserklæring er motivert av byutviklingsleder Ragni Løkholm Rambergs invitt til innspill ad Tromsø kommunes nye Klima- og energiplan, den som «skal bidra til at kommunens innbyggere oppnår et sunnere bymiljø, styrket folkehelse og bedre ressursutnyttelse».

Så her er mitt innspill: sats på EL-bilisme. Invitér alle til det og lag infrastruktur for det.

Kampanje-slagord er det bare å plukke: Elbil for alle, eller alle for el-bil! Et stilig Ikon kunne være «EL i soloppgang», til å henges på vegger. Så slipper man å tvangsforvise karbosøppel-eierne, og heller la dem selv bestemme om de vil fortsette med utdatert bensin- og dieseldrift. Den som vedlikeholder klimakrisen og forpester luftens renhet, fyller byluft og lunger med piggdekk-støv og truer oss alle med astma og andre luftveisproblemer. (Hvorfor tror du bilprodusenten juksemaker mekka målemetoden for gift-eksos til å vise langt lavere verdier enn i virkeligheten?)

Bilskaperne har altså selv forstått at petrodrift er selvskadelig som tobakk for bilismen og klodens helse. Urtidsbilen beslaglegger dessuten flotte tomteareal med plasskrevende bensinstasjoner. Å slippe jevnlig tapping av petrodiesel og ditto bensin er også ren fornøyelse. Jeg anbefaler alle å oppleve befrielsen fra disse dyre, petro-dampende stasjoner som kun er nødvendig for å forsyne forurensende urbiler. De som - tro meg - ingen lenger trenger.

Å kjøre EL er en virkelig fryd. Med sin lydsvake, glidende bevegelse, er den til å oppleves.

Plutselig oppfører du deg som en harmonisk, defensiv bilfører uten behov for aggresive tråkk og slipp på petrogassen. El-bil reduserer risiko for skade. Prøv selv, så vil du forstå det.

Støysvak minker den også trafikkstøy og gjør det blyfritt og levelig langs veiene.

Så hva er det triste problemet? At ikke alle skjønner det. Det fins en storflokk av petro-sjarlataner der ute som sverger til lukta av årntli bensin og diesel, og ikke disse hvislete EL-greiene, (som attpåtil slipper utgifter vi ekte må betale for å ha årntli’ bil.)

Vi EL-bilister opplever ofte elbil-agressiviteten fra urbil-folket. Når de legger seg tett bak og vil forbi EL-snylterne, «disse strømsvake køskaperne». Og vil man forbi dem med EL-bil, prøver de å breie seg. Vi har begynt å teste dette spillet, rykker raskt og kraftig fra så de plutselig liksom ikke lenger har det så travelt, bare ydmyket av en el-bil som kjører fra. En gang på en åpen strekning suste vi forbi en som prøvde å hindre oss, og fikk intens serietuting fra hornet bak oss. For noe så respektløst! Det er mange der ute som sier «Aldri el-bil i mitt hus!». Like rasjonelt som den gang fjernsynet kom til Tromsø og folk sa det samme - aldri i mitt hus!

Forleden tipsa jeg en kompis om min frelsens bil. - Hvor skal jeg lade den? spurte han. - I el-kontakten, svarte jeg forbauset. Men sånne har man ikke ved moderne boligblokker. Tenk det, en leilighet til 3-5 millioner kroner, og så kan man ikke lade en el-bil med den! Aner man behov for en byggeforskrift her, til fjerning av lademanko-miséren? For hvor kan man lade bil i Tromsø, bortsett fra private hus? Nesten fånyttes å forsøke. Rene verdidynamoen for enkelte i boligmarkedet: «Flott hus til salgs, mulig å lade el-bil». Det er turistbyen sin, det.

Og enda tristere; at så få ser muligheten for dette kvantesprang bort fra klimakrisen, og attpåtil med nytelse.

Jo da, vi vet om rekkeviddeangsten, følte på den selv da vi skulle kjøre Lille-bil 250 km og trengte to ladestopp. Men også det var en fornøyelse, 20 minutters hvile på en parkeringsplass med hurtiglader. Full tank for 60 kroner. Og tid til en kafferast eller rusletur mens man venta. Ingen bensinstasjon, men lading ved en butikk om man samtidig vil handle. Hjemme tanker den seg selv, mens du sover.

Det som plager oss el-bilister er ikke rekkeviddeangst, men politikere som ikke ser EL som klimakrisens besøkelsestid. Isteden bidrar de selv til krisen de er satt til å bli kvitt, ved å hinke astmatisk etter de som vil ha årntli bil. Så lett blir det ikke, når velgerflokker kommer og forteller sin klassiske historie, om miljøtull og ingen klimakrise, og ta i alle fall ikke oss som er så få, ta heller kineserne…

Det er også noen som rasjonelt sier - vent nå litt, snart kommer hydrogenbilen, like ren og helt fri for rekkeviddeangst. Ære være den muligheten, og la dem gjerne lykkes. Men nå som batteridrift blir billigere og bedre, virker det unødvendig å fylle noe på bilen, når man heller kan hente energi fra dens innebygde batteribank.

Selv går vi rundt og svarer alle som tviler: Hva er problemet? For det er løst. Så hjelp klima- og energipolitikerne, ta løsninga i bruk, sving for sving og rundt neste nes, for svingende.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse