Annonse
Spesialisert rehabilitering er et tilbud som gis etter alvorlig sykdom eller skade med betydelig nedsatt funksjon, og ved kronisk sykdom og medfødt eller ervervet funksjonshemning. Store grupper er barn med funksjonshemninger, kreftpasienter, personer med hjerneslag og andre nevrologiske sykdommer, som multippel sklerose og Parkinsons sykdom, hjertesykdommer, KOLS, leddgikt, slitasjegikt og smertetilstander som fibromyalgi, skriver overlege Kari Storetvedt. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Eldrebølgen og mer effektiv sykdomsbehandling gir økt behov for rehabilitering. Dette er ikke tiden for å redusere tilbudet i nord!

Nord-Norge har særlige utfordringer når det gjelder klima og geografi, som kan sette begrensninger for egenaktivitet og lokalbaserte tiltak og gi særlige påkjenninger for vår pasientgruppe.

Regional Vurderingsenhet (RVE) behandler søknader til døgnopphold for spesialisert rehabilitering i private institusjoner som har avtale med Helse Nord (HN).

Vi som arbeider ved RVE ble i dag gjort kjent med, etter forespørsel fra RVE, at antall plasser for rehabilitering vil bli redusert for 2019. Den litt kryptiske formulering fra HN er at ved budsjettbehandlingen “er det ikke gitt tilslutning til å videreføre volumopsjon som har vært utløst siden 2015 til og med 2018”. Det sies at dette “skal kompenseres ved å styrke polikliniske tilbud og derigjennom redusere behovet for døgnbasert rehabilitering”:

Spesialisert rehabilitering er et tilbud som gis etter alvorlig sykdom eller skade med betydelig nedsatt funksjon, og ved kronisk sykdom og medfødt eller ervervet funksjonshemning. Store grupper er barn med funksjonshemninger, kreftpasienter, personer med hjerneslag og andre nevrologiske sykdommer, som multippel sklerose og Parkinsons sykdom, hjertesykdommer, KOLS, leddgikt, slitasjegikt og smertetilstander som fibromyalgi. Flere av disse gruppene blir rammet ved redusert antall plasser, vi vet ikke sikkert hvem eller hvor mange plasser det gjelder.

Ved RVE avslår vi ca en tredjedel av søknadene som sendes til oss fra fastleger og legespesialister, vurdert etter antatt behov, nytte og kostnadseffektivitet. Det er lang ventetid og venteliste til de fleste av tilbudene. Helse Nord argumenterer i møter med at Nord-Norge har et høyere, eller for høyt forbruk av rehabiliteringsplasser sammenlignet med landet forøvrig.

Jeg kom som lege til Nord-Norge i 1974. Det var den gang vel kjent at Nord-Norge hadde legemangel og på mange områder dårligere helsetilbud enn landet forøvrig. Ingen, eller kanskje en, av dagens rehabiliteringsinstitusjoner i Helse-Nord, eksisterte da.

I hele min tid som lege har bedre tilbud til pasienter med kronisk sykdom og funksjonshemninger, som leddgikt, hjerneslag, nevrologiske sykdommer, barn med medfødte lidelser mv. vært etterlyst.

Da helseforetakene fikk ansvar for rehabilitering i private institusjoner, fikk tilbudet nye krav til innhold og kvalitet, som har medført at tilbudene har et høyt nivå, og kanskje også derfor er etterspurt av pasienter og behandlere.

At et slikt rehabilteringstilbud skal kunne erstattes av polikliniske tilbud er en urimelig påstand, det tror jeg at de fleste som kjenner fagfeltet vil være enige i. Pasienter som søkes til rehabilitering har alvorlige lidelser og de fleste har allerede kontakt med spesialistpoliklinikk. Det er snakk om to forskjellige tilbud, som kan supplere, men ikke erstatte hverandre.

Eldrebølgen er underveis. Sammen med store fremskritt i behandlingsmetoder, gir den stor økning i rehabiliteringsbehov i befolkningen. Mange har sammensatte lidelser. Det argumenteres med at kommunehelsetjenesten skal kunne overta rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Stortingsmelding nr. 26, 2014-15, om primærhelsetjenesten, har et kapittel om habilitering og rehabilitering. Slik jeg leser det, er det særlig mangler og behov for oppbygging som beskrives. I Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-19 annonseres beskjedne overføringer til kommunene, som kanskje kan redusere mangler og behov, men neppe gjøre kommunene i stand til å overta store oppgaver fra spesialisthelsetjenesten.

Nord-Norge har særlige utfordringer når det gjelder klima og geografi, som kan sette begrensninger for egenaktivitet og lokalbaserte tiltak og gi særlige påkjenninger for vår pasientgruppe.

Rehabiliteringsopphold er et aktivt og krevende tilbud som etterspørres av personer som ønsker størst mulig selvstendighet, som ønsker å kunne bo hjemme og klare seg selv.

Tiden er ikke inne for å redusere det eksisterende tilbud om rehabilitering i Nord-Norge. God rehabilitering, ikke nedskjæring, må være en del av svaret på dagens og fremtidens utfordringer, når det gjelder livskvalitet, mestring og selvstendighet ved nedsatt funksjon.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse