Annonse
Som kommune både skal og må vi gjøre noe for å forebygge psykisk uhelse blant eldre. Men veien vi må gå er en annen enn den vi befinner oss på i dag. Mer av den samme tankegangen som styrer systemene, vil ikke føre til fremgang, skriver Mats Berntsen. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Eldre i Tromsø trenger et bedre psykisk helsetilbud

Vi trenger en ny politikk innen psykisk helse i Tromsø kommune, som er mer opptatt av å forstå det enkelte mennesket og dets behov, enn å kartlegge, stille diagnose og behandle symptomer.

Jeg mener at Tromsø kommune trenger å gjøre mer for å bedre eldres psykiske helse. Kompetanse finnes, men vi må omorganisere og anvende kompetanse på en bedre og effektiv måte. Helsetilstanden i Tromsøs befolkningen er god, og Tromsø har gode helse- og velferdstjenester. Likevel er det flere utfordringer knyttet til psykisk helsetilbudet til eldre i Tromsø.

Det har lenge vært kjent at psykisk uhelse blant eldre personer ikke får nok oppmerksomhet og at de i forhold til ande grupper ikke får tilgang til den behandling som de trenger. Årsakene er naturligvis mange. Det kan handle om kunnskap, kompetanse, hvordan helse- og velferdstjenester i kommunen er organisert og hvordan og hvilke profesjoner som anvendes. Psykisk uhelse er ikke en naturlig del av å bli eldre.

For svært mange eldre kan symptomene på depresjon eller angst feiltolkes. Det kan føre til feil behandling, men det finnes dessverre normative oppfatninger om at psykisk uhelse er noe som kommer med alderen. Det kan handle om at eldre opplever endrede roller, forventinger, identitet og tap av sosiale relasjoner. Den psykiske uhelsen kan øke med alderen, men må for all del ikke forveksles med den naturlige aldringen.

Psykisk uhelse er en trussel mot en persons mulighet til å være aktivt og sosialt deltakende. Det er viktig å påpeke at psykisk uhelse ikke er tilstrekkelig for å forstå hvorfor eldre ikke deltar som tidligere. Psykisk uhelse til eldre kan forstås ut fra aktivitet- og deltakerperspektivet. Kanskje er sosial deltakelse en viktigere faktor for å forstå psykisk uhelse framfor sykdomsfortolkning og medikalisering? Psykisk uhelse hos eldre kan forebygges og behandles og fokuset må bort fra symptomer, diagnose og medisiner.

Forskning viser at eldre personer med psykisk uhelse kan oppleve tap av sosialt nettverk og oppleve å miste retten og mulighet til aktivitet og deltakelse i hverdagslivet. Eldre kan oppleve at muligheter til deltakelse og tilhørighet, samt deres mulighet til mestring av aktiviteter på ulike arenaer, i ulike livssituasjoner som vanskelig.

Forskning viser også at eldre opplever elendighetsbeskrivelser i media og fra politikere når de fokusere på lite tilgjengelige fagpersoner. Forskninger viser at eldre opplever at man må være veldig dårlig for å motta tjenester. Det kan resultere i at mange eldre venter alt for lenge før de ber om kommunale tjenester (og andre tjenester) og at de har utviklet en psykisk lidelse. Dette understøtter betydningen av forebygging og rehabilitering, slik at eldre kan utføre sine daglige aktiviteter på en tilfredsstillende måte.

I Tromsø kommune finnes det enormt med kompetanse

For å kunne forebygge og behandle eldre må vi endre måten vi er organisert på. Problemet er ikke at vi ikke har kompetanse, men det handler om hvordan vi har organisert helse- og velferdstjenestene og hvordan vi bruker de ulike profesjonene. Vi må anvende den kunnskapen og kompetanse som finnes i kommunen, slik at det gagner de eldre ut fra deres situasjoner. Vi som fagpersoner vet ofte hva som trengs av forebygging og rehabilitering, men vi trenger å gis de rette forutsetningene for å kunne gjennomføre det.

Kan vi bli mer effektiv

De tjenestene som i dag tilbys i Tromsø kommune må organiseres mer effektivt. Arbeid med forebygging og rehabilitering til eldre bør utvikles og kvalitetssikres. Vi vet at eldre som får mulighet til å delta som de ønsker og beholde vitalitetene i hverdagen, bidrar til bedre samfunnsutvikling. Forskninger viser at eldre som får hjemmetjeneste eller blant eldre generelt er en stor prosent «ensomme». Det personalet oppfatter som ensomhet, blir av mange eldre beskrevet som savn av ektefelle eller annen nær familie som var død og tidvis som kjedsomhet. Ved å stimulere eldre til å være aktivt deltakende får de bedre livskvalitet. Eldre som er aktive, lever lengre. Det fremmer god psykisk helse.

Som kommune både skal og må vi gjøre noe for å forebygge psykisk uhelse blant eldre. Men veien vi må gå er en annen enn den vi befinner oss på i dag. Mer av den samme tankegangen som styrer systemene, vil ikke føre til fremgang.

Det finnes mange mennesker som jobber innenfor tjenestene i Tromsø kommune i dag som ønsker å arbeide annerledes. Men systemet, fagfolk med mest makt og rådende oppfatning av hva som er god praksis, hindre dem i det. Vi trenger en ny politikk innen psykisk helse i Tromsø kommune, som er mer opptatt av å forstå det enkelte mennesket og dets behov, enn å kartlegge, stille diagnose og behandle symptomer.

Vi har alle et ansvar

Et annet viktig poeng er at profesjonell hjelp skal være lett tilgjengelig når det er behov for det. Men, da i et samspill og med en forståelse om at fagfolk spiller en liten rolle i et større bilde. Vi må alle etterstrebe å være bedre medmennesker, bedre naboer, bedre kollegaer, bedre bekjente, bedre nære venner, bedre sønner, bedre døtre for å støtte og beskytte dem vi har rundt oss og bidra til et godt liv for alle. 

  • Mats Berntsen er fag- og kvalitetskoordinator i psykisk helse og rus og spesialergoterapeut i enhet for rus og psykisk helse i Tromsø kommune.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse